POLITIJUSS:
Når er et vådeskudd straffbart?
Avfyring av vådeskudd er forbundet med stor risiko for alvorlig personskade. Det er derfor svært viktig å ha gode rutiner som til enhver tid følges.
Fra 2013 har man sett en økning i antall generelle bevæpninger og varigheten av disse. Senest 13.oktober i år fikk politiet midlertidig bevæpning, etter den tragiske hendelsen i Kongsberg hvor fem personer ble drept. Dette vil statistisk sett kunne innebære en økning av antall vådeskudd.
Disse hendelsene vil også aktualisere debatten om permanent bevæpning. Fra 2011 og fram til i dag har det årlig vært mellom to og 24 vådeskudd. Politiansatte som avfyrer vådeskudd, vil ofte bli etterforsket av Spesialenheten. Dette skyldes at skadepotensialet ved vådeskudd er stort.
Straffeloven
Hva skal til for at uhellet rammes av straffeloven? Flere straffebestemmelser er anvendelige, men jeg fokuserer på straffeloven § 188, som rammer uforsiktig omgang med skytevåpen. Det er to vilkår i straffeloven § 188. Man må ha vært uforsiktig i behandlingen av våpenet. Deretter må den uforsiktige opptredenen ha medført fare for en annen persons liv og helse.
Dette er en objektiv målestokk. Om det befinner seg andre personer i rommet vådeskuddet går av eller vådeskuddet går gjennom en vegg til en rom hvor det normalt oppholder seg personer, vil ofte vilkåret være oppfylt. Det finnes imidlertid eksempler på at Spesialenheten har henlagt vådeskudd som intet straffbart forhold, selv i tilfeller med flere personer enn skytteren i samme rom. Det avgjørende er om det etter en konkret vurdering har vært fare for liv og helse for andre personer.
Det er verdt å merke seg at straffeloven § 188 ikke omfatter fare for fare for skader på skytteren selv, eller materielle skader. Praksis fra Spesialenheten viser da også at disse sakene henlegges som intet straffbart forhold bevist.
Om saken henlegges eller ender med et forelegg, rokker ikke ved risikoen for skade ved vådeskudd. Det må derfor være et mål å ha så gode rutiner og god tid til å gjennomføre rutinene med en nullvisjon som mål. Dette underbygges av hva leder for operativ seksjon ved Politihøgskolen, Eirik Rosø, som i august 2017 fortalte til NRK at «det er menneskelig å gjøre feil, men at ethvert vådeskudd er ett for mye».
«At såpass mange hendelser inntreffer, betyr at det er flere tjenestepersoner hos oss som ikke har den riktige mentale tilstedeværelsen når de behandler våpen. Det er svært bekymringsfullt», sa Rosø. Denne uttalelsen er like aktuell i dag.
Strenge regler
Viktigheten av etterforskning bør like fullt være at man skal kunne avdekke punkter for forbedring, som for å ilegge straff. Dette samsvarer med hva Riksadvokatembetet uttalte til VG i 2015 om hvilke vådeskuddsaker Spesialenheten skal behandle:
«Dersom et skudd løsnes uten at det er meningen; vil det som hovedregel være grunnlag for å undersøke om det foreligger uaktsom overtredelse av straffeloven bestemmelser om håndtering av skytevåpen. Implisitt betyr dette at politimestrene skal rapportere inn slike typer saker slik at Spesialenheten kan avklare om det har skjedd noe straffbart.»
Til tross for strenge regler, viser Spesialenhetens etterforskning at det gjentatte ganger oppdages feil i lokale retningslinjer for behandling av våpen. Dette kan bidra til forekomsten av vådeskudd, men det er den enkelte politiansatte som blir etterforsket og eventuelt bøtelagt. Andre konsekvenser vil det normalt ikke få, men det understreker viktigheten av et stadig fokus på evaluering av rutinene for våpenbruk i den enkelte politidistrikt.
Gode rutiner kan bidra til å redusere menneskelig svikt og at man kan oppleve at man i praksis dermed minimerer fare for skader på kolleger.
LES OGSÅ: Gjelder politiets taushetsplikt også ved utlevering av rettskraftige dommer?
