Dronebølgen mot norske olje- og gassinstallasjoner:
Politidirektøren avslørte hemmelig politioperasjon
I all hemmelighet utplasserte Beredskapstroppen og Bombetjenesten fra Oslo-politiet systemer for dronedeteksjon på flere olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel. Formålet var å forsøke å avdekke hvem som stod bak de ukjente dronene i Nordsjøen. Da politidirektøren få dager senere avslørte at deteksjonssystemene var på plass, vakte det sterke reaksjoner innad i politiet.
Publisert
Sist oppdatert
Publiseringen, som kom gjennom et intervju med politidirektør Benedicte Bjørnland i VG 4. oktober, gjorde at alle forventninger om å fremskaffe verdifull etterretning gikk til spille, opplyser flere politikilder til Politiforum.
Sabotasjefrykt
Vi går noen dager bakover i tid: En voksende bekymring og uro blir erstattet med fullskala krisehåndtering da det sent på ettermiddagen 26. september i fjor kom meldinger om lekkasjer fra gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen.
Etter få timer konstaterte EU at det etter alt å dømme var snakk om sabotasje. Eksplosjoner var blitt registrert av seismiske målestasjoner i både Norge og Sverige.
Siden månedsskiftet juli/august var det kommet stadig hyppigere meldinger om ukjente og pågående droner rundt norske olje- og gassinstallasjoner, både på norsk sokkel og på land.
Det er uklart om initiativet kom fra Sør-Vest politidistrikt eller direkte fra Politidirektoratet. Men da sabotasjefrykten for alvor forplantet seg inn i det norske regjeringsapparatet og deler av norsk politi, tok noen et initiativ til å styrke kontrollen med hva som faktisk foregikk på norsk sokkel.
Hemmelig operasjon
Oppdraget ble gitt til Beredskapstroppen og Bombetjenesten i Oslo-politiet. De nasjonale bistandsressursene, lokalisert til Beredskapssenteret på Taraldrud utenfor Oslo, hadde noen ytterst få dronedeteksjonssystemer tilgjengelige på dette tidspunktet.
Disse ble det i løpet av meget kort tid besluttet å utplassere på norske olje- og gassinstallasjoner.
Fire forskjellige politikilder bekrefter uavhengig av hverandre den hemmelige operasjonen, som hadde som formål å fremskaffe etterretning, herunder sporbar og verifiserbar informasjon om den antatte droneaktiviteten, og aller helst identifisere hvor dronene kom fra og derigjennom hvem som stod bak.
28. september besluttet Riksadvokaten at Sør-Vest politidistrikt fikk i oppgave å foreta en samordnet etterforskning av alle droneobservasjonene fra norsk sokkel. Fra starten viste det seg å være en nesten uoverkommelig oppgave, med få sporbare opplysninger og nesten ingen tekniske spor. Håpet var at dronedeteksjonssystemene i det minste kunne fremskaffe sporbare trafikkdata.
Graderte opplysninger
Etter hva Politiforum forstår, ble det utplassert dronedeteksjonssystemer ved to eller tre olje- og gassinstallasjoner. Men disse få deteksjonssystemene dekket til gjengjeld et ganske stort område.
— Rekkevidden til slike deteksjonssystemer over sjø er stor. Vesentlig større enn over land, sier en politikilde.
Ifølge ulike politikilder i de berørte avdelingene ble opplysningene om operasjonen med å utplassere deteksjonssystemene behandlet internt i politiet som taushetsbelagte opplysninger.
— Dette var graderte opplysninger, sier en sentral politikilde til Politiforum.
Det var nemlig en avgjørende forutsetning for å lykkes at opplysningene om de utplasserte deteksjonssystemene ikke kom ut. Dette gjaldt spesielt dersom det var en annen stat som stod bak.
Gikk ut i VG
Men etter ytterst få dager sprakk nyheten, i et intervju som politidirektør Benedicte Bjørnland gjorde med VG. Med på intervjuet var også beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet.
«Sensorene brukes for å identifisere mulig droneaktivitet nær olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel», skrev VG.
– Vi kommer ikke til å kommentere noe på hvor mange eller hvem det er som opererer utstyret som politiet har der ute nå, sa politidirektør Benedicte Bjørnland til VG. Ifølge politidirektøren gikk politiet ut med informasjonen om sensorkapasiteten, fordi det kunne ha forebyggende effekt.
– Men vi ønsker ikke si noe mer om dette, for av og til har vi motstandere som ikke vil oss vel. Derfor har vi ikke så veldig lyst til å gå langt inn i hva vi gjør og ikke gjør, supplerte Vangen.
Sterke reaksjoner
Publiseringen vakte sterke reaksjoner innad i politiet. Flere politifolk som var sentrale i håndteringen av den pågående krisen fikk ikke noe forvarsel før nyheten var ute i VG og etter få minutter ble meldt av de fleste andre norske medier.
Flere kilder bekrefter at publiseringen av deteksjonskapasiteten som var etablert gjorde det langt vanskeligere og tilnærmet umulig å få verdifulle data, noe som igjen gjorde etterforskningsjobben til Sør-Vest politidistrikt bortimot umulig.
Av til sammen 117 innmeldte droneobservasjoner noen måneder senere, var det ingen bekreftede saker. I bare fire tilfeller ble det opprettet straffesaker, alle med ukjent gjerningsperson, fordi det var sannsynliggjort at det hadde funnet sted brudd på Petroleumsloven gjennom krenkelser av sikkerhetssonen på 500 meter i radius rundt installasjonene.
Av frykt for interne saksjoner, er det ingen av Politiforums kilder som ønsker å stå åpent fram.
Avviser sikkerhetsbrudd
Flere politikilder mener politidirektør Benedicte Bjørnland kan ha begått et sikkerhetsbrudd. Det avviser imidlertid politidirektøren overfor Politiforum.
Bjørnland har ikke ønsket å stille til noe intervju med Politiforum, som har stilt politidirektøren en rekke konkrete spørsmål om saken. I stedet har Politiforum fått tilsendt en generell uttalelse per e-post via Politidirektoratets kommunikasjonsstab.
«I et intervju med VG i oktober 2022 ga jeg en overordnet uttalelse om at politiet hadde utplassert sensorkapasitet i Nordsjøen for å kunne identifisere eventuelle droner i området. Bakgrunnen for uttalelsen var å bidra med forebyggende og trygghetsskapende informasjon i en periode hvor det var stor grad av usikkerhet knyttet til mulige droneobservasjoner rundt norske oljeplattformer», sier politidirektøren i e-posten og fortsetter:
«I rollen som politidirektør er det naturlig at jeg bidrar med opplysende informasjon og kommenterer overordnet rundt politiets innsats. Det stemmer at informasjon om dette konkrete tiltaket ikke var blitt gjort offentlig kjent tidligere, men det stemmer ikke at opplysninger om tiltaket i seg selv var gradert etter sikkerhetsloven.»
Forstår spørsmålene
Bjørnland avslutter med å erkjenne at det ikke er unaturlig at det blir stilt spørsmål rundt hennes uttalelser til VG i oktober i fjor.
«Jeg har forståelse for at det kan stilles spørsmål om graden av åpenhet rundt politiets arbeid, samtidig vil jeg understreke at det i dette tilfellet ikke ble gitt opplysninger rundt kapasiteter, plasseringer eller andre tekniske spesifikasjoner som kan vurderes som skjermingsverdig eller sikkerhetsgradert informasjon», sier politidirektøren i e-posten til Politiforum.
Utover dette har politidirektøren ikke ønsket å kommentere saken.
Dette var spørsmålene Politiforum stilte til politidirektøren: 1. Hva var omstendighetene rundt uttalelsene til VG? 2. Hvem tok initiativet til uttalelsene/intervjuet? 3. Var du klar over at du omtalte graderte opplysninger da du uttalte deg til VG? Hvis ja, hvorfor valgte du likevel å bekrefte/omtale opplysningene? 4. Ble det forsøkt å få opplysningene avgradert før intervjuet ble gjort eller publisert? 5. Er du blitt innkalt til sikkerhetssamtale i etterkant?
Beredskapsdirektør Tone Vangen ønsker ikke å kommentere saken overfor Politiforum og henviser til politidirektøren.
Taushet fra Sør-Vest
Heller ikke Sør-Vest politidistrikt ønsker å kommentere detaljer om saken, ei heller om det var politidistriktet som opprinnelig ba om utplasseringen av dronedeteksjonssystemene på norsk sokkel - som støtte for etterretningsarbeidet og egne etterforskningsskritt.
Sør-Vest politidistrikt fikk i oppdrag av Riksadvokaten å gjennomføre en samordnet etterforskning av alle dronesakene på norsk sokkel.
«Vi ber om forståelse for at kommunikasjon og vurderinger rundt bruken av spesifikke beredskapsmessige tiltak ikke er noe vi kan kommentere. Slike opplysninger er taushetspliktige (jfr. offentlighetslovas § 13 første ledd, jfr. politiregisterloven § 23 annet ledd) da det vil gi informasjon om politiet og myndighetenes sikkerhetsrutiner mv. og kan i feil hender potensielt brukes til å skade politiets virksomhet», sier seksjonsleder for Nordsjø- og miljøseksjonen ved Sør-Vest politidistrikt, Amund Preede Revheim, i en e-post til Politiforum, sendt via politidistriktets fungerende kommunikasjonssjef.
TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.
