Retur, spesielt av kriminelle, har en stor samfunnsøkonomisk effekt

Dette debattinnlegget er et svar på leserinnlegget fra Marie Ekeberg, politiker i Rødt og politibetjent, publisert 10. juni.

For våre politikere og vårt direktorat er det en krevende øvelse å prioritere mellom mange viktige områder for å best mulig ivareta politiets mange ulike samfunnsoppgaver. Behovet på mange områder er så stort, at pengene uansett ikke strekker til alt man ønsker å utrette.

Jeg vil gjerne berømme Marie Ekeberg sitt engasjement for ett viktig fagfelt som økonomisk kriminalitet, men å bruke sitt eget politiske ståsted for å kritisere et stort politisk flertalls satsning på utlendingsforvaltningen viser at kompetansen innenfor fagfeltet hun kritiserer ikke er god nok.

Redusere antall grunnløse asylsøkere

Opprettelsen av PU i 2004 må sees i sammenheng med de økte asylankomstene i årene før opprettelsen. På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var det rekordmange som søkte asyl i Norge. Borgerkrigen i Jugoslavia førte mange på flukt, i tillegg var det en stor migrasjonsstrøm fra andre land i Øst-Europa og tidligere Sovjetunionen. UDI mente at mange ble lurt til å reise til Norge uten at de hadde et reelt beskyttelsesgrunnlag. Det var et stort behov for å få kontroll på ressursbruken, og å effektivisere asylprosessene.

Selv om det i 2002 kom hele 17 480 asylsøkere, ble bare 20 prosent av søknadene innvilget. Samtidig var andelen som ankom uten reisedokument så høyt som 80-90 prosent. Utviklingen i antallet asylsøkere satte hele utlendingsforvaltningen under press, og spesielt politiets oppgaver med retur og identifisering var krevende. Det ble produsert mange negative vedtak som skulle resultert i en retur, men politiet evnet ikke å effektuere. I 2002 satt det over 2500 personer på norske asylmottak som hadde ulovlig opphold i Norge. Kostnadene til dette var estimert til over 22,5 millioner per måned.

En av hovedhensiktene med å etablere PU var derfor å redusere antallet grunnløse asylsøkere, og å effektivisere returene.

Snudd på hodet

Status i 2020, 16 år etter opprettelsen av PU, er at situasjonen er snudd helt på hodet. De siste årene har innvilgelsesprosenten på asylsøknader har ligget på over godt over 60 prosent.

Ved å benytte innvilgelsesgrad som en indikator på om en asylsøker har et reelt beskyttelsesbehov, ser man at det nå kommer mange færre grunnløse asylsøkere til Norge.

Selvfølgelig er det flere grunner til at migrasjonsstrømmene endres, men jeg tør påstå at fokuset Norge har hatt på retur av utlendinger som ikke har et behov for beskyttelse har gitt en svært god effekt. I min masteroppgave «Fra politikk til retur» fra 2017, sammenlignet jeg utviklingen til Norge med Sverige og Tyskland.

Resultatet viser at Norge med et stort fokus på rask retur, ikke i nærheten har de samme utfordringene med ankomster av grunnløse asylsøkere som for eksempel Tyskland.

Målstyring

Det store fokuset på retur har kjent nok hatt noen utfordringer. Det er nok viktig å erkjenne at de øvrige målene for politiet i utlendingsforvaltningen til en viss grad «drukner» i konkurranse med måltallet på retur. Samtidig synes måltallet på retur å avhenge i at det også leveres på de andre målene som for eksempel rask ID-avklaring. Det er først da man leverer på dette, at målene om et høyt antall returer er mulig.

Budsjettene til utlendingsforvaltningen er i stor grad knyttet opp til måltallene på retur, og med en sterkt redusert aktivitet på området de siste årene har også budsjettene fulgt samme kurve. Det finnes ingen andre eksempler på en politienhet med en så rask nedbygging som PU har hatt de siste par årene. Disse pengene brukes nå på andre samfunnsnyttige formål - slik Ekeberg etterlyser.

Retur som kriminalitetsforebygger

Politidirektoratet gjorde i 2014 en studie de kalte «effekten av retur». De konkluderte med at rask retur, spesielt av kriminelle, hadde en stor samfunnsøkonomisk effekt. Penger ble spart både i politiet, asylmottakene, domstolene og kriminalomsorgen. De la også vekt på verdier som ikke kan måles i penger, som retur som kriminalitetsforebyggende tiltak, og returenes trygghetsskapende effekt.

Ekeberg spør retorisk i sitt debattinnlegg om det uten satsningen på PU hadde vært behov for et eget utlendingsfengsel på Kongsvinger. Som en faktaopplysning sitter det kun utlendinger som er tatt for annen type kriminalitet enn utlendingsloven, av de ulike politidistriktene på Kongsvinger fengsel.

Mest sannsynlig sitter det både utlendinger dømt for både seksualforbrytelser, og økonomisk kriminalitet i et eller annet norsk fengsel. Forskjellen er at de skal uttransporteres etter endt soning slik at det norske samfunnet ikke skal utsettes for kriminalitet av den samme utlendingen igjen.

LES OGSÅ: Arne Jørgen Olafsen fortsetter som sjef for Politiets Utlendingsenhet