Antallet politiårsverk i distriktene fortsetter å synke

For femte måned på rad faller antallet politistillinger i politidistriktene.

Det viser politiets egen bemanningstaistikk.

Mens antallet politiårsverk utgjorde 10.242 ved utgangen av januar i år, var antallet redusert med 255 årsverk ved utgangen av mai (9987,7).

Samtidig var det «bare» ansatt 4002 sivile ved årsstart, mot 4035 ved utgangen av mai.

Oslo på topp

Det er i Oslo politidistrikt at flest politistillinger har falt bort.

Her har antallet blitt redusert med 64 årsverk.

«Også Oslo politidistrikt opplever tøffere økonomiske tider, og har innført en delvis ansettelsesstopp. Det ble gjort nyansettelser høsten 2022 på grunn av forventet turnover blant politiansatte, som gjorde at antall politistillinger ved inngangen til 2023 var høyere enn det normalt sett ville vært», skriver fungerende HR-direktør May Kristin Fønnebø i Oslo politidistrikt i en e-post-

Videre viser hun til at politidistriktet har cirka 3400 ansatte, og at en viss variasjon i antall ansatte i denne størrelsesorden vil være naturlig, som følge av at ansatte søker seg videre til andre stillinger i andre distrikter eller utenfor etaten.

Det er også i Oslo at antallet sivile stillinger har økt mest, med 35 flere sivile årsverk.

«Økningen i sivilt ansatte skyldes i stor grad økt satsning på pass og id, samt at krigen i Ukraina har ført med seg økt antall flyktninger til Norge og gitt behov for økt antall sivilt ansatte i utlendingsforvaltningen. Politidistriktet har mottatt øremerkede midler til begge disse opptrappingene», skriver Fønnebø avslutningsvis.

Vil ikke svare

Politiforum har også bedt justisminister Emilie Enger Mehl om å kommentere saken.

I en e-post fra kommunikasjonsavdelingen i Justisdepartementet skriver statssekretær Geir Indrefjord:

«Politiet er blitt styrket under denne regjeringen. Da vi tiltrådte var noe av det første vi gjorde å øke politibudsjettet med 200 millioner kroner i budsjettet for 2022. I revidert budsjett i år styrker vi politiet med ytterligere 550 mill. kroner, noe som er den største prioriteringen av politiet i et revidert budsjett vi kjenner til», skriver han.

Videre mener han det ikke er noen nyhet at antallet årsverk i politiet går ned gjennom året.

«Det er fordi politiet typisk ansetter om sommeren (pga. avgangskullene fra Politihøgskolen), mens det skjer en gradvis avskalling i løpet av året. Måler man årsverksantallet samme måned ett år mot samme måned et annet år, får man et mer korrekt bilde», skriver han videre uten å svare på Politiforums spørsmål.

Politiforum tar Indrefjord på ordet, og sender det følgende oppfølgingsspørsmålet på mail.

«Hvis du sammenligner antallet politiårsverk i mai 2022 mot mai 2023, viser tallene at det er færre politifolk i år mot i fjor (9.999 politiårsverk i mai 2022 mot 9988 i mai i år). Økningen i totalt antall årsverk i politidistriktene skyldes at antallet sivile stillinger øker (86 årsverk mer enn samme periode i fjor), og påtale (68 årsverk mer enn mai i fjor). Har Indrefjord en kommentar til at antallet politiårsverk faller?».

«Det er vanskelig å forstå hva du ber meg kommentere», mener Indrefjord nå.

Han viser til at det jobber over 19.000 ansatte i politiet, og at en endring på 11 personer, er langt under en promille av dette.

« 31.05.2023 var det 14 953,6 årsverk i politidistriktene. Det er 142,1 årsverk mer enn i fjor (31.05.2022), 565,3 årsverk mer enn før regjeringsskiftet (31.05.2021) og 3162,2 årsverk mer enn for ti år siden (31.05.2013). Dette er hovedbildet. Så vil det selvsagt være variasjoner mellom avdelinger, seksjoner, måneder mv. Det er helt naturlig og endrer ikke hovedbildet», skriver han avslutningsvis.