Politidistriktet som ikke lærer

En mannlig operasjonsleder sitter bøyd over pulten på operasjonssentralen i Sør-Vest politidistrikt.

Det er torsdag 7. september 2023. Han er på dagvakt.

«Du får nå en tilbakemelding fra flere av dine arbeidskollegaer. Den må du ta på største alvor. Som du vil lese i varselet har du anledning til å komme med merknader til varslet. Disse må være skriftlige», lyder den knappe teksten i en e-post han mottar klokka 12.52.

Tittelen er «Varsel om mulig advarsel», og e-posten har en rekke vedlegg. 

Plutselig brekker han seg og spyr. Det han leser er sterk kost. 

Operasjonssentralen i Sør-Vest er organisert over to plan, og etter å ha forsøkt å komme til hektene, merker han at det drypper spy ned på etasjen under.

De andre operatørene ser på skiftlederen. Alle lurer på hva som egentlig skjer.

– Da sa jeg bare at «Jeg går». Og så gikk jeg. Da jeg kom ut av operasjonssentralen begynte jeg å tenke. «Hva i all verden skjedde nå?», forteller politimannen til Politiforum.

Han går ut i pauseområdet og videre inn på et kontor der han setter seg ned. Deretter forsøker han å tenke gjennom hva som egentlig foregår. Hva slags prosess er det egentlig arbeidsgiver og hans nærmeste leder har satt i gang mot ham? Og hvorfor?

– Jeg husker ikke så mye mer av hva jeg gjorde den dagen, sier han.

Har flest varslinger

Sør-Vest politidistrikt har de siste årene vært på landstoppen i antall varslinger i politi-Norge, uten å være i nærheten av å være det største politidistriktet, hverken i geografisk utstrekning eller antall hoder.

Hva er årsaken til at det er mer uro, strid og konflikter her enn andre steder i politiet?

Politiforum har det siste året kontaktet over 100 ansatte og tidligere ansatte i Sør-Vest politidistrikt for å kartlegge arbeidsmiljøet i distriktet og for å granske hvordan arbeidskonflikter og varslingssaker er blitt håndtert i perioden fra 2016 og fram til i dag.

Politiforums kilder forteller om stadig mer bitre og uforsonlige konflikter, om mellomledere som skal ha skviset ut ansatte som ytrer seg kritisk til ledelsen og om en lang rekke tilfeller av dårlig personalbehandling.

Ledere i distriktet skal ha brukt negative sanksjoner mot en rekke tillitsvalgte og verneombud for jobben de gjør på vegne av de ansatte. Kilder hevder at ansatte blir utsatt for utilbørlig kartlegging fra ledelsen, samt blir nektet velferdsytelser som de har krav på etter lov og avtaleverk.

Audun Buseth har i over 12 år fulgt utviklingen som hovedverneombud for hele politietaten. Han mener Sør-Vest utmerker seg negativt.

– Mens andre politidistrikt synes å lære av de feilene de gjør, synes Sør-Vest politidistrikt ikke å gjøre det, sier Buseth.

– Sør-Vest har utmerket seg ved å ha gjentatte problemer, varslingssaker og arbeidsmiljøutfordringer over tid, uten at det ser ut som om distriktet lykkes med å undersøke sakene ordentlig eller å finne tiltak som er tilstrekkelige til å skape ro, fortsetter han.

Mottar varsel

Sentrale kilder i Sør-Vest forteller at for å forstå dagens konflikter i distriktet, må man se tilbake til 2018.

Den 3. mars 2018 mottar Sør-Vest politidistrikt et anonymt varsel om kritikkverdige forhold ved operasjonssentralen. Varselet er rettet mot to personer for uriktige føringer i politiets tidsregistreringssystem TTA: TTA-koordinatoren, som er fagansvarlig for TTA-funksjonen ved operasjonssentralen, samt en oppdragsleder.

«Begge disse har gjennom flere måneder arbeidet i strid med lovverket, noke ledelsen er varsla om ved tidligere anledninger», heter det i varselet.

En av de to som tidligere hadde forsøkt å varsle ledelsen, så lenge som mer enn ett år i forveien, forteller til Politiforum at lite ble gjort for å følge opp saken. Da var nåværende visepolitimester i Sør-Vest politidistrikt, Gøril Våland, sjef for FOT. Tjenestemannen som i dag er FOT-sjef, var da sjef for operasjonssentralen.

Det var sistnevnte som fikk melding om at TTA-koordinatoren flyttet vakter fra andre og over på seg selv, samtidig som han «grået» ut seg selv i systemet for å omgå varsel om brudd på arbeidstidsbegrensningene.

På ett halvår hadde TTA-koordinatoren hatt over en million kroner i lønnsinntekt.

– Vi gikk til daværende sjef for operasjonssentralen, som var min nærmeste leder, sier varsleren til Politiforum.

– Hva var reaksjonen da dere fortalte dette?

– Han sa at han ikke var kyndig på TTA. Men vi hadde dokumentasjon som vi leverte til han. Den dokumentasjonen var veldig utfyllende. Der var det ikke noen tvil. Men han sa bare at han måtte ha hjelp til TTA.

Ifølge kilden skjedde dette trolig høsten 2016. Andre kilder forteller at saken ble meldt fra om enda tidligere.

– 2018-saken ble egentlig varsla om allerede i 2015 av verneombudene og de gamle operasjonslederne. En av dem sluttet i politiet uten å rydde kontoret sitt, hevder en kilde med inngående innsikt i driften av operasjonssentralen i Sør-Vest.

Til tross for gjentatte purringer, tok det lang tid før saken ble fulgt opp. Politilederen som opprinnelig mottok de første meldingene om TTA-føringene, og som i dag er sjef for FOT, vil ikke kommentere egen håndtering.

– Jeg har taushetsplikt ovenfor tidligere ansatte og jeg kan derfor ikke kommentere saken, sier han.

Starter undersøkelser

Det var først da det anonyme varselet kom i mars 2018 at saken fikk ny dynamikk. 5. mars 2018 får varselet om den da tre år gamle TTA-saken varslingsstatus i distriktetsvurderingsgruppe for varslingssaker.

Samme dag blir politimester Hans Vik orientert, ifølge en senere granskingsrapport fra advokatfirmaet Haavind.

Vurderingsgruppen ønsker at påstandene skal undersøkes av noen med TTA-kompetanse, og at det var viktig å sikre bevis før de påvarslede fikk beskjed. Dette gjaldt spesielt dersom det forelå vinningsmotiv.

Politimesteren beslutter at saken skal holdes internt. To erfarne polititjenestemenn ved Haugesund politistasjon med TTA-kompetanse ble bedt om å være faktaundersøkere.

Disse to analyserte deretter utskrifter fra systemet, noe som ble oppsummert i en foreløpig rapport datert 5. april 2018. De ber også om tilgang til å snakke med den daværende sjefen for operasjonssentralen, noe de får nei til. De to faktaundersøkerne ber dessuten om at politimesteren vurderer å varsle Spesialenheten for politisaker.

Jager oppdragsleder

Samtidig innledes det en parallell prosess mot oppdragslederen, en av de to som det er blitt levert varsel på. Han arbeider fast i turnus som operasjonsleder i helgene.

Det tar mange måneder før oppdragslederen får vite om varselet, som inneholder beskyldninger om mulige straffbare forhold knyttet til føringer i TTA. Når dette senere blir undersøkt, legges beskyldningene mot oppdragslederen umiddelbart til side som grunnløse. Men det tar lang tid før dette blir avklart.

I mellomtiden begynte det å gå rykter om at han ikke lenger skulle få jobbe som operasjonsleder.

– Alle blir oppfordret til å skrive meldinger på vedkommende. Og da skjønner jo alle at det ikke er positive tilbakemeldinger man ønsker, forteller en politimann med inngående kjennskap til saken og prosessen.

Ikke alle de som jobbet i Sør-Vest på denne tiden, er kritiske til ledelsen. En kvinnelig operatør som skrev et varsel på oppdragslederen da hun selv var operasjonsleder, har bare godord om de daværende lederne ved FOT.

– Jeg har hatt et godt forhold både til sjef for FOT og sjef for operasjonssentralen. Jeg kunne være hundre prosent ærlige med dem og kanskje til og med i overkant ærlig om ting som ikke var bra. Jeg har aldri fått en negativ reaksjon på det, sier vedkommende, som i dag er operasjonsleder i Sør-Øst politidistrikt. Hun ønsker ikke å si noe mer om tidligere personalkonflikter.

– Jeg ønsker ikke å gå i nærmere detalj, utover at jeg kan si at når det ble grepet fatt i, ble det tatt ordentlig tak og ryddet opp. Det var ledelsen ved FOT sin fortjeneste, sier hun.

Andre forteller at ledelsen aktivt oppfordret kolleger av oppdragslederen til å også varsle anonymt.

Våren 2018 ber oppdragslederen om et møte med den tidligere sjefen for operasjonssentralen, som nå var blitt sjef for FOT, og hans etterfølger. Møtet avholdes på møterommet «Månafossen» på politihuset i Stavanger 10. april 2018, viser dokumenter som Politiforum sitter med gjenpart av.

Oppdragslederen spør om ryktene stemmer, noe lederne avviser. Men de vil samtidig informere han om «noe murring» blant hans kolleger og anfører at mange mener han er vanskelig å samarbeide med.

På to nye møter, 10. og 30. mai 2018, fremlegges det imidlertid langt sterkere kritikk for ulike forhold, noen så langt tilbake i tid som 2012. Fellestrekket er kritikk av hans utførelse av jobben på operasjonssentralen.

I materialet er det bare tatt med kritikk og ikke rosende omtale og positiv

tilbakemelding av oppdragslederen. Mange av sakene har vært oppe tidligere og blitt kvittert ut, herunder en muntlig tilrettevisning i november 2017 for overtidsjobbing utover lovlig grense. Noe av kritikken hviler også på misforståelser eller er grunnløse slik oppdragslederen selv ser det. De tre hovedpunktene i et notat datert 11. mai 2018, er «manglende operativ forståelse», «Personlige egenskaper, og […] manglende evne til å ta tilbakemeldinger samt brudd på arbeidstidsbestemmelsene (ATB)».

Upopulær blant kolleger

I et notat som blir skrevet i forkant av ett av disse møtene erkjenner FOT-sjefen at det kan være tendenser til ensidig negativ rapportering om oppdragslederen, som har gjort seg upopulær blant kolleger, blant annet gjennom noen av beslutningene han har tatt de gangene han har jobbet som operasjonsleder.

«Jeg har [...] vært oppmerksom på faren ved at [oppdragslederen] kan ha blitt en person som «alle» ønsker å utsette for kritikk. Jeg har derfor strengt vurdert de tilbakemeldingene som har kommet og deretter selv svart dem ut dersom jeg har ment at det ikke har vært noe kritikkverdig», heter det i notatet.

En av klagene på oppdragslederen lyder på at han som operasjonsleder ved et oppdrag 17. september 2012 først sa nei til å gi mannskaper bevæpning under et oppdrag som involverte en mann med kniv, som ifølge melding til operasjonssentralen fremstod som ustabil. Etter en diskusjon med innsatsleder om den mulige størrelsen på kniven, gikk han med på at innsatsleder kunne bestemme om mannskapene skulle bevæpnes.

Den interne konflikten om terskelnivået for å gi bevæpning fortsetter gjennom store deler av 2010-tallet. Yngre IP3-mannskaper presser knallhardt på for å få kjappere og oftere bevæpning på det de opplever er risikofylte oppdrag, mens litt eldre operasjonsledere holder igjen. Oppdragslederen er blant disse.

I et dokument som sammenfatter vurderinger om arbeidskonflikten som etterhvert oppstod, fremgår det at oppdragslederen som en konsekvens blir sterkt upopulær hos mange kolleger.

«Hovedverneombud (HVO) bad i januar 2018 om et møte med [oppdragslederens] avdelingsledelse; […] hvor tema var bekymring rundt [oppdragslederens] arbeidssituasjon. HVO hadde registrert baktalelse og negative kommentarer om [oppdragslederen] ute i organisasjonen, i all hovedsak med utgangspunkt i bevæpningsspørsmålet», heter det i dokumentet, som er datert 16. august 2018.

Politiforum er også i besittelse av en rekke andre interne dokumenter der motsetningene i bevæpningsspørsmålet fremgår. Flere operasjonsledere bekrefter uavhengig av hverandre at det hadde omkostninger internt å si nei til bevæpning.

Politimester Hans Vik går langt i å bekrefte de interne motsetningene.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i begrepet «mye konflikt», men jeg mener å huske at det var diskusjoner knyttet til enkelttilfeller. Det er både naturlig og sunt, sier Vik.

Bruker familiestrid

Samtidig som ledelsen i politidistriktet baler med TTA-saken i FOT, der det antydes mulig bedrageri med vinnings hensikt, står oppdragslederen i en svært krevende familiesituasjon. I rask rekkefølge opplever han skilsmisse og en firmakonkurs der han havner på kant med et familiemedlem.

Fredag 2. mars 2018 oppstår det dessuten en privat, dramatisk hendelse som involverer oppdragslederen og ett av hans nære familiemedlemmer. Dette varsler oppdragslederen selv sine kolleger i politiet om, slik at hendelsen blir loggført i det politioperative systemet PO. Men det får ganske snart andre konsekvenser enn han regner med.

27. april tar familiemedlemmet som oppdragslederen er i konflikt med kontakt med sjefen for operasjonssentralen. Vedkommende ønsker å snakke om oppdragslederens «psykiske helse» og det som i senere dokumenter blir hevdet å være «en mulig privat anmeldelse for angivelig vold og frihetsberøvelse». Familiemedlemmet ytret også ønske om at politiet skulle medvirke til et besøksforbud, hevdes det.

Seksjonslederen henviser videre til sjefen for FOT. FOT-sjefen tar deretter kontakt med innringeren 3. mai 2018, viser et referat som lederen nedtegnet i ettertid.

Samtalen varer i 52 minutter.

I samtalen blir det fremført en rekke beskyldninger om familiestriden, der det hevdes at oppdragslederen er «enormt manipulerende» og «bruker alle midler» overfor egen familie. Det blir samtidig understreket at han ikke er voldelig. Om den dramatiske hendelsen 2. mars blir det hevdet at oppdragslederen utsatte det nære familiemedlemmet for trakassering og frihetsberøvelse. Dette fremstår imidlertid bare som en udokumentert påstand i rapporten fra FOT-sjefen.

I etterkant av samtalen velger FOT-sjefen å overlevere notatet han har skrevet til påtalemyndigheten. Saken blir klausulert og oversendt Agder politidistrikt for nærmere vurdering og mulig etterforskning.

Fire etterforskere

Agder politidistrikt beslutter å iverksette etterforskning, basert på det som beskrives som en anmeldelse fra arbeidsgiver.

Fire politietterforskere blir i fellesferien sendt til Stavanger for å foreta vitneavhør av oppdragslederens familie. 

10. juli 2018 blir oppdragslederen uten nærmere forvarsel fratatt sikkerhetsklareringen og fristilt fra sine arbeidsoppgaver på operasjonssentralen. Han får samtidig beskjed om at han ikke vil kunne regne med å komme tilbake til sin jobb ved operasjonssentralen.

Oppdragslederen fikk deretter tildelt et nytt kontor utenfor FOT. En av oppdragslederens kolleger var med som kollegastøtte. Kollegaen spurte lederen som formidlet beskjeden om at oppdragslederen ble fratatt klareringen, om hvor høyt saken var forankret i politihuset.

«Inne på kontoret, spurte [kollegaen] [lederen] om han kjente til foranledningen til saken, noe [lederen] sa han ikke gjorde i detalj, men at hans beslutning var i overenstemmelse med Politimesteren», heter det i et referat fra hendelsen.

Ledelsen i Sør-Vest forsøker lenge å hemmeligholde sin rolle i at det blir startet etterforskning av oppdragslederen.

«Denne saken har arbeidsgiver nektet for å kjenne til, helt frem til en får utlevert dokumentene og ser at arbeidsgiver har stått bak anmeldelsen», heter det i et dokument forfattet av en advokat som senere bistod oppdragslederen.

Oppdragslederen får senere et forelegg av Agder-politiet. Etter at han nektet å vedta dette, ble saken henlagt. Senere blir han tilkjent erstatning fra Statens sivilrettsforvaltning.

– Det er ingen noen gang i Sør-Vest som har hatt en så sterk sak mot arbeidsgiver. Arbeidsgiver ringte et familiemedlem for å få en drittpakke mot sin egen medarbeider og deretter leverte de en anmeldelse, sier en sentral kilde i Sør-Vest politidistrikt.

Dette utløste deretter en etterforskning som i neste omgang ble brukt til å frata medarbeideren sikkerhetsklareringen og jobben, ifølge ulike kilder Politiforum har snakket med.

FOT-sjefen vil ikke svare på spørsmål om håndteringen av saken om oppdragslederen i 2018.

– Jeg har taushetsplikt ovenfor tidligere ansatte og jeg kan derfor ikke kommentere saken ytterligere, sier FOT-sjefen.

Oppdragslederen er kjent med at Politiforum omtaler saken hans. Av hensyn til egen familie ønsker han imidlertid ikke å stå fram. Oppdragslederen jobber ikke lenger i politiet.

Holder saken internt

I mellomtiden ruller saken om feilføringer i TTA videre. I politihuset pågår det sommeren og høsten 2018 gjentatte e-postrunder om varslingssaken, som to faktaundersøkere fra Haugesund politistasjon nå jobber med. 14. mai skriver politimesteren til HMS-lederen, som sitter noen meter unna, at saken fortsatt er i en undersøkelsesfase. Deretter blir FOT-sjefen, som sitter i etasjen under, bedt om å kommentere den foreløpige rapporten fra faktaundersøkerne.

11. juni etterlyser faktaundersøkerne på ny en avklaring om hvorvidt Spesialenheten skal varsles. I stedet får de fire tilleggsspørsmål fra politimesteren. Svaret ble summert opp i et notat den 24. august. Da var de omvarslede fortsatt ikke kontaktet.

Faktaundersøkerne ba på ny politimesteren om at saken skulle bli anmeldt. Heller ikke denne gang kom det noe klart svar.

Først 28. september kontakter HMS-lederen de to omvarslede og spør om de er villige til å ta en samtale med faktaundersøkerne. Da har hovedverneombudet i Sør-Vest etterlyst fremdrift i saken i et nytt varsel til Politidirektoratet (POD), og POD har iverksatt egne undersøkelser.

Oppdragslederen som nå har mistet sikkerhetsklareringen, takker ja til å snakke med faktaundersøkerne. Han blir raskt sjekket ut av saken.

– Han hadde ingenting med dette her å gjøre i det hele tatt. Han ble nok oppfattet som et uromoment internt. Han hadde vel sin måte å jobbe og leve sitt liv på og på den måten skaffet seg en del uvenner i systemet. Han hadde heller aldri noen rolle i tjenesteplanlegging, sier en kilde med inngående kjennskap til TTA-saken.

TTA-koordinatoren ved operasjonssentralen sier nei til å stille opp til samtale med faktaundersøkerne, og har aldri gitt sitt syn på saken. Han er i dag pensjonert og har ikke besvart Politiforums henvendelser.

I sluttrapporten fra faktaundersøkerne datert 22. oktober 2018 konkluderer de med at det trolig foreligger alvorlige straffbare forhold gjennom feilføringer i TTA. En måned senere konkluderer politimesteren likevel med at saken ikke skal oversendes Spesialenheten. Han vil i stedet gjennomføre interne tiltak. Dette til tross for at politimesteren etter påtaleinstruksens § 34-5 plikter – dersom det foreligger «mistanke om at en annen ansatt har begått en straffbar handling i tjenesten» – å varsle Spesialenheten umiddelbart.

TTA-saken sprekker

En stadig sterkere intern strid i Sør-Vest politidistrikt, som en følge av at TTA-saken aldri ble ryddet opp i, samt en økende mistillit til ledelsen, fører ifølge kilder til at ansatte i politidistriktet velger å fortelle journalister om varslingssaken fra 2018.

11. mai 2022 sprekker nyheten i Stavanger Aftenblad.

«En intern undersøkelse konkluderte med at en betrodd politileder i Sør-Vest politidistrikt kan ha begått bedrageri eller grovt bedrageri i tjenesten. Likevel ble saken aldri etterforsket som en mulig straffesak. Politimester Hans Vik sendte aldri saken til Spesialenheten for politisaker, slik granskerne foreslo», skriver avisen.

Som en følge av artikkelen og oppfølgende nyhetsdekning gir POD 27. mai 2022 advokatfirmaet Haavind i oppdrag å granske saken. Haavind velger å intervjue åtte personer: De to omvarslede personene, de to faktaundersøkerne fra 2018, HMS-leder og politimester i politidistriktet, samt distriktets hovedverneombud og et tidligere verneombud ved operasjonssentralen, som formidlet varselet den gang.

Sør-Vest politidistrikt velger nå også å oversende TTA-saken til Spesialenheten.

Politidistriktet har gitt Politiforum innsyn i granskingsrapporten, men valgte å sladde intervjuobjektenes navn, herunder også på politimester Hans Vik.

Sluttrapporten, som forelå 10. oktober 2022, konkluderte med at kravene til kontradiksjon ble brutt på flere punkt overfor de to omvarslede i 2018. Advokatfirmaet påtaler også at arbeidet i 2018 tok for lang tid og at det ble gitt altfor dårlig informasjon til hovedverneombudet da saken ble håndtert i 2018.

Dette utløser også at oppdragslederen, en av de to som ble navngitt i varselet fra mars 2018, får en skriftlig beklagelse fra politimester Hans Vik.

«Jeg beklager at du ikke tidsnok ble forelagt påstandene som var rettet mot deg, og dermed ikke fikk adgang til å komme med ditt syn på det tidspunktet», skriver politimesteren i et brev til oppdragslederen, som er unntatt offentlighet og datert 6. desember 2022.

Overfor Politiforum vil ikke Sør-Vest politidistrikt kommentere denne spesifikke enkeltsaken.

– Jeg ønsker ikke å svare på påstander knyttet til personer som har sluttet hos oss, sier politimester Hans Vik.

Henlegger saken

I juli 2023 velger Spesialenheten å henlegge saken mot den nå pensjonerte politilederen som i 2018 ble anklaget for bedrageri og mulig personlig vinning ved feilføringer i TTA. Da er det gått over fire år etter den svært betente saken kom opp, der politimesteren først ikke ville varsle Spesialenheten. I stedet tillot ledelsen at praksisen med føringer i TTA fortsatte, hevder kilder overfor Politiforum.

– TTA-koordinatoren tok lappen på utrykningskjøring året før han skulle gå av. Det fulgte jo folk med på. Han la seg selv inn grå i TTA, forteller en tidligere leder ved operasjonssentralen.

Men nå frifinner Spesialenheten TTA-koordinatoren fullstendig ved at saken henlegges som intet straffbart forhold bevist.

«Spesialenheten mener imidlertid at en avtale den tidligere politilederen hadde inngått med sin sjef innebærer en «uheldig» praksis, men at dette ikke oppfyller verken «objektive eller subjektive vilkår etter bestemmelsene om bedrageri», skriver Stavanger Aftenblad.

Politimesteren lettet

Politimesteren fremstår som lettet i sin offentlige kommentar til avisen.

– Spesialenheten har etterforsket saken grundig, og jeg er veldig tilfreds med at deres avgjørelse er i tråd med min vurdering av saken. Spesialenhetens avgjørelse viser at det ikke forelå noe straffbart forhold i denne saken, og det er også slik jeg opprinnelig vurderte det, sier Vik.

Han legger til:

– Jeg er fortsatt ikke skråsikker på at jeg gjorde rett, men jeg angrer ikke på at jeg ikke sendte saken til Spesialenheten den gang. Jeg vurderte saken nøye før jeg etter en samlet vurdering besluttet å ikke gå videre med forholdet. Min konklusjon var at det ikke forelå noe straffbart forhold. Om jeg hadde sendt saken videre, ville jeg insinuert at det forelå et mistankegrunnlag mot den ansatte. Og det var det etter min, og nå Spesialenhetens, vurdering ikke dekning for.

Overfor Stavanger Aftenblad ønsker ikke Spesialenheten å kommentere politimesterens håndtering eller om de hadde forventet at saken ble meldt til etterforskningsorganet i 2018. Spesialenheten skriver imidlertid at «tidsforløpet i saken gjør det tilnærmet umulig å ettergå det faktiske hendelsesforløpet i forbindelse med vakter NN jobbet eller endret».

En av varslerne fra 2016 slår fast at det er forståelig at ledelsen var lettet over henleggelsen.

– Det tror jeg mange i etasjene oppover er ganske glade for, fordi dersom TTA-koordinatoren hadde blitt tatt for noe, ville jo trolig korthuset rast.

– Hvorfor det?

– Ledelsen visste jo ting og tang, hevder varsleren.

Konfrontert med Politiforums nye kildeopplysninger om at saken fra 2018 egentlig begynte tre år tidligere, ønsker politimesteren ikke å svare.

– Saken har vært etterforsket av Spesialenheten, og ble henlagt som intet straffbart forhold bevist i fjor. Jeg har taushetsplikt overfor ansatte og tidligere ansatte, og jeg kan derfor ikke kommentere saken ytterligere, uttaler Hans Vik.

Les del 2: DEN OPPRIVENDE STRIDEN I POLITIMESTERENS EGEN KORRIDOR

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på e-post kjetil@pf.no eller tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.