Slik kan politiet påvirkes av globale trender

Hvordan kommer teknologiutviklingen til å påvirke framtidens kriminalitet? Hvilken betydning får klimaendringer for politiets oppgaveløsning? Hva kan den sosioøkonomiske utviklingen i samfunnet få å si for befolkningens tillit til politi- og påtalemyndigheten? Og hvordan vil sammensatte trusler påvirke grensedragningen mellom politiet og etterretningstjenesten?

Dette er de store temaene Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har sett på i rapporten «Samfunnsutvikling frem mot 2030 - utfordringer for politiet, PST og påtalemyndigheten». Rapporten er utarbeidet som en del av Justis- og beredskapsdepartementets pågående arbeid med å legge en nasjonal plan – en langtidsplan – for politiet, påtalemyn- digheten og PST.

– Det skal komme totalt fire slike rapporter. Det kommer en om kriminalitetsbekjempelse, en om grensekontroll, sivil rettspleie og en om teknologi – i tillegg til denne rapporten om bered- skap og nasjonal sikkerhet. Når vi har de tre andre, skal vi kna dem inn i vårt arbeid, som en del av Politidirektoratets kunnskapsgrunnlag, sier politidirektør Benedicte Bjørnland om FFI-rapporten.

Den viktigste driveren

I FFI-rapporten, som ble ferdigstilt i fjor høst, pekes det på fire såkalte «endrings- drivere» som kan skape utfordringer for politiet det neste tiåret. Disse fire endringsdriverne (se faktabokser) er teknologiutviklingen, klimaendringer, vedvarende terrortrussel, og sosioøkonomiske forhold.

– Bakgrunnen for bestillingen vi fikk, var å særskilt se på hendelser som kan true den nasjonale sikkerheten. Basert på trender har vi sett på hva som driver samfunnsutviklingen, og pekt på fire endringsdrivere. Teknologiutviklingen er kanskje den aller viktigste driveren, som inngår i alle utfordringene vi har pekt på for politiet, sier rapportens hovedforfatter, forskningsleder Stig Rune Sellevåg ved FFI.

Han understreker at FFI ikke har forsket på hvordan politiet kan ruste seg for å møte utfordringene.

– Vi har heller ikke sett på hvilke muligheter teknologiutviklingen kan gi i dette oppdraget, sier Sellevåg.

Et sentralt moment er at kriminelle tradisjonelt sett har vært raske til å ta i bruk ny teknologi. De siste tiårene har omfanget av kriminalitet i det digitale rom økt kraftig, på områder som svindel og bedrageri, trusler, og overgrep mot barn.

Inntredenen til det såkalte «smart- samfunnet» – et samfunn hvor stadig mer avansert teknologi tar plass i hver- dagen – forventes å akselerere denne utviklingen. Kunstig intelligens og økt innsamling av data kan også komme til å skape utfordringer.

– Vi vet at kriminelle nettverk gjerne er raske med å tilpasse seg samfunnsendringer. Når det kommer til kriminalitet, er det nok behov for mer kunnskap om hvilken kriminalitetsutvikling man kan få framover. Noe jeg merket meg i dette arbeidet er at man har mye mer litteratur å støtte seg på når det gjelder trusler mot nasjonal sikkerhet. Den litteraturen kommer fra forsvarssektoren, hvor man har holdt på med framtidsstudier i mange år, sier Sellevåg, og fortsetter:

– Samme type langsiktige trendstudier finner man ikke så mange av i justissektoren. Dermed blir kunnskapsgrunnlaget begrenset. En ting er å forske på kriminaliteten slik den har vært, men det er behov for mer kunnskap om hvordan framtidige samfunnsendringer kan påvirke kriminalitetsutviklingen.

Sammensatte trusler

Hos Politidirektoratet ser politidirektør Bjørnland positivt på at det også i justissektoren blir sett inn i glasskula for å forsøke å finne ut hvilke utfordringer som er på vei.

– Denne første rapporten handler om de strategiske, store driverne i verden. Dette er veldig interessant, og treffer oss fordi politiet er samfunnets sivile maktapparat. Så ser vi at en del av det som beskrives her går rett på rikets sikkerhet, og treffer PST enda mer. De endringsdriverne som beskrives i rapporten er i praksis en omverdensanalyse. Jeg synes det er interessant det som skrives om områder som må vies særskilt oppmerksomhet. Blant annet dette om at skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet blir mer uklart, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i teknologien, sier Bjørnland til Politiforum.

I rapporten pekes det spesifikt på utfordringer knyttet til det Sellevåg beskriver som «lovlig, men uønsket påvirkningsaktivitet» – det vil si sammensatte eller hybride trusler.

– Problemet med sammensatte trusler er at det skjer fordekt. Det kan være en kombinasjon av lovlige og ulovlige metoder, sier Sellevåg.

Slike hendelser visker ut skillet mellom politiet og etterretningstjenesten.

– Spørsmålet er hvor bekymret man skal være og hvem som skal gjøre hva. Hvilket mandat gir man spesielt til PST for å følge med på denne type aktivitet? Hvordan blir balansen mellom PST og E-tjenesten? spør Sellevåg.

– Dette er noe som er viktig for politiet som etat, understreker Bjørnland.

I politiet har spesielt Finnmark politidistrikt kjent denne vanskelige balansegangen på kroppen.

– Vi ser økende aktivitet i nordområdene, og vet at Finnmark er en strategisk posisjon for russerne. Flyktningkrisen i 2015 og migrantstrømmen over Storskog, kan ha vært hybrid virkemiddelbruk, noe vår tidligere statsminister Erna Solberg har vært åpen om i et intervju med DN. Uansett hva som måtte ligge bak, traff det betydelige volumet av migranter Finnmark politidistrikt. Som politi må vi være beredt på at noe lignende kan skje igjen, sier politidirektøren.

Hun peker på at grensedragningen om hvem som skal gjøre hva, også er relevant i situasjoner hvor det ikke er tvil om at man står overfor en kriminell handling.

– Ta for eksempel løsepengevirus som kan treffe sentrale samfunnsinstitusjoner. Er det en organisert kriminell som står bak, er det i utgangspunktet en politioppgave. Handler det om statlig innblanding, er det PST og E-tjenestens domene.

Demografiske trender

I FFI-rapporten, hvor også Bjørn Barland fra Politihøgskolen er medforfatter, pekes det på hvordan konsekvensene av klimaendringene kan gi destabiliserende effekter på global sikkerhet – noe som igjen kan føre til sosial uro.

– Vi vet at det vil komme store samfunnsmessige endringer knyttet til klimautviklingen, sier Sellevåg.

Disse endringene kan bidra til økt politisk polarisering og framvekst av ytterliggående grupper som kan tenke seg å ty til vold, pekes det på i rapporten.

– Videre er det tre globale demografiske trender som fremstår som relativt sikre: Verdens befolkning blir stadig større, eldre og mer urbanisert. Disse tre demografiske hovedtrendene er også gjeldende for fastlands-Norge, sier FFI-forskeren.

På kort sikt forventes det ikke vesentlige endringer i kriminalitetsbildet som følge av sosioøkonomiske endringer. På lengre sikt forventes det imidlertid at den økonomiske veksten vil gradvis avta.

– Dette kan føre til press på velferdsstaten som igjen kan føre til økte sosiale ulikheter. Dette kan forsterke trenden man har sett siden 2012 med økende andel av personer med vedvarende lavinntekt i Norge og opphoping av levekårsutfordringer i store norske byer. Den sosioøkonomiske segregeringen i Norge har også økt noe de siste tiårene. Spesielt gjelder dette Oslo og Oslo-regionen, hvor det har blitt vanligere å bo enten i et lavinntektsområde eller et høyinntektsområde. Dette gir en opphoping av levekårsutfordringer. Imidlertid er det relativt få som er i risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon, og i EU-/OECDsammenheng er Norge blant landene som har minst andel av befolkningen som mangler materielle goder, sier Sellevåg.

Avgjørende for tilliten

I rapporten pekes det på «betydelig usikkerhet » til hvordan og i hvilken grad disse endringsdriverne vil påvirke det framtidige kriminalitetsbildet. Det vil avhenge av blant annet langtidseffekten av Covid-19-pandemien og forholdet mellom supermaktene USA, Russland og Kina.

Viktigheten av at politi- og påtalemyndigheten og etterretningstjenestene henge med, blir understreket:

«Skal befolkningens tillit til de tre tjenestene opprettholdes, er det avgjørende at politi- og påtaletjenestene klarer å møte de fremtidige utfordringene. Hvis ikke, kan det gi grobunn for mer kriminalitet, terrorisme eller fremmedstatlig påvirkningsaktivitet.»

– Det er vanskelig å si nøyaktig hvordan politiet blir påvirket av disse endringsdriverne, men jeg synes det bildet som tegnes er relevant for oss. Dette er en framtidsprediksjon, og i en eller annen grad vil vi bli berørt av disse driverne. Så er det vanskelig nå å si hvor tungt vi vil bli påvirket, hva politiets viktigste oppgave kommer til å bli, og hvordan vi skal dreie skuta. Først må vi få de andre tre delutredningene, sier politidirektøren.

At rapporten skal inngå som en del av Justis- og beredskapsdepartementets langtidsplan for politiet, påtalemyndigheten og PST, er Bjørnland veldig positiv til.

– Jeg opplever at den blir tuftet på samme lest som Forsvarets langtidsplan. Det er prisverdig at politiet får en slik plan, og at disse kunnskapsgrunnlagene kommer fra Justis- og beredskapsdepartementet, sier hun.

Langtidsplanen, som skal gjelde for perioden 2025-2028, er den første i sitt slag. Samtidig skal også FFI-rapporten knyttes opp mot en revisjon av Politidirektoratets virksomhetsstrategi – som er planlagt ferdigstilt til sommeren.

– Hvilken vekt denne første rapporten kommer til å få, er vanskelig å forutse per nå. Men det er behov for en mer spisset retning, og bidraget som kommer fra FFI gir viktig innsikt til dette arbeidet.

De fire endringsdriverne

Teknologiutviklingen

Kriminelle har alltid vært raske til å ta i bruk ny teknologi. Kriminalitet i det digitale rom har økt i både omfang og alvorlig- hetsgrad siden starten av 2000-tallet. Kriminelle aktører i det digitale rom blir mer organiserte, med spesialiserte medlemmer.

Økt bruk av digitale teknologier vil medføre økt innsamling av data, og igjen eksponering av informasjon om nasjonale sikkerhetsinteresser, samfunnsfunksjoner, virksomheter og in- divider. Dette kan gjøre det enklere for statlige og ikke-statlige trusselaktører å identifisere sårbare personer, og gjennomføre påvirkningsoperasjoner eller datanettverksangrep. Samfun- nets manglende evne til å beskytte person- og befolknings- data kan utfordre ytringsfriheten og befolkningens tillit til myndighetene. Høy grad av tillit i samfunnet kan også være en sårbarhet når befolkningen i slike samfunn møter aktiviteter fra totalitære regimer i det digitale rom.

– Teknologiutviklingen er kanskje den aller viktigste driveren, som inngår i alle utfordringene vi har pekt på for politiet. Teknologiutviklingen går veldig raskt, og det er veldig vanskelig å forutse teknologiske gjennombrudd og hvilken betydning ny teknologi får. Dette vil påvirke hvordan politiet bør møte utfordringene, sier rapportens hovedforfatter, forskningsleder Stig Rune Sellevåg ved FFI.

Klimaendringer

Klimaendringer kan ha destabiliserende effekter på global sikkerhet, som igjen kan føre til sosial uro. For eksempel gjennom migrasjon, som følge av stigende havnivå, vannmangel eller tørke, hetebølger og økt skogbrannfare. Økt politisk vektlegging av klima- og miljøspørsmål kan føre til økt politisk polarisering, framvekst av ytterliggående grupperinger og økt forekomst av hatefulle ytringer eller vold.

Fremmede staters etterretningstjenester forventes også å forsøke å kartlegge sårbarhetene ved framtidens energi- og transportsystemer, med mål om å skaffe seg innflytelse over disse infrastrukturene.

– Her er det flere problemstillinger. Det ene er klimaspørsmålet som en konfliktlinje i samfunnet. Det andre går mer på det grønne skiftet, som er en villet og nødvendig politikk for å forsøke å redusere klimakonsekvensene. Disse grønne tekno- logiene vil endre samfunnets infrastruktur i ganske stor grad. Tradisjonelt sett vil ny infrastruktur ha andre sårbarheter enn dagens system, og vil kunne angripes på andre måter. Vi må forvente at fremmede stater vil ønske å få innflytelse på disse infrastrukturene, der for eksempel energi og samferdsel vil stå sentralt, sier Sellevåg.

Vedvarende terrortrussel

Framtidig konfliktutvikling er en viktig drivkraft for terrorisme. Oppslutningen om terrornettverk forventes å være tilstede i regioner med vedvarende trusler. IS forventes å være den mest samlende inspirasjonskilden for ekstreme islamister i Norge og Europa. Transnasjonal høyreekstremisme, i form av digitale subkulturer på nett hvor det spres konspirasjonsteorier og alternative virkelighetsoppfatninger, trekkes fram.

Det knyttes særlig bekymring til grupper som oppfordrer enkeltpersoner til fysisk kamp, og tar til orde for å framskynde en oppfattet nært forestående total samfunnskollaps ved hjelp av terror. Det ser også ut til å bli vanligere for stater å bruke voldelige, ikke-statlige aktører som et utenrikspolitisk virkemiddel.

– Når skillet mellom statssikkerheten og samfunnssikkerheten viskes ut, gir det både muligheter og utfordringer. Det er med på å drive kriminalitetsbildet. Dette går litt inn i digitale subkulturer og spredning av konspirasjonsteorier, og når dette utvikler seg til å bli voldelige handlinger i det fysiske rom. Et utviklingstrekk vi ser er at det har blitt vanligere for stater å bruke voldelige, ikke-statlige aktører som virkemidler. En frem- med stat kan ha nytte av kriminelle nettverk, kanskje særlig i det digitale rom, hvor hackergrupper tilbyr sine tjenester, sier Sellevåg.

Sosioøkonomisk utvikling

En forventet økning i andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom skaper bekymring. Dette kan føre til befolk- ningsvekst, kamp om ressurser, interne konflikter og migrasjon fra landene det gjelder. I tillegg har Covid-19-pandemien ført til den største økonomiske krisen siden andre verdenskrig, og den økonomiske krisen har rammet skjevt.

I Norge forventes det på kort sikt ikke vesentlige endringer i kriminalitetsbildet som følge av sosioøkonomiske endringer. På lengre sikt er utviklingen mer usikker, og vil avhenge av lang- tidsvirkningene etter pandemien. Demografiske endringer, avtakende økonomisk vekst og økende økonomisk segregering kan føre til økte sosiale ulikheter og utenforskap, noe som er risikofaktorer for kriminalitet, radikalisering og økt politisk polarisering.

– Det sies at alt som ikke samfunnet tar tak i, havner på politiets bord. Det synes å være en sannhet i det. Dette er ikke et problem politiet kan løse alene. Det er kanskje det som blir spørsmålet framover; hvor politiet skal prioritere sin innsats. Det synes å være en spagatøvelse mellom å skape trygghet i det fysiske rom og å håndtere alvorlig krim i det digitale rom. Når smartsamfunnet kommer for fullt, smelter gata og data sammen. Da blir det vanskelig å skille de to, i hvert fall når det kommer til avansert kriminalitet, sier Sellevåg.

LES OGSÅ: Politiets rolle i deteksjon av sammensatte trusler