Slik bidrar politistudenter til å stoppe hvitvasking og terrorfinansiering

- Det er et stort behov i Norge i dag, for å tiltrekke seg de rette menneskene i kombinasjon med effektive løsninger, sier Erik Arvnes, partner i revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG.

Jobben han sikter til er arbeidet med å etterleve hvitvaskingsloven, som alle rapporteringspliktige bank- og finansforetak må følge. Det betyr blant annet å ha oversikt over at kunder ikke forsøker å skjule penger som kommer fra straffbare forhold, og å sikre at det ikke sendes penger til terrorfinansiering.

Arvnes forteller at bankene og finansforetakene har et stort fokus på dette, men det er et stort press på å etterleve krav om en oppdatert kundebase. I desember bestemte KPMG seg derfor for å prøve noe nytt, og hyret inn politistudenter.

Interessen fra politistudentene var svært stor. 120 studenter møtte opp på informasjonsmøte om jobbene, og 110 sendte inn søknad. Til slutt ble 15 politistudenter plukket ut og ansatt, på tilkallingskontrakter ved siden av studiet.

- Bankene har et stort press på seg for å etterleve hvitvaskingsloven, og et stort ressursbehov. Derfor er vi veldig glade for at studentene kan være med og bidra i dette viktige arbeidet, med å få tettet gap og forbedre både systemer og etterlevelse, sier Erik Arvnes, som selv har jobbet som politietterforsker tidligere.

- En drøm hele veien

Nå har politistudentene jobbet med kundekontrolltiltak og monitorering av transaksjoner i et halvt år. De er ansatt i KPMG, men sitter også ute hos bankene eller finansforetakene og gjør arbeidet der. Blant dem er Espen Aalerud (28), Vilde Ludt Tveito (29) og Marita Siversen (26), som alle ble uteksaminert fra Politihøgskolen før sommeren.

For Aalerud og Tveito har det vært en drøm å jobbe med økonomisk kriminalitet i flere år.

- Det har vært et mål hele veien. Derfor utdannet jeg meg til siviløkonom på Handelshøgskolen først, og søkte meg til Politihøgskolen etterpå. Motivasjonen er rettferdighet. Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem. For eksempel vil skatteunndragelse redusere statens inntekter, som er nødvendig for å finansiere velferdsstaten. En konsekvens av det er at det blir mindre midler til velferdsgoder. I tillegg virker økonomisk kriminalitet konkurransevridende og svekker tilliten til næringslivet og offentlig sektor, sier Espen Aalerud.

I likhet med ham tok også Vilde Tveito blant annet økonomiutdannelse før hun begynte på Politihøgskolen. Da muligheten om å jobbe med antihvitvaskingsarbeid ved siden av studiene dukket opp grep hun tak i den med begge hender.

- Økonomisk kriminalitet er ett av fagområdene i politiet som interesserer meg. Jeg så på muligheten for å kombinere de to utdannelsene mine og få en relevant jobb, og erfaring å ta med meg i en søknadsprosess. For det er ofte erfaring vi mangler når vi skal søke jobber, sier Tveito, og legger til at hun tror det er behov for denne typen blandet kompetanse.

Økt økonomiinteresse

Alle tre tror noe av grunnen til at så mange som 110 politistudenter søkte på stillingene, er at dette kan bidra til at de blir mer attraktive på arbeidsmarkedet som nyutdannede politifolk.

- Særlig med tanke på etterforskerstillinger innenfor økonomisk kriminalitet i politiet, tror jeg dette kan ha en betydning i en søknad, sier Espen.

- Jeg tenkte at dette er noe som skiller oss ut fra mengden når vi søker, og at politiet kommer til å tenke at dette er noe de vil ha, sier Marita Sivertsen.

Selv hadde hun alltid tenkt at hun helst ville jobbe med etterforskning av vold og seksuallovbrudd når hun var ferdig utdannet. Men etter å ha jobbet i KPMG har hun også fått øynene opp for arbeidet med økonomisk kriminalitet.

- Så nå søker jeg på stillinger innen dette også, for jeg føler at jeg kan noe om det. Det er en interesse som har kommet etter at jeg begynte her, sier hun.

LES OGSÅ: Økokrim: Ruster opp kampen mot vinningskriminelle

Koster samfunnet minst 145 milliarder

Før Tor Aksel Busch gikk av som riksadvokat i 31. oktober i fjor, uttalte han i et intervju med Politiforum at han mente det var for lite fokus på økonomisk kriminalitet.

– Ledere skal prioritere innsatsen. De ser bilder av babyer, barn og unge, og forslåtte kvinner, og det blir helt naturlig å styre innsatsen mot slike saker. Det foreligger som regel ingen anmeldelser i økonomisakene eller den som knyttes til organiserte kriminelle miljøer. De kan ha en diffus start, og det er ingen som med høy stemme roper om oppmerksomhet til disse sakene, sa Busch, like før han gikk av.

Politiforum har også tidligere skrevet om hvordan økonomisk kriminalitet koster samfunnet minst 145 milliarder kroner i året.

Arvnes sier at han tror at hvis flere får økt kompetanse om økonomisk kriminalitet, vil man også skape økt interesse.

- Som tidligere politietterforsker i Oslo politidistrikt og på Kripos vet jeg det er behov for økt kompetanse og interesse for etterforskning av økonomisk kriminalitet i politiet. Vi i KPMG har sett på samarbeidet med studentene også som et samfunnsbidrag og for å dekke et stort ressursbehov. Vi har aldri hatt til hensikt å «stjele» kompetanse, men snarere kunne tilby relevant ekstraarbeid under studiene slik at morgendagens politietterforskere kan ta med seg verdifull erfaring fra virkeligheten på innsiden av banker og finansieringsselskaper. Studentene mottar også gode tilbakemeldinger fra kundene, sier Arvnes.

- Gjennom arbeidet har de tilegnet seg mer kunnskap om hvitvaskingsmetoder og pengespor, noe som er viktige byggeklosser for en etterforsker på veien videre i politikarrieren, sier han.

LES OGSÅ: Økonomisk kriminalitet koster samfunnet minst 145 milliarder

Nye ansettelser

Espen Aalerud har allerede fått fast jobb i Økokrim.

- Jeg gleder meg til å begynne. Det er en fantastisk mulighet. Det har vært målet mitt i mange år nå, så jeg er kjempefornøyd, sier han.

KPMG har også nylig kjørt en ny ansettelsesrunde hvor de har ansatt syv nye studenter fra Politihøgskolen.

- Vi fyller på for de som går ut i andre jobber i politiet, sier Arvnes.

LES OGSÅ: Ber justisministeren vurdere om penger fra økonomisk kriminalitet skal brukes til å bekjempe det