Politidirektørens faglige råd: Ber om gjennomgripende digitalisering av politiet

Politidirektørens faglige råd kommer i form av et 16 sider langt dokument med anbefalinger på fem forskjellige områder (se faktaboks). 

Innføringen av et slikt faglig råd, ble blant annet anbefalt i forbindelse med en gjennomgang av Politidirektoratet (POD) i 2023.

– Dette er også etterspurt av Stortinget. De ba om en langtidsplan for politiet, og at denne skulle baseres på politidirektørens faglige råd, sier avtroppende politidirektør Benedicte Bjørnland.

Dokumentet, som også bærer signaturen til påtroppende politidirektør Håkon Skulstad, har kommet på plass på forholdsvis kort tid.

– Vi har skyndet oss litt med dette rådet. Det handler om at det er nå politikken for de neste fire årene skal formes. Det er nå vi kan gi beslutningsstøtte til politikkutformingen, sier Bjørnland.

Nødvendig digitalisering

Ett av de tydeligste rådene, er at samfunnet og innbyggerne «er avhengige av en gjennomgripende digitalisering av politiet», og at finansieringen av denne «er nødvendig for at politiet skal håndtere nye former for kriminalitet, sikre innbyggernes trygghet og rettsikkerhet, og kunne samhandle effektivt med resten av samfunnet».

– Dette rådet oppleves som en grunnleggende forutsetning for de øvrige anbefalingene?

– Digitalisering henger sammen med vår evne til å forebygge kriminalitet. Det er en rød tråd her, svarer Bjørnland.

– Må bli mer datadrevet

Hun understreker at dette ikke er noe som foreslås for politiets eget vedkommende.

– Dette er noe vi foreslår for å kunne levere til beste for innbyggerne.

– En slik gjennomgripende digitalisering kommer til å koste mye penger?

– Jeg tenker digitaliseringen må skje i en takt som gjør at politiet er i stand til å ta imot. Vi har en til dels gammel og utdatert plattform, og å komme «up to speed» med å skifte ut dette, blir viktig. Politiet må bli mer datadrevet, og der er det mye arbeid som ligger foran norsk politi. Dette er ikke løst med penger alene, men det er en forutsetning for at vi kan gjøre det i den takten vi ønsker oss, sier Bjørnland.

Peker på PIT-gjennomgang

På spørsmål om hvorvidt dette ikke er noe Politiets IT-enhet (PIT) burde ha sørget for allerede, etter å ha blitt tilført mange milliarder kroner over en årrekke, svarer politidirektøren dette:

– Det er et betimelig spørsmål. Nå har vi hatt en gjennomgang av PIT, som er i ferd med å bli ferdigstilt. Der ser vi på hvordan PIT har innrettet seg, og hvordan deres oppgaveløsning har vært. Og hva som har vært de begrensende faktorene for å få til et løft. Finansiering ett av temaene, men ikke bare det.

Rapporten ventes å bli lagt fram i februar, og vil bli en del av det videre kunnskapsgrunnlaget, fortsetter Bjørnland.

Flere må forebygge

Et annet råd som vies stor plass i dokumentet, er en anbefaling om at bekjempelsen av kriminalitet bør være en tydeligere felles nasjonal oppgave, hvor «politiet og andre aktører må samhandle tett».

– Vi har sett hen til Sverige, hvor det er noe sånt som 17 myndigheter som har tydeliggjort at de skal bidra til kriminalitetsbekjempelse. Vi ønsker å tydeliggjøre at kriminalitetsforebygging er et felles ansvar, selv om det er politiet som har det som kjerneoppdrag, sier Bjørnland.

Hun peker for eksempel på forebyggende arbeid hos barn og unge, hvor både kommuner, helsevesen, foreldre og frivillige har gode intensjoner om å drive forebyggende.

– Alle vil få til noe, men når ressursene er knappe, er det fort gjort at man kun tenker på sitt eget primæroppdrag.

Samvirkeprinsipp

Istedenfor anbefaler hun en formalisering av dette forebyggende ansvaret, for eksempel gjennom tildelingsbrev – eller gjennom innføringen av et samvirkeprinsipp på lik linje med beredskapsområdet.

– Det kan for eksempel oppnås gjennom et regelverk som gjør deling av data mer smidig, men selvfølgelig innenfor demokratiske kontrollmekanismer. Slik at enkelte tilsyn, som Arbeidstilsynet, raskt kan gå til inngrep, sier Bjørnland.

Hun peker på at det i dag er mange som utnytter det at Norge er et tillitsbasert samfunn.

– Aktørene flytter seg fort. Vi ser at når vi skal inndra verdiene, så er verdiene borte fordi aktørene har flyttet seg. Derfor mener vi også andre kontrollinstitusjoner raskt må få hjemler til å agere.

Forutsigbarhet og langsiktighet

For politiets del, ønsker politidirektøren seg mer forutsigbarhet og langsiktige rammer. I det faglige rådet anbefales det en langsiktig plan for politiet, med et klart ambisjonsnivå for hva politiet skal kunne håndtere.

– Totalberedskapsmeldingen foreslår en langtidsplan for sivil beredskap. Vil den være dekkende for det du anbefaler?

– Jeg opplever fra Justis- og beredskapsdepartementet at ambisjonen er en langtidsplan for politiet. I en langtidsplan for sivil beredskap, vil politiet være en sentral og tung aktør. Detaljene har vi ikke enda, men jeg tenker det er veldig smart å ha en egen langtidsplan for politiet, svarer Bjørnland.

Tydelig ambisjonsnivå

I det faglige rådet peker Bjørnland på at det trengs et tydelig ambisjonsnivå for hva som forventes av politiet.

– Her må det gjøres en ordentlig jobb, for å finne ut av hva behovet for politiet er i årene som kommer. Dette inkluderer hvilken beredskap politiet skal levere og hva det kreves av oss for at vi skal kunne levere på disse ambisjonene, sier hun.

Det betyr ikke at norsk politi «skal vokse opp i himmelen», understreker Bjørnland.

– Men det er behov for et avklart ambisjonsnivå, hvor man når man beveger seg oppover i krisespekteret også vet hva man skal prioritere ned. Hvor mange samtidige hendelser er det for eksempel forventet at politiet skal kunne håndtere?

Oppgaveporteføljen

En slik tydeliggjøring gjør at innbyggerne har en bedre forståelse for hva de kan forvente av politiet.

– Dette tenker vi henger sammen med det nye politirolleutvalget. Hva er framtidens politi, og hva er oppgavene våre i en framtidig sikkerhetspolitisk situasjon? Her er det også fornuftig med en demokratisk dialog om politiets oppgaveportefølje, sier Bjørnland.

– I rådet stilles det spørsmål ved om politiets brede oppgaveportefølje kan være til hinder for et effektivt politi. Spørsmålet er da hva som bør ut og hvorfor?

– Jeg tenker dette fortjener en ordentlig utredning, som tar innover seg det nye alvoret. Bak der ligger oppgavene som handler om utlendingsforvaltning, pass/ID, utlegg og gjeld. Det er lovpålagte oppgaver som tar kapasitet fra politiet.

Må se på ressursene

Bjørnland peker på at politiet må ressurssettes deretter hvis det er naturlig at de fortsatt skal ha disse oppgavene.

– Jeg mener det er modent for å ta denne diskusjonen nå.

– Det kan oppleves kontroversielt å foreslå å se på om noen oppgaver kan tas ut av politiet?

– Jeg synes i hvert fall at det nye alvoret fortjener at vi ikke går fastlåst inn i en slik situasjon. Jeg har ikke konkludert, det ville være rart å gjøre det nå, men det er naturlig at politirolleutvalget adresserer hvilke tjenester politiet skal levere, svarer politidirektøren.

Hun tenker dette kanskje kunne blitt tema for en delutredning.

– For jeg erfarer at dette haster å se på, i den spagaten vi står i nå, sier Bjørnland.

Trenger forutsigbarhet

Politidirektøren peker på at en gjennomgang av oppgaveporteføljen henger sammen med et annet av rådene, om en mer forutsigbar styring av politiet.

– Politiet bør styres mer på effekt og mindre på innsatsfaktorer. Dette viser også funn fra eksterne gjennomganger. Det bør være mer opp til politiet å finne løsningene, sier Bjørnland.

Hvis man får til dette, vil innsatsen også bli mer kunnskapsbasert.

– Da kommer vi tettere på der problemene er. De som sitter tettere på har også bedre forutsetninger for å finne ut hvordan politiet skal løse dette. Utviklingen går fort, spesielt teknologiutviklingen, men det er en treghet i måten politiet styres på i dag, som man ikke har når det etterspørres effekter, forklarer politidirektøren.

Framtidens POD

På spørsmål om dette også ikke vil stille større krav til Politidirektoratet, svarer Bjørnland dette:

– Det har du rett i. Men det er ikke nødvendigvis POD som sitter på løsningene. Det er like mye særorganer, sammen med politidistriktene, som sitter tettest på utfordringsbildet og har førstehåndskunnskapen.

Dette, sier politidirektøren, handler også om hvordan man skal meisle ut framtidens POD.

– Det vil si POD som en rendyrket fagmyndighet, som lar utviklingen skje ute der kunnskapen og kompetansen er fersk, fortsetter hun.

Toppledelsens råd

Bjørnland sier politidirektørens faglige råd ble utarbeidet på forholdsvis kort tid, og er klar på at dette er toppledelsen i norsk politi sitt produkt.

– Sånn sett er dette så å si et konsensusprodukt. Og det er lov å være kritisk til prosess og form. Men vi har hatt bred involvering i toppledelsen og hos referansegrupper, sier Bjørnland.

– Ideelt sett burde man kanskje involvert større deler av organisasjonen?

– Ja, men vi har høstet av kunnskap fra større deler av organisasjonen. Hadde vi hatt mer tid til rådighet ville det kanskje også være en enda mer involverende prosess. Samtidig, om alle var med, er det ikke sikkert rådene ville vært så tydelige, svarer hun.