Narkospaner med nesa i grusen

Som ung og ivrig i tjenesten var jeg i perioder på jobb døgnet rundt. Det var lite som het ATB, HMS eller 11/8-timer, og overtidsbudsjettet var nærmest utømmelig.

Vi hadde over en lengre periode arbeidet med en stor sak, også i norsk målestokk. Saken hadde forgreininger til England, Tyskland og Indonesia, og var således svært spennende. Vi hadde bistand fra flere politidistrikter og fra Uro-seksjonen i Oslo.

Det begynte etter hvert å nærme seg pågripelser på flere steder. Dette var godt organisert, og mange tjenestemenn var engasjert i spaning på objektene. Mot slutten fikk vi et sykdomsforfall fra en tjenestemann, slik at undertegnede måtte bidra på en spaningspost, noe som er synonymt med mange og lange timer med kun observasjon.

Jeg hadde ikke sovet på to døgn, men spenningen i saken gjorde at jeg bare måtte innta spaningsposten bak rattet på en sivil leiebil.

Resultatet var selvsagt gitt. Jeg duppet av, og våknet idet jeg lå med nesen i grusen etter å ha falt ut av bilen idet døren ble åpnet av en kollega skulle avløse meg. Nå fikk ikke dette noen betydning for utfallet av saken, men vi lo godt over episoden i lang tid.

Heldigvis har vi større fokus på HMS og ATB i dag.

Jeg sender stafettpinnen videre til politiførstebetjent Knut Nysæter, Oslo PD