Politidirektøren varsler en tøffere tone mot kriminelle

I slutten av januar tiltrådte Håkon Skulstad stillingen som ny politidirektør. Han kom da fra stillingen som assisterende politidirektør.

– Jeg ønsker å være med og utvikle politiet i en krevende tid, og har et stort hjerte for samfunnsoppdraget, begrunner Skulstad om hvorfor han søkte på stillingen.

62-åringen har viet store deler av sin karriere til politiet. Først som polititjenestemann og deretter som påtalejurist.

Skulstad har også vært rektor ved Politihøgskolen, politimester i tidligere Øst-Finnmark politidistrikt, og avdelingsdirektør for politiavdelingen i Justisdepartementet, for å nevne noe.

I tillegg har han jobbet som statsadvokat, konstituert førstestatsadvokat i Økokrim, samt assisterende sjef og konstituert sjef i Kripos, for å nevne mer.

Hatt skoa på

Skulstad er den femte politidirektøren i rekken, og den andre med skoa på - etter Odd Reidar Humlegård, som også var politiutdannet.

– Det er veldig lenge siden jeg var politibetjent, men det ga meg erfaringer om hvor viktig rollen til politiet er. Når verden er kaotisk for noen, er politiet det faste punktet som bidrar med trygghet, og politiet utgjør rett og slett en forskjell. 

– Samtidig opplever jeg og, som politi, å kjenne på det å bli utrygg selv, fordi jeg har vært i tøffe situasjoner og vært utrygg. Og hva som da var med på å bidra til å skape trygghet, sier politidirektøren.

Hva er viktig?

Skulstad trekker frem at for å ha rett innbyggerfokus er dette viktig.

– Hva skal til for å gjøre innbyggerne våre trygge, hva er viktig for dem, og hva er viktig for at folka våre, altså mannskapet vårt, skal være trygge? Det ga den tida som operativt meg nyttig erfaring å ta med videre. For det er jo slik at tryggheten hos innbyggerne har stor sammenheng med hvordan vi møter dem, fortsetter han.

Politidirektøren trekker også frem hva forskning viser.

– Politiet skal alltid bruke minst mulig makt, og en trygg politikvinne eller -mann bruker mindre makt. Derfor er det så viktig å legge opp og organisere arbeidet slik de blir trygge og kan gjøre den beste jobben for samfunnet. De innebærer at de blant annet har rett utstyr og er riktig bemannet, sier han.

Vil utvikle politiet

På Politiforums spørsmål om hvordan vi vil merke at Skulstad sitter ved roret, svarer han:

– Det tror jeg at jeg må sette i den konteksten at vi er i ei tid der den digitale utviklingen preger samfunnet på alle måter. Jeg kommer til å ha stort fokus på utvikling og på å gjennomføre det digitale skiftet i politiet, sier han.

Skulstad understreker at dette handler om noe langt mer enn bare IT.

– Det digitale skiftet handler om å bruke teknologien for både å møte kriminaliteten og bekjempe kriminaliteten, men også å levere tjenester. Samt lage gode og trygge IT-plattformer som gjør det mulig å dele informasjon, fortsetter han.

Ledelse og kultur

Politidirektøren sier det i stor grad handler om å endre alle arbeidsprosessene i politiet.

– Det handler om ledelse, om å endre kultur og å utnytte muligheten til å ta hele landet i bruk. De største endringene vi står overfor er de geografiske grensene, som på mange måter er borte i landet, når vi ser på hvordan kriminaliteten blir begått, forklarer han.

Derfor blir en av hans store oppgaver å sørge for at politiet i større grad bruker sin kunnskap, kompetanse og kapasitet uavhengig av distriktsgrenser og enhetsgrensene som er i politiet.

– Kriminalitetsbildet er jo slik at kriminaliteten beveger seg fritt over disse grensene. Da må vi følge sømløst etter de kriminelle der de begår kriminaliteten. Siden utfordringsbildet er så omfattende og så stort, og krever så stor grad av spisskompetanse, så må vi dele denne kompetansen på kryss og tvers i politi-Norge på en helt ny måte enn vi tidligere har gjort, svarer han.

Det digitale skiftet

Skulstad gjentar at han kommer til å ha et tydeligere fotavtrykk på å utvikle politiet.

– Det digitale skiftet vil endre hvordan politiet jobber på mange områder. Samspillet internt i politiet, mellom distrikt, og ikke minst mellom politiet, det private næringslivet, og mellom andre deler av det offentlige, fortsetter han.

Han trekker frem at det er mange flinke folk som «har en utrolig» spisskompetanse i politiet.

– For meg er det viktig at vi har mange flinke folk som har en utrolig spisskompetanse i politiet. Som er både politiutdannede og har annen kompetanse. Det er denne miksen framover som jeg tenker er utrolig viktig, sier han, og fortsetter:

– For å sikre at vi har spisskompetansen på ulike saksområder, er jeg derfor veldig opptatt av å tegne det nasjonale kompetansekartet på nytt. Vi må dele den litt rundt forbi i hele landet, fordi alle vil ikke være i stand til å håndtere alle kriminalitetsutfordringene innenfor sitt distrikt.

Varsler radikal endring

– Det høres nesten ut som du da kunne tenkt deg en ny politireform?

– Vi er på vei inn i en ny, i praksis en radikal endring. Som sannsynligvis kommer til å bli større enn den reformen vi var gjennom. Det handler det digitale skiftet om. Det digitale skiftet handler om radikal endring av arbeidsprosessene våre, i hvordan vi bygger kompetanse, og hvordan vi fordeler kompetansen nasjonalt. Så det er helt riktig, fortsetter han.

Det er denne utviklingen som var en helt sentral driver for Skulstad å søke jobben som politidirektør. 

Han vil være med på denne reisen.

– Det blir veldig spennende, sier han.

Må være årvåkenhet

Politidirektøren sier at politiets største utfordringer i årene som kommer, og hvordan de skal løses, må ses opp mot en verden som er i endring.

– Det krever igjen endring av oss. Vi har i en lengre periode vært i et friminutt, men dette friminuttet er nå over. Både når det gjelder tryggheten i stort i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet, men også fordi kriminaliteten og måten den blir begått på, har gjort et veldig skifte, fortsetter han.

Skulstad sikter til teknologiens gjennomgripende inntog i hvordan kriminaliteten blir begått, særlig gjennom kunstig intelligens.

– Vi har også demografiske utfordringer. Politiet skal levere trygge og gode tjenester til innbyggerne over hele landet. Det er en sentralisering som skjer i befolkningen, mot sentrum. Det er ikke slik at alle flytter til de store byene, men de små og mellomstore byene, slik at det blir færre folk ute på bygdene, og det er store avstander, sier han.

– Behov for mer politi

Skulstad understreker at dette er krevende å dekke.

– Tilstedeværelsen ute i alle land- og bygdeområder fordrer oss på kapasitet. Samtidig som vi skal opprettholde tilstedeværelsen der, skal vi og øke tilstedeværelsen der det er flere folk som flytter. Vi har behov for mer politi, sier han.

Han trekker også frem krig i Europa og stormaktsrivaliseringen.

– Ja, enkelte vil si at Europa på en måte er i en hybridkrig. Der ulike hendelser treffer infrastruktur, som strømforsyninger, kommunikasjonskabler, og datatrafikk. Dette treffer og Norge på ulike måter. Det krever en årvåkenhet fra hele samfunnet. Det krever også en overvåkenhet fra politi og en tilstedeværelse når det skjer hendelser, sier han.

Skulstad legger til at det er mange slike hendelser som skjer i Norge.

– Du leser ikke om alle i avisene, men det er mange slike hendelser som krever betydelig ressursbruk for politiet for å undersøke og avklare, fortsetter han.

Han legger til at politiet jobber tett og nært og godt med sikkerhets-myndighetene, for å bygge et nasjonalt situasjonsbilde i stort.

– De hendelsene som en ikke klarer å knytte til spesielle personer eller aktører, det utfordres, fortsetter han.

Må ha mer midler

– Hvordan opplever du budsjettsituasjonen i politiet?

– Jeg tenker at vi har et veldig bredt samfunnsoppdrag. Det vil alltid være slik at vi opplever at vi kunne gjort enda mer hvis vi hadde hatt mer penger, svarer Skulstad, og fortsetter:

– Samtidig er det satset betydelig på politiet det siste året. Vi har jo blitt tilført midler for å motvirke effektene av prisstigning og inflasjon som har skjedd. Slik at vi skal kunne opprettholde den aktiviteten vi har hatt, og det er gjort en tydelig satsing på kriminelle nettverk.

Men; det er et men her.

– Samtidig er situasjonen den at vi har behov for å gjennomføre det digitale skiftet i stort, og hente inn store etterslep som vi har på det digitale. Det krever langsiktige og store investeringer over tid, dersom vi skal klare å ruste oss mot å håndtere de utfordringene vi står i nå, sier han.

Beskytte informasjon

Skulstad sikter til den sikkerhetspolitiske situasjonen, de kriminelle nettverkene, den organiserte kriminaliteten og hybride truslene som vi opplever.

– Alle disse tingene har veldig sterk knytning mot det digitale. Vi må i større grad beskytte vår informasjon. Vi må ha robust infrastruktur og plattformer som beskytter oss, mot at våre data blir forstyrret, hentet ut og kompromittert.

Han legger til:

– Samtidig så må vi bygge dataløsninger og system som er nødvendig for å bekjempe en mer avansert digital kriminalitet. I tillegg forventer innbyggerne at vi skal levere tjenestene våre mer fleksibelt gjennom digitale løsninger. Det krever gjennomgripende opprusting av våre digitale løsninger. Det er nødvendig å fremme betydelige behov for økonomisk støtte for å gjennomføre, sier politidirektøren.

Helt eksakt hvor stort behovet er, holder han tett til brystet.

For bevæpning

Skulstad er nå også for bevæpning av norsk politi, men legger til at det er et vanskelig spørsmål og en risikoavvenning.

– Når politiet er ubevæpnet er det en risiko for at vi ikke klarer å beskytte befolkningen og våre egne mannskaper. På den annen side er det er en risiko at et bevæpnet politi i større grad kan havne i situasjoner som i ytterste konsekvens kan nødvendiggjøre bruk av skytevåpen. Eller at bevæpning kan være førende for beslutninger i akutte situasjoner, sier han.

Samtidig trekker Skulstad frem kriminalitetsbildet, som også har endret seg radikalt.

– Vi ser at terskelen til å utøve vold og dødelig vold er senket og vi ser at disse endringene har skjedd på ganske kort tid. Det har kanskje kommet sterkest til uttrykk for disse bestillingsdrapene, som vi har sett et stort omfang av i Sverige, sier han.

Større utfordringer

Skulstad presiserer at vi ikke har den situasjonen i Norge.

– Men vi har over en periode opplevd flere tilfeller av kriminelle som bruker barn til å utføre disse handlingene. Dette gjør at utfordringene for våre mannskaper, og for samfunnet i stort, blir større, sier han.

Skulstad trekker også frem at det er et ønske at politiet skal være synlig i bybildet og ikke så knyttet til bilen.

– Vi ser også at vekslingen mellom å være ubevæpnet og bevæpnet, gjør det veldig vanskelig å utvikle en enhetlig taktikk som er defensiv. Hvis politiet er ubevæpnet og så får våpen, så kan dette skifte gjøre at du i noen situasjoner er mer offensiv enn det som er ønskelig for å utøve minst mulig makt, fortsetter han.

Regler og rutiner

Skulstad legger til at politiet har tydelige regler og rutiner for å bære våpen og har gjort det i lange perioder.

– Politiet skal fortsatt være restriktive med å bruke makt selv om vi blir permanent bevæpnet. Maktpyramiden er den samme og vilkår for bruk vil ikke endres. Norsk politi har en evne og tradisjon for å utvise stor tilbakeholdenhet med maktbruk. En generell bevæpning vil ikke endre dette, men vil gjøre politiet bedre rustet til å beskytte samfunnet i en tid med økte trusler og nye utfordringer, fortsetter han.

Det er summen av dette som gjør at han nå mener samfunnet er mest tjent med et bevæpnet politi.

To per tusen

Politiets Fellesforbund mener politiberedskapen må styrkes til minimum to politi per tusen innbyggere i alle politidistrikt.

– Hva tenker du om det?

– Vi må ruste oss for å møte kriminalitetsspillet på en best mulig måte. Da handler det om at vi må ha riktig kompetanse og kapasitet. Vi må absolutt ha et tilstrekkelig antall politifolk, men vi må også ha folk med veldig mange andre kompetanser og vi må investere veldig mye i teknologi. Vi må finne riktig balanse mellom uniformerte politiutdannede, teknologer, folk med annen kompetanse, og investeringer på teknologi, mener han.

Skulstad trekker også frem trusler mot blant annet infrastruktur og energiforsyning.

– Det krever politiinnsats, polititilstedeværelse og politiovervåkenhet i områder der vi i utgangspunktet har lite politiressurser, fordi det er tynt befolket. Det gjør at vi krever flere politiressurser for å møte den nye situasjonen. 

– Det er ikke slik at vi kan flytte ressursene vi har i byer eller andre områder, ut i de områdene der vi har kritisk infrastruktur som krever tilstedeværelse av oppmerksomhet nå. Det er ingen utsikter til at den vil vesentlig endre seg på kort sikt, fortsetter han.

En perfekt storm

Skulstad vil ikke tallfeste behovet.

– Men at det er behov for en større politiinnsats og flere politiressurser enn vi har i dag, for å dekke det behovet, ja, det er det. Samtidig så er det også et stort behov for annen kompetanse i politiet og til den teknologiske opprustningen. Vi skulle gjerne kunne omdisponert noe for at vi blir mer effektive og jobber mer smart med teknologi, fortsetter han.

Politidirektøren legger til:

– Så det er en litt perfekt storm vi står i nå, med kombinasjonen økning i kriminaliteten, behovet for opprustning i det digitale, den sikkerhetspolitiske situasjonen med et hybrid trusselbilde som krever flere blåskjorter og politifolk.

Varsler tøffere tone mot kriminelle

Skulstad legger til at politiet skal drive litt Kardemommeby-tenking fremover.

– Det er litt sånn at vi skal være snille mot de snille, og harde mot de harde. Vi må ha virkemidler for å møte den tøffe kriminaliteten hardt. Både med rettslige hjelpemidler, og ikke minst ha teknologi og metoder for å klare å fange det inn. Helt sentralt i særlig den organiserte kriminaliteten, er at vi skal jobbe tøffere for å hente verdier ut fra kriminelle. Det skal de iallfall merke i forhold til min tid som politidirektør, sier han videre.

Skulstad trekker frem at dette er særlig viktig opp mot ungdomskriminaliteten, som de ser er økende.

– Det er en del barn som får et helt feilaktig bilde av at du kan leve et godt liv på utsiden av samfunnet gjennom kriminalitet og oppnå mange goder, men uten at de helt forstår til hvilken pris. Vi ønsker å jobbe sammen med andre aktører for å hjelpe dem ut av faresonen og for å komme ut av den kriminell livsførselen. Men dette klarer vi ikke alene. Samfunnet må i enda større grad ta dette oppdraget sammen for å redusere barn og ungdoms inngang i kriminelle løpebaner, avslutter han.