Politidistriktene har 243 færre politifolk nå enn ved regjeringsskiftet

10.397 politiårsverk i de 12 politidistriktene. Det var status ved utgangen av september 2021, måneden da Jonas Gahr Støre ble stemt inn i statsministerboligen.

Ved utgangen av mars i år, var tallet sunket til 10.154 politiårsverk i distriktene - 243 færre enn da Erna Solbergs regjering gikk av.

Det viser Politidirektoratets offisielle bemanningstall.

– Den positive utviklingen i politiet har snudd etter regjeringsskiftet, slår Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland fast.

– Det kan være flere grunner til det, men det står uansett i sterk kontrast til det regjeringspartiene lovde i valgkampen. Vi ser at dette påvirker politiets arbeid. er kreves det tydelig politisk ledelse. Vi frykter at regjeringen er i ferd med å reversere politireformen, fortsetter han.

– Betydelig økning siden mars 2021

Justiskomiteens leder, Per-Willy Amundsen (Frp), mener dette viser at regjeringen gjør norsk politi dårligere rustet til å løse samfunnsoppdraget.

– At regjeringen velger å nedprioritere politiet i en tid hvor landet står i en sårbar sikkerhetspolitisk situasjon, hvor vold og våpenbruk øker, viser at justisminister Mehl ikke tar folks trygghet og sikkerhet på tilstrekkelig alvor, sier han.

Dette er en beskrivelse statssekretær Geir Indrefjord (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet er helt uenig i.

– Politiet har blitt styrket under denne regjeringen. Siden regjeringsskiftet er politiets driftsbudsjett økt med 215 millioner kroner. Antall politiårsverk i politidistriktene var 10.154 per 31. mars 2023. Det er også en betydelig økning siden både 31. mars 2022 (10.106 årsverk) og 31. mars 2021 (9765 årsverk). Det er for øvrig naturlig at det er variasjoner gjennom året, sier han.

SE UTVIKLING FOR HVERT ENKELT POLITIDISTRIKT NEDERST I SAKEN

Peker på flere faktorer

Indrefjord peker på flere faktorer som kan være årsak til dette, som blant annet budsjettstyring og naturlig avgang.

– I tillegg forekommer det av og til strukturelle endringer som bidrar til at antall årsverk i ulike distrikter endrer seg. Blant annet ble en del årsverk overført fra Oslo politidistrikt til PST i forbindelse med at PST tok over styringen av Den kongelige politieskorte i januar 2022.

Til tross for dette, er Oslo politidistrikt ett av fire politidistrikter - sammen med Agder, Vest og Troms - som har flere politiansatte nå enn i september 2021.

Fredag forrige uke kunne imidlertid Politiforum melde at Oslo-politiet risikerer å måtte nedbemanne med over 200 årsverk for å få budsjettet til å gå i balanse i 2023.

– Pengene må på bordet

Tidligere i år uttalte også avdelingsdirektør Roger Bjerke til Politiforum at han fryktet bemmanningskutt i politiet i år, på grunn av en stram økonomisk situasjon.

Ute i politiet pekes det på at inflasjon og prisvekst har bidratt til at det bare i løpet av årets første kvartal har blitt 184 færre politiårsverk i distriktene, sammenlignet med status ved utgangen av 2022.

Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland mener det første som må gjøres, er å bruke pengene riktig.

– Midt oppi dette velger regjeringen å etablere nye politikontorer. Det vil gjøre det vanskeligere å løse andre oppgaver. I tillegg må regjeringen tåle kritikk for at man ikke tok inn over seg forventet pris- og lønnsvekst da budsjettet ble lagt frem. Dette forventer vi ordnes i revidert budsjett, sier han, og får støtte fra Frps Amundsen.

– Pengene må på bordet, enkelt og greit. Frp har finansiert politiet med 250 millioner kroner mer i vårt alternative statsbudsjett, og vi står klare til å legge en betydelig sum penger på bordet i revidert nasjonalbudsjett, sier han.

Lover betydelig forbedret økonomisk situasjon

Statssekretær Indrefjord uttrykker også forståelse for den krevende økonomiske situasjonen.

– Det er riktig at prisveksten har vært høyere enn forventet, noe som utfordrer budsjettene til flere statlige virksomheter. Regjeringen er veldig oppmerksom på dette og har stor forståelse for at det er krevende for mange offentlige virksomheter nå, sier han.

Regjeringen lover at de i revidert budsjett den 11. mai vil gjøre justeringer som også kommer politiet til gode.

– Prisvekstkompensasjonen vil betydelig forbedre den økonomiske situasjonen i politiet, slår Indrefjord fast.

Han peker også på hva Høyre foreslo i sitt alternative statsbusjett.

– Høyre foreslo til sammenligning i sitt alternative statsbudsjett å kutte i politiet med om lag 380 millioner kroner. Politiet skal være svært glad for at Høyre ikke fikk flertall for sine politikutt, understreker Indrefjord.

En del av løsningen

Statssekretæren sier regjeringen ønsker å styrke politiet både gjennom en lokalpolitiplan, en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet og en opptrappingsplan for vold og overgrep mot barn i nære relasjoner.

– Regjeringen ønsker levende og trygge lokalsamfunn over hele landet. Da må vi ha politi, tjenester og arbeidsplasser over hele landet. Nye polititjenestesteder er en del av løsningen, mener han.

Høyres Stensland mener politiet «over tid har fått for kort planleggingshorisont».

– Vi ser på alternative budsjettmodeller og mer langsiktige planer for politiet. Vi må være tydelige på politiets oppdrag, men i mindre grad styre hvordan det skal løses, sier han.