Politibetjenter fikk erstatning etter oppdiktet anmeldelse mot seg

I slutten av april 2023 ble politiførstebetjent Håvard og politibetjent Kristian ved Innlandet politidistrikt anmeldt til Spesialenheten for politisaker. 

En mann hevdet at politifolkene hadde utsatt ham for vold, trusler og rasisme i publikumslokalene på Hamar politistasjon. Saken ble rutinemessig oversendt til Spesialenheten, som svarte med å henlegge saken.

Bakgrunnen var at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold. Det viste videoer fra åtte overvåkingskameraer på politistasjonen.

I etterkant ble mannen tiltalt for å ha diktet opp den straffbare handlingen. Før straffesaken kom opp, ba de to politimennene om at politiadvokaten i saken også skulle fremme krav om erstatning til dem for de falske og grove anklagene mot seg.

Det mente imidlertid politiadvokaten at de ikke hadde krav på.

«Etter mitt syn er det ikke rettslig grunnlag for å fremme krav om erstatning/oppreisning etter den bestemmelse som tiltalen er tatt ut på (straffeloven § 225). Det er det offentliges interesser i at det ikke avgis uriktige anmeldelser som er vernet av denne bestemmelsen», skrev politiadvokaten i en e-post til Kristian. 

Åpenbart grunnløse

Kristian nøyde seg ikke med svaret han fikk.

«Vi mener at handlingen kan være en ulovlig æreskrenkelse etter skadeserstatningsloven, og at vi derfor kan ha rett til oppreisningserstatning. Vi ber deg derfor vurdere om det kan være grunnlag for å ta med disse sivile kravene i straffesaken», svarte politibetjenten.

I sitt svar gjentok politiadvokaten at slik tiltalen er utformet, er det ikke grunnlag for dette. Samt at ærekrenkelser ikke vært straffbare siden ny straffelov kom i 2015.

«Jeg gjør oppmerksom på at det kan foreligge anledning for dere til å klage over påtaleavgjørelsen. En evt klage sendes politidistriktet for videre forsendelse til statsadvokaten», opplyste så politiadvokaten.

Kristian var fortsatt ikke enig, og avviste at tiltalens utforming hadde betydning, ei heller at æreskrenkelser ble avkriminalisert i 2015.

«Det sentrale er vel, slik vi oppfatter det, at straffeprosessloven legger til rette for å fremme vårt sivile krav om oppreisning, fordi vårt krav «springer ut av samme handling» som straffesaken gjelder. Så blir det opp til retten å avgjøre om vi har rett til erstatning eller ikke», fortsatte politibetjenten.

Men politiadvokaten holdt på sitt, og saken ble sendt til statsadvokaten. Heller ikke her fikk politifolkene medhold. Statsadvokaten var enig med politiadvokaten.

«Slik jeg ser det, er de sivile kravene som er fremsatt åpenbart grunnløse», var hans konklusjon, med henvisning til straffeprosessloven der dette fremkommer.

Vant frem 

Da saken kom opp for Østre Innlandet tingrett i mai i fjor, måtte de to politifolkene selv prosedere kravet om erstatning. 

Det viste seg at tingretten var enig med politifolkene, men før dommen kom til det, ble hendelsesforløpet lagt frem.

Her kommer det frem at mannen var på politistasjonen i april 2023 sammen med sin samboer. De skulle hente to mobiltelefoner, som politiet hadde beslaglagt i en ransaking hjemme hos dem. 

I tillegg hadde mannen blitt innkalt til politistasjonen for å motta forkynning av dokumenter.

Politiførstebetjent Håvard hadde akkurat kommet på vakt da mannen og samboeren dukket opp. 

Han var godt kjent med mannen fra før, og ba derfor politibetjenten Kristian om bistand.

Mannens samboer ble tatt med inn på et besøksrom for utlevering av telefonene, men hun ville kun ta imot den ene, noe Håvard sa var greit. 

Da de kom ut av besøksrommet tok Håvard med seg dokumentene som skulle forkynnes, men disse nektet mannen å imot.

Mannen svarte med å skjelle ut Håvard og kalte ham for rasist. Samtidig bevegde de to seg mot hovedinngangen på politistasjonen, hvorpå mannen og Håvard endte med å gå samtidig ut av hovedinngangen.

Kristian og mannens samboer fulgte etter. Håvard forsøkte så igjen å levere mannen dokumentene som skulle forkynnes. Mannen svarte med å gå helt opp i ansiktet på ham og fortsatte å skjelle ham ut.

«Jævla idiot», «jævla rasist», «morrapuler», var noen av ordene som falt mot politiførstebetjenten, som også ble bedt om å «holde kjeft» og «stappe papirene opp i rævva si».

Før mannen og samboeren gikk, spyttet han også mot Håvard.

Den falske anmeldelsen

Kort tid etter sendte mannen en e-post til politiet, hvor han anmelde politiet for vold, trusler og tyveri av to telefoner tilhørende samboeren hans. 

Videre het det at da samboeren hans og Håvard kom ut fra besøksrommet, så presset Håvard ham og dyttet ham mot veggen uten grunn.

«Jeg har vondt i skulderen fra før. Dette gjorde at jeg ble verbalt sint og følte meg truet, oppleves som rasisme. Jeg gjentok på video at jeg tok opp samtalen av trusselen», skrev han blant annet i anmeldelsen. 

I retten gjentok mannen innholdet fra anmeldelsen. Også mannens samboer vitnet i saken om at hun hadde sett politiførstebetjenten dytte mannen tre ganger: en gang før de gikk ut av politihuset, så underveis mens de var i døra, før han så skal ha blitt dyttet utenfor politihuset.

Men etter at samboeren ble forelagt videoene fra overvåkingskameraene, endret hun forklaring til at samboeren ble dyttet to ganger. Nå het det at det skjedde på tur ut gjennom døra. Etter rettens syn var hverken mannen eller samboerens forklaringer særlig troverdige. 

«Etter rettens syn opptrådte begge polititjenestemennene eksemplarisk og forholdt seg rolig selv om mannen hadde verbale utageringer, fektet med armene, og opptrådte aggressivt ved å komme helt opp i ansiktet på Håvard. Etter Håvards vurdering ville det «ha smelt» dersom politiet på noen måte hadde latt seg provosere og forsøkt å røre mannen», heter det i dommen.

I sitatene fra retten over er mannens navn endret til «mannen», og i de tilfeller der politifolkenes etternavn er oppgitt, har vi valgt å bruke deres fornavn. 

Det gjelder også videre i saken fra sitater fra retten. Politifolkene ønsker ikke å stille opp med fullt navn av hensyn til jobbens art.

Felt av egne bevis 

Også mannens egen mobilvideo fra hendelsen ble vist frem. Denne videoen mente tingretten med all tydelighet viste at mannen opptrådte svært aggressivt.

«Retten finner ikke å grunn til å tro at Håvard var i berøring med mannen da han skrek «ikke rør meg». Det som vises på videoen i det mannen skriker dette, er at politimannen rekker fram dokumentet som skal forkynnes mot han. Retten finner ikke grunnlag for å endre ovennevnte vurdering som følge av at Håvard tok et lite steg til siden da han kom ut døra. Steget ble tatt bort fra mannen ikke mot han», heter det videre i dommen.

Det ble fra forvarers side framholdt at en berøring mellom mannen og politiførstebetjenten da de gikk gjennom døren, ble oppfattet som vold fra mannens side.

Til det poengterte dommeren at også dette fremstod som konstruert, da det ikke samsvarer med mannens opprinnelige forklaring. Videre het det at en tilfeldig berøring uansett ikke er å anse som vold.

«Det er verken trusler eller rasisme å forsøke å forkynne dokumenter, og å opplyse at de må ut å lete etter mannen for å forkynne dersom han ikke mottar dokumentene», skriver dommeren videre.

«Sett hen til mannens nag og aggresjon mot politiet, finner retten at mannen bevisst har konstruert en fortelling om at politiet har dyttet han hardt mot veggen slik at han fikk vondt. Når videoovervåkningen viser at dette ikke er riktig, foretar han en endring av sin forklaring for å tilpasse seg det videobildene viser ved å forklare seg om et dytt utenfor det videokameraene fanger opp. Retten finner at mannen bevisst konstruerer en forklaring om vold for å skade politiet. Ved å anmelde dette som politivold, har han med forsett inngitt en anklage om oppdiktet straffbar handling mot politiet», fortsatte dommeren.

Ærekrenkende 

Mannen ble dømt til fengsel i 30 dager. Så skulle retten ta stilling til om politifolkene hadde rett på erstatning. Og spørsmålet retten måtte ta stilling til var om politifolkenes rettskrav springer ut av samme forhold og om de er å anse som skadelidte.

Det ble trukket frem at mannen nevner politiet som skadevolder. Samtidig trakk retten frem at det er slik at politiet i denne sammenheng er representert ved Håvard og Kristian, noe mannen hadde bevissthet om da anmeldelsen ble innlevert.

«Retten har funnet at mannen forsettlig framsatte falsk anmeldelse om vold, trusler og rasisme foretatt av tjenestemennene som var på vakt og møtte han. Han hadde nag til polititjenestemennene fra før, særlig mot Håvard og retten finner det utvilsomt at mannen hadde som formål å skade politibetjentene ved å inngi anmeldelsen. Den eventuelle skade som polititjenestemennene ble påført springer direkte ut av mannens handling da anmeldelsen ble innlevert. Nødvendig årsakssammenheng foreligger og grunnvilkåret for å fremme kravet i straffeprosessloven er oppfylt», heter det i dommen.

Det ble også vist til at Skadeserstatningsloven også gir et erstatningsrettslig vern for ærekrenkende ytringer, og at ansvarsspørsmålet beror på en avveining av hensynet til personvernet og hensynet til ytringsfriheten.

Men at terskelen for å tilkjenne oppreisning for slike påkjenninger i forbindelse med tjenesten er høy.

«Tjenestemenn i politiet forutsettes å skulle tåle forholdsvis mye fra personer de møter på i sin jobb. Regelrett utskjelling under oppdrag er innenfor hva de må påregne. De vil også måtte være forberedt på å møte vold og trusler, og å takle rusede og aggressive personer, i sitt arbeid. I møte med mannen opptrådte polititjenestemennene forbilledlig, og forholdt seg rolig tross mannens aggressive utbrudd», fortsetter dommeren.

Videre heter det at i denne konkrete saken gikk mannen lenger enn å drive med urettmessig utskjelling.

«Beskyldningene i anmeldelsen har ikke noe forsvarlig faktisk grunnlag, de framstår rent spekulative for å ramme politibetjentene. Retten vurderer at beskyldningene i anmeldelsen er rettstridig og ærekrenkende. Anmeldelsen medførte at saken ble oversendt Spesialenheten for politisaker», kommer det også frem i dommen.

Det trekkes også frem at anmeldelser mot polititjenestemenn for vold, trusler og rasisme generelt vil kunne medføre etterforskning mot dem, tap av omdømme både i jobb og i privat sammenheng, vansker ved jobbsøknader og tap av mulighet til å få sikkerhetsklareringer.

«I tillegg vil slike anmeldelser medføre psykiske belastninger over tid for den som urettmessig utsettes for dette. Uberettigede anmeldelser av denne type vurderes alvorlig, sett hen til at polititjenestemenn ofte kan risikere å stå i en situasjon der det er ord mot ord om hva som faktisk har skjedd, og der de har begrensede muligheter til å imøtegå anmeldelsen. Det blir enda mer krevende dersom det er andre som støtter opp om innholdet i anmeldelsen, slik det var her hvor mannens samboer ikke bare støttet forklaringen hans, men også forsterket voldsbeskyldningene ved å forklare seg om mer vold enn mannen», fortsatte dommeren.

Det ble også trukket frem at det var mannens egen mobilvideo og videoer fra politistasjonen som sikret at anmeldelsen ikke medførte etterforskning av polititjenestemennene.

«Polititjenestemennene fikk imidlertid ikke opplysning om at det ikke var grunnlag for etterforskning før Spesialenhetens vedtak ble meddelt dem etter 25. mai 2024. De levde derfor i en vedvarende og belastende usikkerhet i en måned. Mannen hadde ingen gode grunner for å framsette anmeldelsen», trekkes det videre frem.

Siden saken ble avklart ganske raskt og uten etterforskning vurderer retten at oppreisningsbeløpene ikke kunne bli særlig høye.

«Retten finner også at det er grunnlag for å differensiere utmålingen mellom de to polititjenestemennene i det beskyldningene om vold var rettet direkte mot  politiførstebetjenten, selv om dette ikke framgår spesifikt i anmeldelsen. Retten har etter dette kommet til at mannen må betale oppreisning til Håvard med 10.000 kroner og til Kristian med 5 000 kroner.»

Ønsker lærdom 

I juli avviste Eidsiva lagmannsrett mannens anke. Dommen er dermed rettskraftig.

– Pengene var aldri motivet for å be om erstatning, starter Kristian med å si.

Han legger til at de som jobber operativt tidvis må stå i mange ting som er ufine.

– Men et sted må vi sette grensen for hva vi skal akseptere, og det gjorde vi her da anmeldelsen var utelukkende basert på løgn. Mannen er en kjenning av politiet og det er ikke første gang han anmelder kollegaer til Spesialenheten for ting som er, kall det åpenbart grunnløst, fortsetter han. 

– Det er nettopp fordi det kunne komme falske anklager at jeg ikke ville møte mannen alene på politistasjonen, sier Håvard.

Han har også tidligere blitt anmeldt til Spesialenheten av mannen – også da ble saken henlagt fordi den var grunnløs. 

På spørsmål fra Politiforum om hva de tenker om at politiadvokaten mente det ikke var hjemmel for at de skulle få erstatning, sier de at det må politiadvokaten svare på.

De mener statsadvokaten brukte en sterk ordlyd med å kalle erstatningskravet for grunnløst.

– Jeg tror mange hadde gitt opp å gå videre med saken, etter å ha fått et sånt avslag fra statsadvokaten. Hadde det ikke vært for at vi hadde såpass stor tro på saken vår, kunne en slik formulering vært med på at vi droppet kravet. Jeg håper statsadvokaten orienterer Riksadvokaten om dommen, sånn at man kan dra noe lærdom av dette – både hos statsadvokatene i landet og lokal påtale, sier Kristian.

Politiforum kunne i fjor fortelle om innsatsleder Vibeke Lundbekk, som ble slått minst ti ganger med knyttet neve i hodet. Det førte til at hun ble sykemeldt først helt, så delvis i flere måneder. 

Hun ba om erstatning etter å ha lest en artikkel i Politiforums jusspalte, der budskapet var at politifolk som har blitt utsatt for vold i tjeneste alltid burde kreve oppreisning for skader og andre ulemper de har blitt påført.

I likhet med Lundbekk rådførte Håvard og Kristian seg med ekstern juridisk hjelp.

– Hva tenker dere om at det er dere som må gjøre jobben, og at erstatningskrav til politifolk ikke er en ren rutine i slike saker?

– Vi kan jo håpe at saken gjør at man begynner å tenke i de baner. For dommen viser at mulighetene ligger der, og at det er grense for hva vi skal finne oss i av falske anklager. Det kan også være forebyggende opp mot personer som anmelder tjenestemenn ofte og grunnløst. Kanskje har det en annen type effekt når man får et økonomisk krav mot seg, og at det fører til at man tenker seg om før man slenger ut usanne påstander om politifolk, sier Håvard.

Kristian trekker frem at dersom slike saker blir stående som enten «ord mot ord», eller hvis  Spesialenheten henlegger saken «på bevisets stiling», kan det få konsekvenser for deres karrieremuligheter videre i politiet.

De sier det gikk greit å prosedere egen sak, men at det hadde vært betryggende og til god hjelp om aktor hadde fronten saken deres. 

Avslutningsvis skryter de av aktors jobb under straffesaken.

– Henvendelsen foranlediger ingen nærmere kommentar fra påtalemyndigheten, er alt politiadvokaten vil si om saken. 

Mens Hedmark og Oppland statsadvokatembeter opplyser i en e-post at statsadvokaten ikke har mulighet til å besvare spørsmålene våre på nåværende tidspunkt, da han er opptatt i retten.

Det har ikke lykkes Politiforum å få en kommentar fra gjerningsmannen via hans forsvarer.