Politiet vil ikke betale for skuddvarsling

Politiet har fått melding om at det er løsnet skudd. Uniformerte patruljer blir sendt til stedet. Det blir gitt bevæpningsordre. Patruljene leter etter et åsted, etter ofre og gjerningspersoner. Dersom skyteepisoden blir bekreftet, rykker krimteknikerne inn og forsøker å sikre spor.

Dette er en situasjon som svært hyppig gjentar seg i Oslo politidistrikt, og stadig oftere også i andre politidistrikter. 

Høsten 2021 ble åtte personer skutt under seks ulike skyteepisoder i Oslo i løpet av knappe ti uker. Gjennom fjoråret var det 26 skyteepisoder i hovedstaden, ifølge tall Politiforum har fått tilgang til fra Oslo politidistrikt. 11 av disse hendelsene var i perioden september-november i fjor. Men dette er bare antallet bekreftede skyteepisoder.

Vil ikke svare

I tillegg kommer et mye større antall ubekreftede meldinger inn til politiet om at det er løsnet skudd. Nøyaktig hvor mange hendelser det er snakk om, vil ikke Oslo politidistrikt oppgi.

«Meldinger om mulige skudd vil favne et relativt stort antall meldinger til politiet. Dette gjelder både bekreftede, ubekreftede og falske/feilaktige meldinger om det som publikum kan oppfatte som skudd. Politiets datasystemer gir oss ikke mulighet til å hente ut disse tallene ved automatiserte søk, så vi kan dessverre ikke hjelpe dere med statistikk over denne type meldinger i fjor og hittil i år», skriver politioverbetjent Kenneth Wilberg i en e-post til Politiforum 9. oktober i år.

Innad i politiet har imidlertid bekymringen lenge vært stor over at Oslo-politiet stadig er på etterskudd med den alvorlige kriminalitetsutviklingen i hovedstaden. Mange av skyteepisodene er blitt knyttet til oppgjør mellom ulike rivaliserende gjenger og kriminelle grupper.

Det går med store ressurser i å forsøke å få bekreftet eller avkreftet meldinger om skyteepisoder. Og hundrevis av etterforskningstimer for å forsøke å pusle sammen hendelsesforløpet i de tilfellene hvor det blir funnet tomhylser eller meldingene på en annen måte blir bekreftet.

Våren 2021 ble det derfor innledet et arbeid for å se på om Oslo-politiet kunne teste ut et nytt, norskutviklet system for automatisk deteksjon av skudd. Det banebrytende systemet, som heter Triangula, kan ikke bare gi umiddelbar varsling om at det er løsnet skudd i bybildet, men vil også gi nøyaktig posisjon og fortelle hva slags våpen og kaliber det er skutt med og i hvilken retning. Triangula gir også svar på om det blir skutt med skarpt eller løsammunisjon.

Ulike hotspots

Systemet bruker mobiltelefoner og smartklokker som mikrofoner for å fange opp skudd. Dette kan skje ved bruk av en app, og dess flere som bruker appen, dess bedre blir dekningen. Dersom man i tillegg ønsker permanent dekning fra spesifikke risikoområder, kan klaser på tre eller fire sensorer (mobiltelefoner) fastmonteres i disse områdene. Da vil man kunne triangulere hvor skuddene kommer fra. Som del av det foreløpige arbeidet med å planlegge et pilotprosjekt, ble det våren 2021 identifisert ulike «hotspots» i Oslo det var ønskelig at skuddeteksjonssystemet skulle gi løpende overvåking av.

På denne listen står Grønland i Oslo, området ved kjøpesenteret Gunerius, Jernbanetorget, Stortinget, Slottet, ambassadestrøket, Youngstorget, Grunerløkka og andre deler av Oslo sentrum.

Forslaget var å etablere hele 200 lyttepunkter innenfor ring 2 i Oslo, gjennom utrulling i tre runder.

Utenfor sentrumsområdet, var det også et ønske med dekning fra deler av Groruddalen, herunder Stovner og Furuset, aksen Skøyenåsen/Oppsal/Bøler/Bogerud og kanskje også Mortensrud, der et nytt politikontor er planlagt.

Gull verdt

Systemet vil være gull verdt i en innsatssituasjon, spesielt i PLIVO-situasjoner, men også ellers. Det fastslår Anders Snortheimsmoen, tidligere sjef for Beredskapstroppen.

– Slik Triangula-systemet nå fungerer, har dette en stor verdi i enhver akutt, pågående skyteepisode, sier Snortheimsmoen til Politiforum.

– Det betyr at politiet langt raskere kan stanse det som foregår?

– Ja. Politiet vil i alle fall få mye mer informasjon, og vil kunne agere hurtig ved bruk av et slikt system.

– Burde dette systemet tas i bruk i Oslo, i lys av alle hendelsene der det er avfyrt skudd eller mistanke om dette?

– Ja, jeg mener det.

– Er dette et system som gjør at politiet sparer tid og dermed også kan spare liv?

– Ja, det er absolutt riktig måte å beskrive det på.

Terrorangrepet 22. juli

Snortheimsmoen forteller at han ble klar over Triangula etter at han sluttet i Beredskapstroppen i 2014. 

Hans entusiasme for teknologien gjør at han har arbeidet gratis for å markedsføre mulighetene systemet gir for politiet. Allerede under den første prøveskytingen for å teste systemet i januar 2018, var Beredskapstroppen til stede. Triangula har også vært på Beredskapssenteret for å vise fram og demonstrere systemet.

Spesielt under innsatsen 22. juli 2011 ville et system for automatisk skuddeteksjon i hovedstaden ha vært av uvurderlig betydning, og kunne ha frigjort enorme operative ressurser. I timene etter bomben gikk av i regjeringskvartalet klokken 15.26 fredag ettermiddag, mottok Oslo-politiet nemlig hundrevis av ubekreftede meldinger om skudd.

– Antallet er jeg ikke sikker på, men nettet kokte med meldinger om skudd og eksplosjoner over hele Oslo. I en slik situasjon vil et slikt system som Triangula ha enormt stor verdi, sier Snortheimsmoen, som var leder for Beredskapstroppen i 2011.

Ved å kunne sjekke et system for skuddeteksjon, ville politiet langt raskere kunne avklare at meldingene som blir mottatt om skudd og eksplosjoner ikke medfører riktighet. Og da kan patruljene heller løse reelle oppdrag andre steder.

Samarbeid med Forsvaret

Triangula-systemet er utviklet i tett samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), med Heimevernet (HV) som pådriver. Fra Forsvarets side blir skuddeteksjon vurdert å være helt kritisk i innsatsøyemed. Det forteller en forsvarskilde.

– Det er jo akkurat dette vi har prioritert da vi dro til Afghanistan, å ha skuddeteksjon. Du må ha systemer for dette rundt ulike leirer. Det å ha med seg et mobilt skuddeteksjonssystem på et objekt, er jo fantastisk. Det holder med fem-seks telefoner, samt at mannskapene går med sine egne telefoner. Da har du umiddelbart tilgang til direkte detaljer om hvor en skytter befinner seg, eller en eksplosjon finner sted. Da kan du avgjøre om det er en jeger som går og skyter elg eller om det er rettet skudd mot objektet, sier en HV-offiser med kjennskap til Triangula-systemet.

Etter hva Politiforum forstår, ønsker Heimevernet at alle ansatte i Forsvaret og politiet får Triangula som en app på sine tjenestetelefoner. Da vil det komme på plass et landsdekkende nett som kan gi umiddelbar varsling når det blir løsnet skudd i nærheten av noen av disse mobiltelefonene. I tillegg ønsker man faste installasjoner i risikoområder.

Forsvaret forsøker også å få til et samarbeid mellom Triangula og BarentsWatch, som leverer værdata og andre kartbaserte varslingstjenester, slik at skuddvarsling kan integreres i et kartlag som kun politiet og Forsvaret ser.

Norsk selskap

Politiforum møter Marius Marents fra Triangula i selskapets foreløpig ganske små kontorer på Barcode på sjøsiden i Oslo sentrum. Han viser entusiastisk fram bruksområdene til skuddeteksjonssystemet. 

Sensorene som brukes for å varsle om lyd, er vanlige mobiltelefoner som plasseres i spesialbygde beholdere som reduserer støy fra vind og regn. 

Når det fanges opp skudd, kan dette bli varslet via en app på ulike plattformer, både på telefon, klokker, nettbrett og andre elektroniske plattformer. 

Ved å peke en klokke i ulike retninger, vil pulseringen øke i styrke og gi personell beskjed om hvilken retning de skal gå for å finne gjerningspersonen som skyter.

Han viser også fram en drone, som kan påmonteres en Triangula-enhet.

– Dronen kan da automatisk gå til de koordinatene som det blir skutt fra og etablere visuell kontroll på en gjerningsperson og følge denne fram til politiet får foretatt en pågripelse, forklarer Marents.

Samme dag viser Marents også fram flere Triangula-sensorer som allerede er plassert ut på Akershus festning. Her møter vi på to militære vakter som ikke har fått med seg at festningsområdet har fått et system for automatisk skuddeteksjon.

De to følger interessert med da Marents forklarer hvordan systemet fungerer og viser fram på sin egen mobiltelefon. 

Marents og Triangula har imidlertid ikke veldig lyst til å snakke om detaljer knyttet til dialogen med politiet og det mislykkede forsøket på å få etablert et pilotprosjekt i Oslo. Men han bekrefter at Triangula har tilbudt systemet til politiet, og at det foreløpig ikke har vært mulig å komme i mål med uttesting i Oslo.

– Men det er vel riktig å si at vi er ganske overrasket over at dette ikke har vært mulig å få til, gitt at vi har økonomisk støtte fra Forsvarsdepartementet og har FFI i ryggen, sier Marents.

Bred entusiasme

Våren 2021 er det fra alle hold fra første øyeblikk optimisme og entusiasme å spore i forsøket på å rulle ut et banebrytende, teknologisk pilotprosjekt i Oslo politidistrikt. I tillegg til Oslo politidistrikt, deltar også Politidirektoratet, Heimevernet, FFI og Oslo kommune i samtalene. Alle ser mulighetene som teknologien kan gi.

Men det tar tid å forankre prosjektet «i linjen» innad i politiet. Oslo-politiet ber om mer tid til å overbevise ledernivået i distriktet. Det er de som må si ja til å bruke penger på et pilotprosjekt.

En lørdag i juni 2021 arrangerer derfor Triangula, sammen med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), en storskala test av systemet på FFIs område på Kjeller, nord for Oslo. Dette er det nærmeste systemet fram til da er blitt testet i et ordinært bymiljø.

Hele området blir stengt av. Det blir skutt med skarpt. 52 skudd avfyres. Oppsettene som blir benyttet, er fire mobiltelefoner som sensorer på gateplan, i tette smug. Av de 52 skuddene er det bare ett systemet ikke greier å detektere og plassere riktig.

På samme tid er også to Triangula-sett klare for utlån til Oslo-politiet. Disse blir aldri hentet.

Etter sommerferien starter arbeidet med å få utarbeidet en formell intensjonsavtale. Heller ikke dette arbeidet kommer noen gang i mål

Spleiselag

Finansieringen av pilotprosjektet er tenkt å være et spleiselag mellom Triangula, Oslo politidistrikt, Oslo kommune og Forsvaret. Den samlede kostnaden blir anslått å være på rundt 1,9 millioner kroner, forteller ulike kilder. Av dette, skal politiet og Heimevernet i fellesskap dekke en million kroner. Men selv en kostnad på inntil en million kroner blir for mye for Oslo-politiet, som spør om Forsvaret også kan dekke politiets andel. Svaret på det ble nei.

Forsvarets svar var at det var uaktuelt å dekke politiets del av driftskostnadene ved å bruke Triangula-systemet.

– Det er jo politiet som har mest bruk for dette systemet i fredstid, sier en forsvarskilde.

I et nytt forsøk på å skape entusiasme for prosjektet, arrangerer Triangula og Forsvaret i fellesskap en demonstrasjon på Rygge flystasjon 27 oktober 2021. Politiforum er blant de inviterte til demonstrasjonen, noe som gir støtet til en bred reportasje i bladets papirutgave i desember samme år.

En av dem som uttaler seg med stor iver i reportasjen, er daværende nestleder for Felles enhet for nasjonale bistandsressurser (FNB), politiinspektør Martin Strand.

– Jeg ser i høyeste grad behovet for denne typen systemer, og mener dette vil kunne ha stor nytteverdi også i det sivile samfunn. Dette er ikke et system som bare har militær verdi. Det er ingen tvil om at tidlig varsel om skudd kan gi oss verdifull informasjon samtidig som vi må evne å sette dette inn i en helhet slik at informasjonen kan bli benyttet effektivt, sier Strand til Politiforum.

Politiinspektør Per Øyvind Haugen i Politidirektoratet er også meget positiv. Han slår fast at mye tyder på at denne type teknologi nå begynner å bli moden for å bli tatt i bruk.

– Slik jeg ser det, kan dette systemet ha mange mulige bruksområder for politiet. Et hovedpunkt er at det kan gi bedre situasjonsforståelse. Det kan også være et tiltak i forebyggende arbeid, brukes innenfor det politioperative området og også innenfor etterforskning, sier Haugen.

Men entusiasmen fra de sentrale aktørene er til ingen nytte. Da julefreden senker seg over landet senere samme måned, blir det stille om pilotprosjektet.

Nytt terrorangrep

Klokken 01.13, natt til 25. juni 2022: To personer blir drept og minst 21 personer blir skadet da en forbipasserende mann løsner en rekke skudd mot London pub og utestedet «Per på hjørnet» på C.J. Hambros plass i Oslo. Gjerningsmannen, Zaniar Matapour (42), blir jaget av sivile inn i Rosenkrantz gate i Oslo. 

Samtidig står det en sivil politipatrulje parkert med lysene på lenger nede i gata, bare 75 meter unna, ifølge videoopptak som TV 2 har publisert i ettertid. Likevel tok det fire og et halvt minutt fra gjerningsmannen ble lagt i bakken av sivile til vedkommende ble pågrepet av politiet.

I et intervju med VG beskriver en av de sivile som deltok i pågripelsen hva som skjedde: 

– Jeg så den sivile bilen da jeg lå oppå ham. Så skrudde de på blålys. De brukte lang tid. Vi risikerte våre liv, mens de somlet nede i gata. Jeg husker blålysene kom på, men uten at det kom noe hjelp.

Dersom pilotprosjektet hadde startet opp i 2021, ville Oslo-politiet ha fått umiddelbar varsling om skuddene utenfor de to utestedene. Operasjonssentralen ville ha fått vite hva slags våpen og kaliber det ble skutt med, og nøyaktig hvor gjerningspersonen befant seg. Den samme informasjonen kunne ha kommet opp på kartene som er synlige i alle patruljebilene.

Enorm tidsbesparelse

Utvalget som gransket politiets håndtering av terrorangrepet 25. juni 2022, rettet sterk kritikk både mot Politiets Sikkerhetstjeneste og politidirektør Benedicte Bjørnland. Men selv om utvalget også ble bedt om å evaluere «politiets håndtering fra første melding om hendelsen til operativ håndtering var avsluttet», synes utvalget aldri å ha gransket eller avdekket at Oslo-politiet kunne hatt tilgang til kapasiteter som trolig ville ha sterkt forbedret den operative innsatsen og samtidig gjort etterforskningsarbeidet langt enklere i ettertid.

I løpet av et kalenderår, kan Oslo-politiet og Kripos i fellesskap trolig spare hundrevis av etterforskningstimer dersom Triangula-systemet blir tilgjengelig i hovedstaden. Det forteller krimteknikere som Politiforum har hatt kontakt med. Triangula vil umiddelbart gi svarene som krimteknikerne søker etter. Da blir jakten på bevis langt lettere, og etterforskningen vesentlig mer effektiv.

– En typisk situasjon er jo at det blir meldt om skyting og vi ikke helt vet hvor åstedet er. Vi vet ikke om det er skutt, og eventuelt hva det er skutt med eller mot. Da famler vi rundt i blinde. Dersom dette systemet fungerer etter intensjonen, vil vi fange opp hvor skuddene er løsnet, hva det er skutt med og retning. Allerede da har vi flere parametre som gjør at det er mye lettere å gjøre den krimtekniske jobben, sier en kilde til Politiforum.

– Når det skytes, er jo politiet avhengig av at folk ringer inn. Det er det jo ikke alltid at folk gjør. Og andre ganger ringer folk inn, og så viser det seg at det er snakk om fyrverkeri eller noe annet. Og du setter på en masse ressurser, som ikke hadde vært nødvendig å sette inn i det hele tatt. Dette er veldig bra i PLIVO-situasjoner, men også veldig bra i en rekke andre situasjoner i tillegg. Vi vet også at før det finner sted skyteepisoder går folk ut i skogen eller grisgrendte strøk og prøveskyter. Det er også slik som kan bli fanget opp av et slikt system, påpeker vedkommende.

Vurderer eget prosjekt

Beredskapssjef i Oslo kommune, Ann Kristin Brunborg, er en av de som har deltatt i prosessen sammen med politiet. Oslo kommune vurderer nå om de skal gå videre med et prosjekt helt alene. Men da vil bruksområdet i så fall være å innhente data med utelukkende fokus på å understøtte forebyggende arbeid. Det vil igjen kunne gi begrensede muligheter for å dele informasjon med politiet, og i alle fall et ikke ubetydelig tidstap i akutte situasjoner. Men informasjon som kan deles, vil bli delt, understreker kommunens beredskapssjef.

– Da vi forsto at det arbeidet var gått i stå, hadde vi et drøftingsmøte med Triangula om vi skal teste ut dette selv. Dette er et norsk selskap med et norskutviklet verktøy. Det er spennende å se hva slags kunnskap Oslo kommune kan få gjennom å bruke dette verktøyet, eller være med på utvikling, sier Ann Kristin Brunborg til Politiforum.

– Men i utgangspunktet tenkte vi at dette er et verktøy primært for politiet og Forsvaret, og trodde Oslo-politiet hadde full tilgang, føyer hun til.

– Er du overrasket over at politiet ikke har benyttet seg av denne muligheten?

– Ja, jeg ble overrasket over at det ikke har skjedd noe mer, svarer beredskapssjefen.

– Hva med å bruke dette systemet for å ha en ekstra beredskap i forbindelse med store arrangementer, der det kan være et spesielt risiko- eller trusselbilde?

– Det var en del av vår tanke bak å vurdere testing av dette systemet. De store arrangementene som finner sted på kommunal grunn. Eller spesifikke områder, som marka, hvor verken vi eller nødetatene har regelmessig tilstedeværelse.

Ble aldri besvart

To dager etter terrorangrepet, mandag 27. juni i fjor, blir det planlagt en solidaritetsmarkering på Rådhusplassen i Oslo. I forkant av denne markeringen tilbyr Triangula Oslo-politiet å kunne ta i bruk skuddeteksjonssystemet midlertidig, for umiddelbar varsling dersom det skulle skje nye sikkerhetstruende hendelser. Det kunne ha blitt satt opp midlertidige sensorer. Og dersom publikum fikk tilbud om å installere Triangula som en app på mobiltelefonene sine, ville hver enkelt telefon kunne fungere som en sensor som fanger opp og varsler om skudd.

– Politiet svarte at de skulle se på dette og komme tilbake til oss, men det skjedde aldri, forteller Marius Marents.

Arrangementet ble kort tid senere avlyst, etter råd fra politiet. Politidirektør Benedicte Bjørnland er i etterkant blitt kritisert av 25. juni-utvalget for å ha overprøvd Oslo-politiets vurderinger da hun ga føringer om at solidaritetsmarkeringen måtte avlyses på grunn av sikkerhetsbekymringer. Tusenvis av mennesker trosset imidlertid arrangøren og politiets råd og møtte likevel opp på Rådhusplassen.

Kilder Politiforum har snakket med, peker på at bruk av Triangula-systemet kunne ha gjort det langt enklere å unngå avlysning av arrangementet, som granskingsrapporten slo fast var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Senere har Norges institusjon for menneskerettigheter konkludert med at avlysningen ikke var et menneskerettsbrudd.

Hadde allerede dekning

Da årets Oslo Pride ble gjennomført i slutten av juni i år, tilbød Triangula på ny politiet å benytte systemet for automatisk skuddeteksjon. Det får Politiforum bekreftet fra Triangula. Heller ikke denne gang benyttet politiet seg av dette.

Hovedarrangementet til Oslo Pride ble denne gang holdt på Kontraskjæret, like utenfor murene på Akershus festning.

På festningsområdet er det etter nyttår i år blitt satt ut flere Triangula-sensorer, som er montert av Forsvaret. Disse sensorene gir dekning også av festivalområdet.

Triangula bekrefter overfor Politiforum at disse sensorene har vært i aktiv bruk gjennom nesten hele 2023.

– Ja, det stemmer. Sensorene ble satt opp etter nyttår i år, sier Marius Marents.

– Dette var ment å være en del av en større installasjon som skulle involvere både Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Men dit har vi ikke kommet ennå, fortsetter han.

De eksisterende sensorene på Akershus festning ble likevel ikke benyttet under årets Oslo Pride, forteller andre kilder.

Det skjedde heller ikke under NATO- toppmøtet ved månedsskiftet mai-juni i år, får Politiforum opplyst fra informert hold. Da fant møtevirksomheten sted i Oslo rådhus, som også var innenfor dekningsområdet til Triangula-sensorene på Akershus festning. 

NATOs utenriksministre møttes også til en formell middag inne på festningsområdet.

Oslo Pride ønsker ikke å kommentere sikkerhetsspørsmål overfor Politiforum.

«Når det gjelder spørsmål om bruken eller ikke av «Triangula», har vi ingen kommentar. Diskusjoner om konkrete sikkerhetstiltak og tester av disse i og utenfor våre arenaer foregår kun mellom Oslo Pride, politiet og beredskapsetaten i et tett samarbeid som dekker inn alle momenter innen det forebyggende sikkerhetsarbeidet for å ivareta en trygg og god festival. Vi vil derfor henvise videre spørsmål angående dette til Oslo politidistrikt», skriver kommunikasjonsrådgiver Rohan Marius Sandemo Fernando i Oslo Pride i en tekstmelding.

Beredskapssjef Ann Kristin Brunborg i Oslo kommune tar Oslo Pride i forsvar.

– Det blir feil å forvente at private arrangører skal måtte gå til det skritt å hente inn tekniske systemer av denne typen. Dette er et system som gir informasjon som kun kan ageres på av norske myndigheter, herunder politiet, sier Brunborg til Politiforum.

– Oslo Pride er har en svært god sikkerhetsorganisasjon rundt sine arrangementer, og jeg kan forstå at de ville vurdert det, legger hun til.

Årsakene

Så hvorfor havarerte pilotprosjektet som alle ønsket seg?

Politiforum har gjennomført intervjuer og bakgrunnssamtaler med et stort antall kilder innenfor og utenfor politiet for å forsøke å avdekke årsakene til dette. Dette er i hovedtrekk det bildet kildene gir:

KOSTNADEN: Ledelsen i Oslo-politiet ville ikke bruke inntil en million kroner for å få gjennomført pilotprosjektet. Politidirektoratet, som ønsket uttesting, hadde ikke egne midler og turte derfor ikke pålegge Oslo politidistrikt å gjennomføre pilotprosjektet. Direktoratet fryktet at Oslo-politiet da ville ha svart at de måtte ha ekstra midler.

OPPLÆRINGSBEHOV: I tillegg mente Oslo-politiet at det ville ta for lang tid å lære opp 120 personer som arbeider på operasjonssentralen i å bruke systemet. Disse måtte ikke bare lære seg systemet, men også bli så flinke i å bruke det nye systemet at det går knirkefritt å bruke dette i tidskritiske situasjoner, blir det opplyst til Politiforum.

POLITIETS IT-ENHET: Politets IT-enhet, kalt PIT internt i politiet, viste motvilje mot å gjøre den avgrensede jobben som var nødvendig for å integrere Triangula i politiets datasystemer. Men Teleplan, som er en av eierne av Triangula, er allerede leverandør av kartsystemet til politiet. Det skal gjøre jobben med å integrere Triangula meget enkel, blir det understreket overfor Politiforum. Men PIT skal være så sprengt på kapasitet at dette rammer også gjennomføring av mindre prosjekter i politiet, forteller ulike kilder uavhengig av hverandre.

Færre episoder i år

I 2023 har det vært færre bekreftede skyteepisoder i Oslo enn i 2022, ifølge Oslo politidistrikt. Fram til 6. oktober i år hadde politiet registrert åtte bekreftede skyteepisoder i hovedstaden. Omfanget av ubekreftede meldinger er vesentlig høyere.

Flere av skytehendelsene har vært på Grønland i Oslo, ett av stedene som er identifisert som «hotspot», der det er anbefalt å få på plass fastmonterte sensorer for skuddeteksjon.

I juni i år kom det fram at Oslo-politiet i et brev til Oslo kommune i januar hadde skrevet at Vaterlandsområdet på Grønland i stor grad var eid av narkotikaselgere. Det utløste sterk kritikk fra byrådsleder Raymond Johansen, som uttrykte overraskelse over at politiet hadde gitt opp området.

Tre dager etter at politiets brev ble avslørt av Aftenposten, ble det meldt om en ny skyteepisode på Grønland, denne gang ved T-banestasjonen. Ingen ble skadet, men flere personer ble i etterkant siktet.

I dag har Oslo-politiet etablert løpende tilværelse med en fast politipatrulje som ofte står fast ved Vaterlandsbrua på Grønland, men det er fortsatt ikke kommet på plass sensorer for skuddeteksjon.

Peker på PIT

Martin Strand, som i dag er leder for Felles enhet for operativ tjeneste (FOT) i Oslo politidistrikt, signaliserer likevel fortsatt interesse for Triangula-systemet.

«Triangula er et system som ville kunne gi politiet god informasjon i akutt situasjoner og sannsynligvis i etterforskningsøyemed også», svarer Strand i en skriftlig uttalelse.

– Politifolk med tung innsatsbakgrunn slår fast at et system for automatisk skuddeteksjon i Oslo sentrum ville ha gitt kortere responstid og mer presis innsats under og etter 25. juni-angrepet i fjor sommer?

«Triangula kunne gitt informasjon til bruk i etterforskning. Min vurdering er at responstiden var så kort og publikum bidro med å lokalisere gjerningsmannen så jeg er usikker på om dette i nevnte sak ville gjort forskjell, men ja systemet vil kunne gi informasjon om hvor skudd kommer fra og i lokasjonsfase kunne være viktig», svarer Strand.

Han påpeker at et system for skuddeteksjon må integreres i politiets systemer for å gi nødvendig brukervennlighet.

«Dette styres av PIT og må derfor gjennom deres system», opplyser Strand.

– Hvorfor takket politiet nei til å bruke Triangula i forbindelse med Pride-festivalen i fjor sommer?

«For at politiet skal bruke dette på en optimal måte må dette inn i våre systemer og det styres av PIT», gjentar Strand.

På samme spørsmål, men om hvorfor Triangula heller ikke ble benyttet under årets Pride-festival, viser han til samme svar.

– Vil det bli gjennomført testing av Triangula for mulig bruk i Oslo?

«Pr nå ukjent for meg», svarer Strand kort.

«Ikke aktuelt så langt»

Også personer som deltok fra Forsvarets side i arbeidet med å forsøke å rulle ut pilotprosjektet, peker på PIT som en utfordring i dette arbeidet.

– Vi har jobbet ganske intensivt opp mot PIT, for å få de til å være med på et utviklingsløp. Men det er ikke alle som ser behovet for dette systemet, sier en forsvarskilde.

Da Politiforum tar kontakt, svarer Politiets IT-enhet ikke direkte på spørsmålet om hvorvidt PIT har bremset eller medvirket til å stanse gjennomføringen av pilotprosjektet i Oslo.

«Det er viktig for Politiets IT-enhet å holde seg oppdatert på ny teknologi og nye muligheter. Vi fikk en demonstrasjon av Triangula i 2022, men det har ikke vært aktuelt å anskaffe denne løsningen så langt», svarer assisterende direktør Kjerstin Wester i Politiets IT-enhet på e-post, sendt via PODs stab for kommunikasjon.

PIT ønsker ikke å kommentere saken utover dette.

POD: Positive

Seksjonsleder Torgeir Haugen i Politidirektoratet vil ikke svare direkte på om Politidirektoratet i dag, rent politifaglig, ønsker å få innført bruk av Triangula.

«Det er ikke noe vi konkret har tatt stilling til, hverken når det gjelder Triangula eller tilsvarende systemer fra andre leverandører», svarer Haugen i en skriftlig uttalelse sendt til Politiforum.

Han vil ikke kommentere om bruk av t system for skuddeteksjon kunne ha gitt forbedret politiinnsats under og etter terrorangrepet mot Pride i Oslo sentrum 25. juni i fjor.

«Torsdag 8. juni i år ble det lagt frem en evalueringsrapport som belyste politiets operative innsats under denne hendelsen. Utover det ønsker jeg ikke å spekulere i politiets innsats ut i fra en hypotetisk problemstilling», svarer Haugen.

«Vi er generelt positive til å teste ut ny teknologi som kan bidra til å understøtte politiets oppdrag på ulike måter, men det er per i dag ikke et pågående eller planlagt arbeid med å vurdere anskaffelse av et slikt system», legger han til.

Formuleringen er identisk med tidligere uttalelser. Politidirektoratet opplyser at det fortsatt ikke er planlagt noen videre uttesting av systemet fra Triangula.

«Dersom det blir aktuelt på et senere tidspunkt, er det viktig at ikke gjennomføres på en slik måte at det diskvalifiserer Triangula fra en mulig fremtidig anskaffelsesprosess», sier Haugen.

«På sikt kan slike sensorsystemer bli et nyttig verktøy for politiet på flere områder, men det er per i dag ikke vurdert noe nærmere utover at vi følger med og holder oss oppdatert på utviklingen innen denne teknologien», opplyser POD.

Vil ikke gi ut liste

Oslo politidistrikt hevder på sin side overfor Politiforum at det i dag ikke finnes en lett tilgjengelig statistisk oversikt over antall innmeldte skyteepisoder og hvor disse meldingene er kommet fra.

«Vi opplever å ha god oversikt, kunnskap og etterretning om hendelser der det skytes i politidistriktet. Operasjonssentralen mottar ofte innkommende meldinger fra publikum om smell/fyrverkeri/høye lyder og mulige skudd, som følges opp og vurderes løpende av erfarne operasjonsledere om hvorvidt det er behov for å iverksette undersøkelser eller tiltak i samarbeid med patruljene. Dersom det er grunn til å anta at det er en skytehendelse, blir dette fulgt opp med etterforskning. Videre blir slike hendelser også fanget opp av etterretningsseksjonene våre, som monitorerer bildet løpende med dedikert personell, også for å vurdere mulig skyterelaterte hendelser opp mot konfliktlinjer, personer, miljøer, nettverk, etc», skriver politioverbetjent Kenneth Wilberg i Oslo politidistrikt, og avslutter:

«Men som vi har sagt tidligere, så har vi altså ikke en lett tilgjengelig statistikk over alle innkommende meldinger om mulige skudd/smell.»

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på e-post kjetil@pf.no eller tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.