Færre politiansatte varslet om kritikkverdige forhold i fjor

I fjor var det 23 varslinger om kritikkverdige forhold i politi- og lensmannsetaten. Det kommer frem i Politidirektoratets (POD) årsrapport for 2019.

Dette tilsvarer en nedgang på fire saker mot 2018, da det kom inn 27 varslinger om kritikkverdige forhold i politiet.

Advokat Birthe M. Eriksen, som er ekspert på varslingssaker, tror ikke nedgangen skyldes at forholdene har blitt bedre i politiet.

- Jeg tror bakgrunnen er en såkalt «chilling effect» som menneskerettighetsdomstolen snakker om. Det vil si at ansatte i politiet ser eksempler på hvordan varslere og kritiske ytringer blir håndtert, og at denne behandlingen har en avskrekkende effekt. Jeg er ganske sikker på det, sier hun.

Eriksen satt i det regjeringsoppnevnte Varslingsutvalget, og en rekke av hennes klienter er politivarslere.

LES OGSÅ: Varslingssaken på Hamar: Ordene bak sladden

- Redd for å si ifra

I medarbeiderundersøkelsen for 2020 i politi- og lensmannsetaten oppga 15 prosent at de var helt eller delvis uenig i påstanden om at det « på min arbeidsplass opplever jeg det som trygt å si ifra » . 10 prosent var hverken enig eller uenig. Mens de resterende var enten helt eller delvis enig i påstanden.

Nylig tok også politimester Kaare Songstad et oppgjør med ukulturen i Vest politidistrikt. En intern gransking avdekket flere tilfeller av seksuell trakassering eller manglende rolleforståelse som leder.

- Vårt største problem er at for få tør å si ifra når de blir utsatt for negative opplevelser. Dette skal vi endre, sa politimester Kaare Songstad i en pressemelding fra politidistriktet.

Politimesteren la til at politidistriktet har «garantert hendelser vi ikke vet om fordi vi har en kultur som gjør at enkelte ikke tør å si ifra».

Eriksens sier at Songstads uttalelser er illustrerende for hva flere av hennes klienter føler.

- Songstad bekreftet at det kanskje ikke er en så åpen kultur i politiet som vi trenger at det er. Det var sterkt å høre for meg, som har jobbet med flere varslingssaker i politiet. Han bekrefter den situasjonen som mine politiklienter har følt at de har støtt på når de har varslet, og det er at det er vanskelig å varsle om kritikkverdige forhold i politiet, sier hun.

Hierarkisk struktur

Advokaten peker på politiets hierarkiske struktur, som årsak til at det er vanskelig å ta opp kritikkverdige forhold i politiet.

- For å evne og drive reelle organisatorisk læring så må man også gjøre erkjennelser. Da må man ha en kultur som normaliserer det å komme med kritisk ytringer. Jeg tror ikke man i tilstrekkelig grad tar på alvor hva det krever i en organisasjon, som er veldig strengt hierarkisk oppbygget og hvor det forventes høy grad av lojalitet og hvor kulturen er veldig homogen, fortsetter Eriksen.

Hun legger til at den type trekk ved en organisasjonskultur hvor man skal operere og fungere effektivt så må man ha høy grad av lojalitet for å løse de oppgavene politiet har.

- Men når det er grunn til å reagere motsatt, så har man ikke de mekanismene ser det ut som, og den bevisstheten som er nødvendig når det er superkritisk at man ikke går i takt, avslutter hun.

Ingen signifikant nedgang

Fungerende seksjonsleder Daniel Slyngstad Billaud i Politidirektoratet, ønsker ikke å spekulere i mulige årsaker til nedgangen i antall varslinger.

- Antallet varslinger ligger omtrent i samme størrelsesordenen, og det vil alltid være variasjoner fra år til år. En nedgang på fire varslinger i 2019 er ikke signifikant nok til at vi kan trekke noen konklusjoner, sier han.

- Hva slags kritikkverdige forhold varsles det om?

- De fleste varslene omhandler saker innenfor arbeidsmiljø, ledelse, trakassering og mobbing eller brudd på etiske retningslinjer, fortsetter Slyngstad Billaud.

Han kommenterer uttalelsene fra advokat Birthe M. Eriksen på denne måten:

- Vi ønsker at alle ansatte sier ifra om uønskede hendelser og kritikkverdige forhold. Det er i mange tilfeller helt avgjørende for at forholdet skal kunne følges opp. Alle varsler blir tatt på alvor, og ingen skal utsettes for negative reaksjoner etter å ha sagt ifra, sier Slyngstad Billaud.

Han legger til at varsling oppleves ofte å være en krevende prosess for alle involverte, og at det gjelder både den som velger å si ifra, og den som er gjenstand for varslet.

- Politiet har egne rutiner for å følge opp slike varsler, og for ivaretakelse av alle involverte. Det utarbeides erfaringsrapporter etter at varslingssaker er avsluttet, hvor læringspunkter sammenfattes i en årsrapport som deles med hele etaten til å ta lærdom av. Varslinger kan i så måte bidra til en positiv utvikling for etaten i sin helhet. Politidirektoratet jobber målrettet for at flest mulig tilfeller kan håndteres i en tidligere fase. Det er bedre at kritikkverdige forhold blir avdekket og rettet opp i før det blir en mer omfattende varslingssak. Derfor oppfordrer vi alle ansatte til å ha lav terskel for å si ifra, avslutter Slyngstad Billaud.

LES OGSÅ: Oppskriften på en vilkårlig faktaundersøkelse