Klarte ikke bruke opp pengene

Aldri før har politiet sittet igjen med mer penger ved årsslutt enn i fjor. Da utgjorde politi- etatens totale mindreforbruk svimlende 1,8 milliarder kroner. Det tilsvarer nær hele budsjettet til landets nest største politidistrikt, Øst.

Heller ikke i 2020 ble politibudsjettet brukt opp. Da satt politietaten igjen med én milliard kroner i mindreforbruk.

Nyheten om mindreforbruket slapp Politidirektoratet (POD) i en pressemelding i februar, hvor koronapandemien pekes på som hovedårsak. Nå får PODs økonomistyring konsekvenser i form av hyppige budsjettmøter med Justisdepartementet.

«Som følge av størrelsen på mindreforbruket i 2020 og 2021, er det nødvendig med tett oppfølging av økonomisituasjonen i politiet i 2022. Hensikten er å sikre at nødvendige tiltak iverksettes til riktig tid, og dermed legge til rette for budsjettbalanse ved utgangen av 2022», skriver Justisdepartementet i en e-post til Politiforum.

Departementet fikk melding før jul i fjor om at det ville bli et mindreforbruk i politiet.

– Et mindreforbruk på 1,8 milliarder fremstår uforståelig når vi vet at det er et skrikende behov for fl ere politifolk rundt i landet, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Hun legger til at det ikke er bra at dette skjer for andre år på rad.

– Jeg vil følge opp dette slik at vi sikrer at mest mulig av pengene faktisk kommer ut til distriktene, og blir brukt på beredskap og forebygging der folk bor, fortsetter hun.

LES OGSÅ: Derfor hadde politietaten et mindreforbruk på en milliard i 2020

Distriktene vil ha folk

Tilbakemeldingene Enger Mehl får når hun reiser rundt i politidistriktene er den samme fra alle: De trenger flere politifolk.

– Tilbakemeldingen er at distriktene trenger mer penger til faste stillinger. I vårt første budsjett styrket vi politiet med 200 millioner kroner ekstra. Det er viktig for meg at dette faktisk blir brukt, hvis ikke er det meningsløst å jobbe politisk for å styrke det lokale politiet, sier hun.

Justis- og beredskapsministeren understreker at en del av beløpet skyldes pandemien, for eksempel ved at varer ikke har blitt levert, og dermed heller ikke blitt betalt for.

– Utsatte kostnader etter forsinkelse i nye grense- og visumsystemer er også noe av årsaken. Men det er fortsatt mye som skulle ha gått til blant annet utstyr og personale. Det er synd at politiet går glipp av store beløp som kunne kommet ut til bedre polititjenester i distriktene, sier hun.

Justis- og beredskapsministeren legger til:

– Jeg vil følge opp dette med POD slik at politiet i størst mulig grad får brukt de midlene de har fått i budsjettet. Vi skal finne løsninger. Regjeringen vil ha flere fast ansatte i politiet, nytt utstyr som droner, elektrosjokkvåpen og biler, og vi skal bygge opp 20 nye tjenestesteder. Da er det viktig at 1,8 milliarder kroner faktisk blir brukt til det de skal, blant annet ansettelser, innkjøp og vedlikehold, avslutter hun.

Måten Justisdepartementet vil følge opp saken på er månedlige styringsdialogmøter med POD om driftsbudsjettet og utviklingsporteføljen i politiet. Under møtene vil POD måtte legge frem månedlig regnskapsrapportering med tilhørende prognose for året.

Disse møtene, hvis formål er å sikre en helhetlig oppfølging av budsjettsituasjonen, kommer i tillegg til de ordinære styringsdialogmøtene i løpet av året.

– Bør få politisk etterspill

Også leder for justiskomiteen på Stortinget, Per-Willy Amundsen (Frp), reagerer. Han trekker frem at Frp både i regjering og opposisjon har sørget for at politiet har fått ekstra inntekter.

– Det er jo nettopp fordi politidistriktene opplever stramme budsjetter at vi gjør det. Det er helt åpenbart et behov for mer utstyr, oppgradering av bilparken og å tilsette flere politi i distriktene. Politidekningen og antallet patruljer der ute er for lav. Det har vært et politisk mål fra Stortinget, og da er det spesielt å registrere at POD ikke følger opp de politiske intensjonene. Det er sånn jeg oppfatter det, mener han.

Amundsen sier POD gjerne må unnskylde det store mindreforbruket med pandemien.

– Hvis POD mener pandemien har ført til lavere aktivitet, så har det gitt politiet mulighet til å nettopp oppgradere bilpark, utstyr og få flere patruljer ute. Så jeg må si jeg stiller meg uforstående til PODs vurderinger og prioriteringer, all den tid politidistriktene skriker etter ressurser, fortsetter han.

Amundsen legger til at dette bør få et politisk etterspill.

– Vi styrker ikke budsjettene for at pengene skal bli stående og ikke bli brukt, fortsetter han.

For å sette politiet i stand til løse flere oppgaver, har politiet gjennom mange år fått økte bevilgninger og vært en av statens budsjettvinnere.

– Pengene til politiet går på bekostning av andre områder, som også gjerne ønsker mer ressurser. Da er det provoserende å se at pengene står ubrukt, særlig når situasjonen der ute tilsier at det er behov for mer penger. Her mener jeg POD ikke har gjort jobben sin, fortsetter han.

Justistoppen mener det er helt åpenbart at POD burde ha korrigert aktiviteten underveis og omdisponert midlene. Han kommer også med et lite stikk til sittende justisminister Enger Mehl, og hennes forgjenger.

– Jeg stiller spørsmål ved statsråden og Justis- og beredskapsdepartementet. For det er vel ikke sånn at de ikke har innsyn og oversikt over hvilke vurderinger POD gjør underveis. Her burde statsråden har korrigert POD. Jeg synes det underlig at heller ikke statsrådens forgjenger, har klart å prioritere tilstrekkelig ressurser ut, mener Amundsen.

Enger Mehl kommenterer utspillene fra Amundsen på følgende måte:

– Jeg kan ikke kommentere på hva den forrige regjeringen har tenkt eller ikke tenkt i forbindelse med dette mindreforbruket, men nå vil det bli tettere oppfølging på økonomisituasjonen fremover. Regjeringen har klare mål for å styrke norsk politi i hele landet, og da må vi vite at budsjettmessige satsinger faktisk blir brukt på det det skal.

Kan få konsekvenser

Amundsen tror også at dette kan få konsekvenser for politiets budsjetter i fremtiden, fordi de ubrukte midlene i neste runde, vil bli brukt som et argument for å ikke styrke politiet.

– Når statsbudsjettet for 2023 skal behandles, er det veldig lett for de andre statsrådene å vise til at politiet har fått store ekstrabevilgninger over flere år, men at pengene ikke brukes. Spørsmålet er da om du får med de andre statsrådene til å mene at det er riktig å prioritere politiet videre. Dette er komplett uforståelig, og jeg kan ikke forstå at POD har operert etter det beste for politiet, i politiets interesser eller det viktige samfunnsoppdraget som politiet har, sier han.

Amundsen tror ikke det finnes én eneste politimester ute i distriktene som vil hevde at de har tilstrekkelig med penger til å utføre samfunnsoppdraget.

– Det her er egentlig trist på vegne av norsk politi. Jeg utfordrer POD til å vise til én politimester som mener at «joda vi har godt nok med penger og vi trenger ikke mer penger til politidistriktet for vi har nok patruljer ute og vi trenger ikke å oppgradere bilparken». Lykke til med å finne den politimesteren, fortsetter han.

For Amundsen viser dette at POD sitter litt i sin egen verden.

– Det mener jeg er en utfordring. Det blir en for lang avstand i styringen av norsk politi, fra Stortinget via statsråden i Justis- og beredskapsdepartementet, via POD, til politimesterne ute i politidistriktene, avslutter han.

Amundsen vil nå søke å finne ut av hvordan de ekstra bevilgningene i politibudsjettene i årene 2018-2021 har blitt brukt. Også Høyres justispolitiske talsperson, og nestleder i justiskomiteen på Stortinget, Sveinung Stensland, reagerer.

– Det fremstår utvilsomt ambisjonsløst å ikke klare og bruke opp pengene. Høyre i regjering bidro til å øke driftsbudsjettene med 4,2 milliarder kroner. Det er helt klart forventninger knyttet til disse bevilgningene, sier han.

Mindreforbruket var ukjent informasjon for ham.

– Vi skal selvsagt dykke ned i tallene for å finne ut hva som skjer. Men det er viktig at POD bruker disse midlene på å gjøre politiet bedre hele tiden, avslutter han.

Peker på pandemien

Roger Bjerke, direktør for styringsavdelingen i POD, skriver i en e-post til Politiforum at bakgrunnen til det samlede mindreforbruket er sammensatt.

– Isolert er pandemien er den største forklaringen. Den har ført til store forsinkelser i leveranser og en nedgang i deler av vår aktivitet. Vi dro også med oss et stort mindreforbruk fra 2020, og rekruttering har noen steder tatt lenger tid enn forventet. Fokus på å løse krevende, ekstraordinære oppgaver i forbindelse med pandemien har nok også bidratt til at vi ikke har klart å utnytte de ordinære budsjettildelingene fullt ut de siste to årene, sier han.

Videre skriver han at dette er et sammensatt bilde, hvor mange ulike årsaksforklaringer spiller inn.

– Vi ser at de to siste årene med pandemi har utfordret vår styring og gjort det vanskeligere både å planlegge og gjennomføre aktivitet. Vi ønsker selvfølgelig å benytte våre tildelte budsjettmidler best mulig, skriver han i e-posten.

Bjerke viser til at det er satt i gang tiltak som både skal se på disponering av mindreforbruket fra 2021 og unngå at slike avvik oppstår igjen.

– Ytterligere tiltak vil vurderes løpende. Her har vi etablert en dialog med Justis- og beredskapsdepartementet, skriver Bjerke.

Han sier politidistriktene har gjort en god jobb for å sikre tilstrekkelig politibemanning gjennom 2021.

– Det er gitt ytterligere midler for å styrke antall fast ansatte i 2022. Samtidig er det viktig å understreke at mindreforbruket fra 2021 ikke automatisk kan benyttes til å rekruttere nye medarbeidere. Mindreforbruket er sammensatt av midler som skal dekke innkjøp og anskaffelser hvor betaling er forskjøvet til 2022, store midler følger forsinkelser i øremerkede utviklingstiltak og noe skyldes forskjøvet aktivitet. For politiet er det viktig at vi nå ser på hvordan mindreforbruket kan brukes til det beste for etaten og spesielt med fokus på en videreføring av styrkingen av politidistriktene, avslutter han.

LES OGSÅ: Politiet hadde 1000 millionar i samla mindreforbruk i 2020 - kvar vart det av pengane?