Budsjettkrisen i politiet: Kan måtte kutte over 500 stillinger i politidistriktene

Denne artikkelen gikk i trykken onsdag 19. april, og kommer i neste utgave av Politiforum. I mellomtiden har vi fått oppdaterte tall for Oslo politidistrikt. Nedbemanningstallene i denne artikkelen er derfor høyere enn i papirutgaven.

Første fredagskveld etter påske ringer en rekke personer inn til operasjonssentralen i Vest politidistrikt. De er sjokkerte vitner til et slagsmål utendørs mellom minst fire personer i Nygårdsgaten i Bergen sentrum. Vitnene observerer både jernrør og en skarp gjenstand.

Store bevæpnede politistyrker rykker derfor ut på oppdraget.

Den første politipatruljen på åstedet blir møtt av to menn i 20-årene med stikkskader. De oppsøker politipatruljen selv, som svarer med å kjøre dem begge direkte til akuttmottaket på Haukeland universitetssjukehus.

Et større område blir avsperret. Samtidig avhører politiet vitner, og søker etter involverte med både politihund og tjenestepersoner i området.

Rett før midnatt pågripes to menn i en leilighet i forbindelse med saken. I etterkant blir den ene siktet for drapsforsøk og den andre for kroppsskade.

Innledningen betegner politiet overfor Bergensavisen som en «kritisk fase». Bakgrunnen er at politiet ikke har kontroll på de involverte.

Er bekymret

Bare hell i uhell gjør at ikke flere andre større hendelser skjer den samme kvelden og natta i Bergen sentrum. Hadde det vært tilfelle, er det ikke sikkert at politiet i Norges nest største by hadde hatt mannskaper nok til å rykke ut.

Det sørger stramt politibudsjett for. Bare i år skal Vest politidistrikt redusere kostnadene med flere titalls millioner kroner.

Det bekymrer Stian Torstensrud, som er tillitsvalgt for seksjon patrulje, forebyggende og generell etterforskning på Geografisk driftsenhet (GDE) Bergen. Han jobber på patrulje i Bergen sentrum.

– På patrulje i vårt GDE har vi en grunnbemanning som etter mitt syn ikke står i stil med de forventninger som publikum har til politiet, eller som tar høyde for å håndtere hendelser som man må kunne forvente at et politi i Norges nest største by har, sier han.

Torstensrud trekker frem at oppgavene til politipatruljene bare har økt med årene, og at forventningene til hva de skal rekke i løpet av vakta bare blir høyere.

– Samtidig har bemanningen bare blitt lavere. Jeg opplever at det på enkelte vakter er svært hektisk, så hektisk at vi ofte ikke har anledning til å ta spisepauser, sier han.

Torstensrud forteller at patruljene har blitt veldig hendelsesstyrte, og ikke lenger har anledning til å oppsøke problemområder uten at det foreligger et konkret oppdrag. Dermed opplever han at patruljen ikke lenger ligger i forkant av hendelsene.

– Vi har også eksempler på episoder politiet ikke har hatt kapasitet til å rykke ut på, men som politiet absolutt burde ha håndtert. Det er saker som publikum har en klar forventning til at politiet skal prioritere, men som vi ikke har kapasitet til, nettopp fordi det har ikke vært nok folk på jobb, fortsetter han.

- Går utover motivasjonen

Denne type hendelser skjer spesielt på natt eller i helg.

– Vi er da på et minimum av den bemanningen vi bør ha. Da vil én hendelse, som for eksempel en person som er observert med en farlig gjenstand, oppta så mange patruljer at vi ikke har restkapasitet til å håndtere en hendelse nummer to av noe som er litt utover normalen. Vi ser det for så vidt også på andre hendelser, at vi ikke har anledning til å håndtere to ting samtidig, forteller Torstensrud.

– Hvordan påvirkes dere av dette?

– Det er mye det ikke er rom for len­ger. Man blir pålagt mange prioriterte oppgaver som patruljen ikke er dimen­sjonert for. Dette går ut over motivasjo­nen til mannskapene, sier han.

Torstensrud forteller også at det er et stort press på tjenestelistene.

– Arbeidsgiver tjenesteplanlegger hver enkelt tjenesteperson inn på ste­der i turnusen – ofte mot tjenesteper­soners vilje. Det er lite fleksibilitet. Jeg opplever at vi har en beredskap som legger opp til at ansatte jobber overtid. Arbeidsgiver er helt avhengig av at an­satte jobber overtid for å utføre oppga­vene vi er satt til å løse, særlig på natt og i helg. Det er mindre rom for å få fri, fordi det rett og slett ikke er nok folk. Bemanningen er rett og slett for lav. Med en gang det oppstår hendelser som går utover det ordinære, er man helt av­hengig av at folk svarer og kommer på kort tid for å gjøre oppgavene som kre­ves, fortsetter han.

– Hva frykter du at vil skje dersom den økonomiske situasjonen ikke bedres?

– Det ene er HMS-perspektivet for mannskapet, for man risikerer at man ikke får nok bistand eller patruljer til å gjennomføre oppdragene trygt og sik­kert for mannskapene. I tillegg mener jeg at publikum ikke får den polititje­nesten de har krav på og forventer, sva­rer Torstensrud.

Må prioritere bort

Han får støtte fra politibetjent Eirik Sortland, som er plasstillitsvalgt ved Bergen sentrum politistasjon. Sortland har de overordnede tillitsvalgtoppgave­ne innen generell etterforskning, vold, sedelighet, innsatsledelse, patrulje og forebygging.

– Vi ser at over tid så har en kuttet langt inn til beinet på alt som ikke må­les og alt som ikke er kritisk prioritert. Det er tydelig at ressursene ikke står i stil med arbeidsoppgavene. Veldig mye av ar­beidstiden går nå rett og slett til å priori­tere bort hva vi ikke skal gjøre. Da er det veldig mange tunge og vanskelige avgjø­relser som må tas på alle nivåer i organi­sasjonen, forteller han.

Det skjer også innen politiets høyest prioriterte arbeidsoppgaver, som etter­forskning av overgrep mot barn.

– Vi må prioritere bort saker, også saker som jeg tror samfunnet hadde forventet at politiet etterforsket, fortsetter Sortland.

Han trekker frem at de store hendelse­ne gjerne skjer utenfor normal kontortid.

– Før politireformen hadde vi en døg­nåpen kriminalvakt. I dag har vi en poli­tivakt som er åpen på dagtid. Felles straf­fesaksinntak (FSI) som ved opprettelsen var døgnbemannet og skulle gi etterfor­skingsledelse og etterforskingsstøtte, er i dag også kuttet, og er heller ikke døgnbe­mannet, sier han.

Sortland fortsetter:

– Det tar veldig lang tid før en får påfyll i form av etterforskningsstøtte, og det å hente inn folk på overtid på nattestid er jo ikke mulig. Når en ikke har etterfors­kningsledelse på jobb, er det klart at det er naturlig å tenke at det vil gå utover kva­liteten på etterforskningen i initialfasen. Får du en større hendelse der du må sette etterforsknings- og etterretnings-KO, er det ressurser som ikke er til tjeneste, så politiet er i stor grad bakpå, og agerer ikke tidsnok til å fange opp de som står bak el­ler eventuelt planlegger nye hendelser.

I løpet av hans ti år på patrulje i Ber­gen sentrum, har det skjedd enormt mye i forbindelse med hendelser i Europa og i Norge, som blant annet terror og endret trusselbilde.

– De store hendelsene har stått i kø. Det er ikke lille trygge Norge lenger. Oppdra­gene har etter mitt skjønn blitt grovere, og samfunnets krav til politiets respons og kvalitet har blitt betydelig høyere. Det gjør at oppdragene kan ta lengre tid og et­terarbeidet etter oppdragene tar lengre tid. Ressursene har ikke hengt med på den utviklingen der, sier Sortland.

Må kutte 10 prosent

Kutt i stillinger blir det også trolig ved GDE Sogn og Fjordane i Vest politidis­trikt.

– Det er ti til tolv stillinger som vi må holde ledige ut året hvis vi skal klare å oppfylle budsjettet, starter tillitsvalgt Kristine Skilbrei med å si.

– Det utgjør for GDE Sogn og Fjordane sin del 10 prosent av stillingene. Det er ganske betydelig hvis det blir en realitet. Per i dag er ingen stillinger ledige, for det er ingen som har sluttet, men fra mai av vet vi at det blir holdt to stillinger ledig på ubestemt tid. Også er det folk som er ute i permisjon i forbindelse med svangerskap. Deres stillinger blir holdt ledig, og vi får ingen midlertidig ansatte inn for dem, sier hun.

– 10 prosent av de ansatte, hvis det blir en realitet, hvordan vil det påvirke dere?

– Det blir mer jobb på de som er igjen i jobb. Også må vi faktisk se, hvis det blir 10 prosent færre, om vi i det hele tatt klarer å opprettholde den minimumsbemannin­gen det er bestemt at vi skal ha. Det blir en vanskelig kabal med færre folk. Det er også snakk om at vi må kutte ned på overtidsbruken, men en konsekvens av at vi blir færre ansatte, er jo at overtiden går opp på de som er igjen. Det er en post som er vanskelig å kutte ned på med færre folk. Vi er jo hendelsesstyrte, fortsetter Skilbrei.

Hun frykter at dette på sikt vil gå ut­ over polititjenestene.

– Det vil gå utover tjenesten når folk ringer inn og trenger hjelp. Da må det prioriteres hva som er viktigst, fordi det bare er et visst antall folk på patrulje eller på etterforskning. Og flere saker kan bli henlagt på grunn av kapasitet. Det er kon­sekvenser som kan komme, sier Skilbrei.

Heller ikke bemanningen ved GDE Hordaland, som dekker kommunene rundt Bergen, er noe å rope hurra for.

– Vi ligger på 0,6-0,7 politi per tusen innbyggere i GDE Hordaland. Noen om­råder har vi bare lagt brakk. Vi er ikke der ute lenger, med mindre det er helt krise og det er rolig i byen, forteller tillitsvalgt Ole Kristoffer Tveiten i GDE Hordaland.

Bakgrunnen for at justis- og bered­skapsminister Emilie Enger Mehl nå vil ha ny politistasjon på Hosteland, er nett­opp at politiet ikke rykker ut til dette om­rådet.

– Det var en mann som drapstruet en saksbehandler i kommunen. Kommunen stengte ned rådhuset samme dag. Denne mannen ble avhørt på telefon. I enhver annen kommune hadde han blitt satt i ar­resten og blitt avhørt på politihuset, sier Tveiten.

Legges ned

Nylig kunne også avisene i Bergen melde at trafikkseksjonen i Vest legges ned. Det får konsekvenser for de ni ansatte på sek­sjonen.

– Fra 14. august må vi jobbe et annet sted. Det er ingen faglige grunner til dette. Motivet er dårlig økonomi. Det er kun det vi har fått beskjed om, sier tillitsvalgt Pål Inge Iversen på trafikkseksjonen.

– Hvilke konsekvenser får det for Vest politidistrikt at trafikseksjonen legges ned?

– Det er vi som har fokus på trafikk i Bergen-området. Du har UP, men de er mer i distriktet. I vår GDE står vi for 98 prosent av alle reaksjonene. Dette skal nå overtas av patruljeseksjonen, og det vet vi av erfaring ikke vil bli fulgt opp. De er presset nok sånn som det er, sier han.

Iversen understreker at dette vil få sto­re konsekvenser.

– Det vil gå utover trafikkarbeidet og sikkerhetsarbeidet. Motorsykler i trafikk­bildet vil forsvinne fra Bergen, Norges nest største by. Dette er en nasjonal be­søksby, men nå må de klare seg uten vår kompetanse, fortsetter han.

Beslutningen ble ikke tatt imot med åpne armer.

– Vi gikk ned for telling. Vi er veldig lei oss. Jeg har kjempet hele veien for at vi skal bestå. Det er ikke så viktig hvor jeg skal jobbe, men jeg har kjempet for at trafikkseksjonen skal bestå, men det to­get har nå gått. Vi forstår det bare ikke, og heller ikke hvordan det ikke kan være penger til å drifte fem politimotorsyklis­ter i Norges nest største by. Det er for meg helt uforståelig, fortsetter han.

Iversen understreker at det nå er et helt fagmiljø som blir borte.

– Når dette fagmiljøet forsvinner, blir det veldig, veldig vanskelig å få det opp og gå igjen, hvis det skulle bli aktuelt. Vi som jobber her er dedikerte til trafikk og motorsykkelkjøring, jeg ser vanskelig at det skal kunne restarte igjen på et senere tidspunkt, fortsetter han.

– Dere har en preventiv effekt også?

– Politibiler har ikke samme fremkom­melighet som vi har. Vi blir også brukt mye under leteaksjoner. Det er mye fjell i Bergen, og grusstier som vi kommer frem på, men ikke bilene. Der mister de også ressurser, sier Iversen.

Annus horribilis

Et fryktelig økonomisk år er hva norsk po­liti kan ha i vente. En prognose etter årets tre første måneder, viser at politidistrik­tene selv anslår å få et merforbruk på 470 millioner kroner for inneværende år.

Legger vi lønnsutgifter per utførte års­verk i politietaten til grunn, som for i fjor var 959.254 kroner, tilsvarer det et kutt på 490 stillinger. Dette anslaget er forsiktig.

I etterkant av at denne artikkelen gikk i trykken, kunne Politiforum fortelle at det bare i Oslo er snakk om 218 stillinger.

Dermed kan politidistriktene ende opp med å måtte kutte hele 552 stillinger for å gå i balanse. Se bildeserien til venstre for hvor­dan dette slår ut i politidistriktene.

I tillegg kommer prognosen fra de øv­rige enhetene i politietaten, som viser et innmeldt merforbruk på 259 millioner kroner. Dermed kan politietaten gå med 729 millioner kroner totalt i merforbruk i år. Det tilsvarer om lag tre prosent av driftsrammen til politiet.

– Min jobb er å være bekymret, enten vi bruker for mye eller for lite penger. Så for min del er dette helt åpenbart en kilde til bekymring, sier Roger Bjerke.

Han er leder for styringsavdelingen i Politidirektoratet (POD).

– Samtidig vet jeg at prognosearbeidet er litt usikkert så tidlig på året. Dette er tall etter første kvartal. Men det begynner å tegne seg en trend som vi egentlig har vært klar over, sier Bjerke.

Han legger til at politiet som etat har hatt for høy fart inn i 2023.

– Det som blir viktig for oss nå videre er å gå i dialog med hver enkelt enhet i eta­ten. Det er viktig for oss å ettergå progno­sene for å se hvor godt hold det er i dem, og eventuelt se på hvilke tiltak de tenker å iverksette for å komme i budsjettbalanse. Som etat er vi avhengig av å ikke bruke for mye penger heller, fortsetter han.

Bjerke ønsker ikke å kommentere si­tuasjoner i enkeltdistrikter.

Politimesterne må svare for de prio­riteringene de gjør. Jeg synes det står enorm respekt av de politifolkene vi har, som gjør en fantastisk jobb hver eneste dag. Det er bare å ta av seg hatten for dem. Det vi i POD er opptatt av er at man klarer å ivareta HMS-perspektivet og hver en­kelt medarbeider i det daglige, slik at ikke belastningen blir for stor på enkeltperso­ner, sier han.

– Hvordan skal politiet løse arbeids­oppgavene, som det bare blir flere av, med færre ansatte?

– Norsk politi har en bred oppgave­portefølje. Det gjør det krevende å ha full måloppnåelse på alle områder samtidig. Jeg har full respekt og tillit til de priori­teringer som politimesterne gjør for sitt distrikt. Så er jeg klar over at det medfø­rer eller vil medføre at vi ikke kommer til å ha full måloppnåelse på alle områder samtidig. Det er et av de forholdene vi er i dialog med Justis- og beredskapsdepar­tementet om. Vi prøver å varsle og være tydelig på hvilke områder som må priori­teres og hvilke konsekvenser de priorite­ringene vil ha for de andre områdene, sier Bjerke.

Begrenset hvor lenge det går

Ørjan Hjortland, forbundsnestleder i Po­litiets Fellesforbund (PF), sier at politiet ikke klarer å drifte og utvikle norsk po­liti med dagens budsjett. Hjortland, som inntil i fjor var lokallagsleder i PF Vest, får stadig tilbakemelding fra politiansatte som forteller om kriser som den nye hver­dagen.

– Det er begrenset hvor lenge dette går. Politifolk har alltid vært på tilbudssi­den. De stiller opp og gjør det de kan for publikum, men det er begrenset hvor len­ge de kan brenne eget krutt på denne må­ten. Vi får tilbakemeldinger på fra ledere ute i politidistriktene at det er vanskelig å få ansatte til å ta på seg overtidsvakter. De ansatte er mettet og slitne, og det er bekymringsfullt, sier han.

Hjortland beskriver politibudsjettet som alvorlig stramt. Han trekker frem at politiet er pålagt effektivisering og omdis­poneringer på til sammen 242 millioner kroner i år.

I tillegg viser tilbakemeldinger PF har fått fra sine tillitsvalgte, at rammen er redusert med 847 millioner kroner ute i politi-Norge.

– Når vi vet at 82 prosent av budsjettene i politidistriktene går til personellkostna­der, og den resterende potten fordeler seg til kostnader til eiendom og investeringer, gir svaret seg selv. Den eneste måten po­litiet kan redusere kostnader på, er ved å redusere antall stillinger, fortsetter han.

Hjortland trekker frem at det bare i lø­pet av årets to første måneder er registrert en nedgang på nær 160 politiårsverk.

– Konsekvensene blir at publikum ikke vil oppleve et tilgjengelig politi, og mye av tjenesten til publikum vil bli svært redusert og svekket. Trafikktjenesten i Vest legges ned. I Oslo reduseres inves­teringsbudsjettet betraktelig, og planen om å skifte ut mye av bilparken, utsettes. I tillegg reduseres sjøtjenestens aktivitet betydelig i flere distrikter, sier han.

Dårligste budsjett siden 2005

Tilbake i Vest politidistrikt er heller ikke ledelsen i distriktet fornøyd med budsjet­tet.

– Overordnet er jeg bekymret for øko­nomisituasjonen i Vest politidistrikt for både 2023 og årene fremover, sier Katrine Stura.

Hun er leder stab for virksomhetssty­ring i distriktet.

– Våre høye kostander, kombinert med lavere tildelinger i år, gjør situasjonen krevende. Vi må redusere antall ansatte, men oppgavene som må løses består. In­gen skal miste jobben, men det er ikke alle avganger som blir erstattet. Dermed opp­når vi ikke kostnadsreduksjon tidsnok, og ser for oss å dra med oss et overforbruk også inn i 2024. Vi må jobbe mye med hvordan vi kan løse samfunnsoppdraget med færre ansatte fremover. Vi må priori­tere hardere, og kanskje fire på kvaliteten på noen felt, fortsetter hun.

Arne Johannessen sier årets budsjett er det dårligste siden 2005. Han er tidligere mangeårig PF-leder og politisjef for GDE Sogn og Fjordane, og er nå visepolitimes­ter i Vest politidistrikt.

– Jeg anerkjenner de ansattes frustra­sjon, som kjenner dette på kroppen. For det er ingen tvil om at en presset bud­sjettsituasjon går utover de ansatte, men det går også ut over prioriterte oppgaver. Det er helt umulig å ta sånne nedbeman­ningsgrep som en nå må gjøre, uten at det merkes, sier han.

Johannessen karakteriserer situasjo­nen som «forferdelig synd».

– Vi som ledere står i et dilemma: Vi må forholde oss lojalt til de pengene vi får, samtidig er det viktig at også ledere får frem hvilke konsekvenser så stramme budsjetter får, sier han.

Han beskriver budsjettet som dramatisk.

– Det er veldig lenge si­den det har vært mer behov for polititjenester og sat­sing på politiet enn akkurat nå. Det er nok å se på den internasjonale situasjonen, med krig i Europa og poli­tiets egen trusselvurdering, så ser en jo behovet, sier Jo­hannessen.

Han trekker frem at også lokalsamfunnet roper etter mer synlig politi.

– Summen av dette viser at det er et behov for en kraftig satsing på politiet og ikke nedbygging av politikraft, sånn som skjer nå, sier han.

At ansatte slutter frivillig, vil ikke være nok for å få budsjettet til å gå i balanse, sier Johannessen.

– Selv med dette tiltaket vil vi få over­skridelser på budsjettet, for det slutter ikke nok folk. Jeg opplever at det er min­dre turnover nå enn normalt, for nå er det heller ingen andre politidistrikter som ly­ser ut stillinger og ansetter. I GDE Sogn og Fjordane har du en politibemanning på 1,1 politi per tusen innbyggere, så det sier seg selv at å kutte ti til tolv politistillinger der, er rimelig dramatisk, sier han.

Ser til Forsvaret

Johannessen mener det er «utrolig» kre­vende kommunikasjon å få politikere til å forstå hvorfor politiet er i den situasjonen de nå står i. Særlig etter at politiet år etter år har blitt erklært budsjettvinnere.

– Handlingsrommet har bare blitt min­dre, og detaljstyringen større. Hvis du sammenligner med andre, store offentlige etater, har politiet ekstremt lite penger til utvikling og investering. Vi er helt bakpå, og det mener jeg er svært alvorlig i den situasjonen vi nå står. Det er dyrt å være fattig. Når alle politimestere må ta ned stillinger er det det ikke lett å samtidig drive med nyutvikling i politiet, fortsetter Johannessen.

Han legger til at det aldri har skjedd at politiet har fått ekstrabevilgninger for å ta et teknologiløft, slik som Nav, Skatteeta­ten og Forsvaret har fått. Nettopp Forsva­ret, ser Johannessen hen til.

– Hvis politiet hadde hatt et eget inves­teringsbudsjett, slik som Forsvaret har, hadde vi hatt en helt annen økonomisk forutsigbarhet og langsiktighet til å drive på. Nå konkurrerer stillinger med inves­teringer. Da taper teknologien, særlig sett i lys av at vi også har hatt et krav om å nå målet om to per tusen de siste årene, fort­setter han.

– Hvorfor får Forsvaret det til og ikke politiet?

– Forsvaret har over tid vært mye bedre strateger enn hva politiet har vært, og fått frem konsekvensen av dårlige budsjetter. Veldig ofte er politiets kommentar til dår­lig budsjett «Ja det er et stramt budsjett, men det løser vi». Mens Forsvarets stra­tegi er å synliggjøre hvilke konsekvenser det får, som antall fregatter som da må ligge til kai. Jeg merker meg også at de er gode på strategisk å peke på det som kanskje treffer poli­tisk. Her har politiet mye å lære, og bør være enda tydeligere på hva det betyr for samfunnsoppdraget, avslutter Johannessen.

Vil fortsette å styrke politiet

Statssekretær Geir Indre­fjord i Justis- og bered­skapsdepartementet viser til at prisveksten har vært høyere enn forventet, noe som utfordrer budsjettene til flere statlige virksomheter.

«Normalt kompenseres ikke slike for­ventningsavvik. AP-Senterpartiet-regje­ringen er imidlertid opptatt av et godt og forutsigbart offentlig tjenestetilbud og varslet derfor allerede 3. februar at vi i for­bindelse med revidert nasjonalbudsjett vil fremme forslag til Stortinget om pris- og lønnsjustering av statsbudsjettet basert på oppdaterte anslag. Hensikten med å varsle om dette da var å redusere usikkerheten for virksomhetene slik at de kan planlegge året på en god måte», skriver Indrefjord i en e-post til Politiforum.

Han legger til at politiet har blitt styr­ket under sittende regjering.

«Da vi tiltrådte ble politiet blant annet styrket med 200 millioner kroner i bud­sjettet for 2022. I årets budsjett priorite­rer vi å bruke ressurser på bedre lokale polititjenester og beredskap, og mindre på sentral administrasjon og konsulenter. Det gjør vi for å sikre folks trygghet i hele Norge. Det er Politidirektoratet som for­deler midler mellom politidistrikt og sær­organ, og det er politimesteren i det en­kelte politidistrikt som har ansvaret for å disponere ressursene effektivt og etter behov. Jeg har tiltro til at politimestrene gjør de prioriteringene som er best for sitt distrikt», fortsetter han i e-posten.

Videre skriver statssekretæren at det at politiet har fått betydelige styrkinger siden regjeringsskiftet gjør at politiet står sterkere i de krevende tidene enn de el­lers ville ha gjort.

«Høyre foreslo til sammenligning i sitt alternative statsbudsjett å kutte i po­litiet med om lag 380 millioner kro­ner. AP-Senterparti-regjeringen vil fortsette å styrke politiet, blant annet kommer vi til å legge frem en lokalpo­litiplan i 2023, en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet og en opptrap­pingsplan for vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Regje­ringen legger frem sitt forslag til revi­dert nasjonalbudsjett 11. mai», skriver Indrefjord.