Bjørnland: - Viktig å utrede behovet for en form for kvitteringsordning

Politidirektør Benedicte Bjørnland tok blant annet opp temaet tillit da hun talte for Politiets Fellesforbunds landsmøte. Blant temaene hun tok opp, og som hun mener har en tillitsdimensjon i seg, er politiets bruk av inngrepshjemler.

- Brevet fra Riksadvokaten 9. april var en innskjerping i hva man kan bruke av tvangsmidler i møte med personer som mistenkes for bruk og besittelse av narkotika, sa Bjørnland.

Hun viste til at Statsadvokatene har kommet med sine rapporter, og at hun har sett på disse.

- Jeg ser at det i utgangspunktet er mye som er veldig bra. Man har terskelforståelse, og det er notoritet. Man bruker de hjemlene man har, og det er ikke uforholdsmessig, sier Bjørnland, som også nevnte at det kunne være uklart med beslutningskompetanse i noen av sakene, og at Riksadvokaten vil komme med en rapport.

- Der vi er ute med våre inngrepshjemler må det være notoritet, etterprøvbarhet og vi må ha tilstrekkelig kompetanse til å vite med hvilken hjemmel vi opererer nå. Det har vært viktig for meg, og derfor kom vi ut med noen føringer om dette, sier Bjørnland, fra talerstolen.

LES OGSÅ: Vil se på løsninger knyttet til politiets kontroller

- Betydelig tillitsfunksjon

Hun la også til at de jobber med å rulle ut kurset «et rettferdig politi», som har vært en suksess i Oslo, til politidistrikter rundt om i landet. Kurset fokuserer blant annet på hvordan man skal klare å nå fram og håndheve lover og regler når for eksempel ungdommer har en fiendtlig innstilling til politiet, eller ikke vil prate med politiet.

- Det handler om hvordan man møter ungdom som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk, eller ungdom som ikke er hvite i huden, og at vi kanskje kontrollerer dem igjen og igjen. Hvordan forklarer vi dem hvorfor vi er der, og hvorfor vi snakker med dem. Det å ha kunnskap, og fokusere på hvordan vi skal gjøre dette på best mulig måte har en betydelig tillitsfunksjon. Det blir også viktig å utrede behovet for en form for kvitteringsordning, sier Bjørnland.

Hun legger til at hun tror det er klokt å lytte til dem som forteller at de blir kontrollert gjentatte ganger, og at man bør utforske dette, og se om det er noe man kan gjøre for å bøte på eventuelle misoppfattelser.

LES OGSÅ: Vil ha kvitteringsordning: - Folk opplever at de blir overkontrollert av politiet

Demonstrasjoner

Blant temaene Bjørnland trakk fram var også demonstrasjoner, som demonstrasjonene til Sian. Hun legger til at det har vært en utvikling de siste to årene hvor Sian har gått fra å kunne stå på Stortorvet med fire personer og komme med sitt budskap, uten at de fikk noen respons, og folk bare gikk forbi, til nå å mobilisere motdemonstranter i store antall.

- Det at vi står der som forsvarere av ytringsfriheten, selv om det budskapet som kommer er uspiselig, og veldig langt fra politiets verdigrunnlag, har vært veldig viktig. Vi blir utfordret på det, og personer spør «Står dere og forsvarer de der?» Det er vår rolle som lovens håndhever og som beskytter av ytringsfriheten. Det kan være at det kommer hat og gørr, som gjør at dette tas i etterkant, men vi gjennomfører demonstrasjonene med stor grad av profesjonalitet. Jeg er stolt når jeg ser hvordan det løses der ute, sier Bjørnland.

Politidirektøren pekte også på bruk av tvang overfor barn og personer med psykisk uhelse, og at det vil komme en nasjonal veileder på dette.

- Vi skal ikke være en ressurs for barnevernet bare fordi de har mangel på ressurser. Vi skal være der når det er nødvendig med vår bistand som politi. Det må være korrekt hjemmelsbruk, notoritet og skikkelighet rundt dette, sier Bjørnland.

Hun viste også til at når det gjelder politioppdrag knyttet til psykiatri og psykisk uhelse har oppdragene økt fra 25 000 i 2016 til opp mot 50 000 i 2020.

- Vi ser det i sammenheng med en lovendring om psykisk helsevern, hvor terskelen for å bruke tvang ble hevet i 2017, sier Bjørnland.

Bevæpning

Hun tok også opp spørsmålet om permanent bevæpning av politiet, som også ble diskutert tidligere under landsmøtet. Her presiserte hun at hun mener en slik beslutning ikke bør tas når noe nettopp har skjedd.

- Vi skal ha litt avstand til hendelsene og vi skal ha et godt, oppdatert kunnskapsgrunnlag som handler om mer enn voldspotente personer med psykisk uhelse, men som handler om trusselvurderingen overordnet sett, sier Bjørnland, og viser til PSTs trusselvurdering på blant annet høyreekstremisme, ekstrem islamisme, utviklingen i de kriminelle miljøene i Norge, og potensiell voldseskalering.

- Det må bli en vurdering av nødvendig forholdsmessighet og forsvarlighet, sier hun.

LES OGSÅ: Bevæpningsdebatten: Mener det haster med ny vurdering