Politifolk med privat mobiltelefon på jobb

Den enkle tilgjengeligheten medfører at man bruker sin private telefon i tide og utide. Telefonen har i praksis blitt en del av vår grunnutrustning, og for noen medfører det at vår innebygde «guard» for å ikke dele for mye fra jobben, noen ganger svikter. Uavhengig av utfallet av en etterforskning kan ukritisk samrøre mellom privat og jobbmessig telefonbruk gjøre noe med folks tillit til politiet.

Bør så privattelefon på arbeidsplassen forbys? Etter min vurdering er det et høyt betimelig spørsmål som burde foranledige klare retningslinjer. Jeg vet at en politikarriere har blitt spolert som følge av et for ukritisk forhold til Snapchat og privat mobiltelefon. I andre tilfeller har tjenestepersoner kun blitt utsatt for ubehaget ved en etterforskning, og en følelse av at arbeidsplassen plutselig blir et vondt sted å være.

Alt som følge av hvordan man har håndtert sin private mobiltelefon på jobb, og at andre har reagert på dette og anmeldt forholdet til Spesialenheten.

Forbud eller begrensning

Spørsmålet er derfor om man bør forby, eller i det minste begrense, bruk av privat mobiltelefon til høyst nødvendige telefonsamtaler. Rett og slett fordi det er lett å trå feil.

Det rettslige utgangspunktet er at det er lov å ha med sin mobiltelefon på arbeidsplassen. Ingen bestemmelser i Arbeidsmiljøloven regulerer dette direkte. Veien må med andre ord bli til mens man går, og det å nekte noen å ha med telefon er kanskje ikke engang lov. Da er det i så fall greit å bli minnet på farene.

Et visst utgangspunkt har man fra Politihøgskolen. De har tatt tak i bruken av sosiale medier, som går som hånd i hanske med mobiltelefonen. Skolen har utarbeidet en veileder for bruk av sosiale medier.

Dernest har man politiinstruksen § 4-1, som regulerer bruk av mobil. Å sende SMS, MMS, «snap» eller annen chat fra jobben, kan fort være et brudd på denne. Der kreves det i første ledd, andre setning at du som politi «opptrer slik både i og utenfor tjenesten at» du «oppnår den respekt og tillit hos borgerne som stillingen krever».

Å dele informasjon fra arbeidsplassen kan fort medføre at du bryter både din taushetsplikt og arbeidsgivers tillit.

Reaksjon etter snap

Å sende bilder fra jobb via Snapchat har medført at kolleger har mistet sin yrkeskarriere i politietaten. Det finnes et ferskt eksempel fra Spesialenheten, hvor en polititjenesteperson sendte «snap» fra arbeidsplassen til en person vedkommende traff på Tinder. Vedkommende reagerte, og tenkte at dette kunne være brudd på taushetsplikten, noe Spesialenheten etterforsket.

Saken ble henlagt på bevisets stilling, men tjenestepersonens bruk av Snapchat ble vurdert som kritikkverdig, og saken ble sendt politimesteren for administrativ oppfølgning.

At slike hendelser oppstår, er både plagsomt og medfører en belastning for de involverte. Uavhengig av om forholdet er straffbart eller ikke, vil det uansett kunne ha relevans for folks tillit til politiet at man bommer i disse sakene.

Spørsmålet er derfor om tiden er inne for at mobilen må legges igjen hjemme, og at man kun får med seg arbeidsgivers telefon - eller holder det med en bevisstgjøring slik at man unngår anmeldelser og tapte karrierer som følge av ubetenksom mobilbruk?