Bør politifolk møte gjerningspersonen i Konfliktrådet?

Bakgrunnen for mitt spørsmål er for det første at det i 2020 ble levert 1650 anmeldelser for vold mot politiet. Dernest har jeg et ferskt eksempel på et anmeldt forhold (riktignok en vekter, men prinsippet er det samme) hvor saken ble henlagt etter bevisets stilling, og påklaget.

Klagen til tross, ble det opprettet kontakt mellom vekteren og gjerningspersonen. Etter å ha blitt sparket og utsatt for vold, var vekteren opptatt av at det måtte reageres. Dette fordi vekterne til stadighet, i likhet med politiet, blir utsatt for vold og trusler.

Gjerningspersonen var på sin side opptatt av å beklage og få forklart hvordan dette kunne skje.

Følg opp forholdet

Jeg tar opp spørsmålet særlig fordi Konfliktrådet er en del av strafferettspleien, og at rådet da også bør få muligheten til å spille en aktiv rolle for å få gode løsninger i slike saker.

Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr mekling som metode for å håndtere konflikter. Meklerne i Konfliktrådet legger til rette for møtene mellom partene i en konflikt. Det er gratis å bruke Konfliktrådet. Ifølge Konfliktrådet selv kan et møte i rådet «være meklingsmøte, ungdomsstormøte, tilrettelagt møte, oppfølgingsmøte eller andre møter i regi av Konfliktrådet».

Hensikten, skriver de videre, «er at partene gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd, eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner». Metoden som brukes, kaller de «gjenopprettende prosess».

Jeg vil tro at det i flere saker vil være gunstig med en dialog overfor typisk en person som man ser i Strasak har en rekke dommer for overtredelse av straffeloven §§ 155 og 156. Gjennom en samtale ansikt til ansikt kan gjerningspersonen få forklart sin situasjon, mens dere i politiet får fram deres budskap. Kanskje kan dette virke forebyggende for framtidige overtredelser.

Tenk grundig igjennom

I den konkrete saken jeg sikter til, hadde klienten god tro på at klagen ville vinne fram, men sikkert var det ikke. Uansett var fornærmede villig til å møtes. Det ble et møte hvor gjerningspersonen ble klar over hvor utsatt vektere var for vold og trusler. Handlingen ble beklaget, og forhåpentligvis bidrar møtet til at gjerningspersonen aldri utøver hverken vold, skjellsord eller annen utilbørlig atferd igjen. Gjerningspersonen aksepterte i tillegg å betale oppreisning til vekteren på 5000 kroner.

Det skal ikke nødvendigvis være enten anmeldelse eller konfliktråd, men dette bør være noe man tenker over i hver enkelt sak, og særlig der man tror det kan bidra til færre anmeldelser for overtredelse av straffeloven §§ 155 og 156.

Jeg er også klar over at man har strengt regulerte arbeidstider i politietaten, men de som finner det aktuelt å vurdere Konfliktrådet som en mulighet, bør skrive det tydelig i anmeldelsen.

Spør og forklar også gjerningspersonen om muligheten. Da er etterforsker og påtaleansvarlig oppmerksom på dette, og forsvarer vil fange opp muligheten. Så blir det opp til arbeidsgiver å sørge for at dette blir en del av arbeidstiden din.

LES OGSÅ: Med status som mistenkt har ikke polititjenestepersoner forklaringsplikt under etterforskning