Ulovlig utrykning, men frifunnet for grovt uaktsom tjenestefeil
En tjenestemann ble tiltalt for overtredelse av straffeloven § 172 – grovt uaktsom tjenestefeil – etter å ha kjørt utrykning en sen nattestid.
Politimesteren mente forholdet var så grovt at det ga grunnlag for anmeldelse til Spesialenheten. Spesialenheten henla saken, men etter klage fra politimesteren omgjorde Riksadvokaten henleggelsen og saken ble bragt inn for tingretten.
Tjenestemannen ble frifunnet.
Tjenesteoppdraget dreide seg om å ta hånd om to mindreårige jenter som hadde rømt fra en barneverninstitusjon. De ville ankomme med tog på et gitt tidspunkt og ved starten på oppdraget hadde patruljen tilstrekkelig tid, uten at utrykningskjøring var nødvendig.
Under kjøringen fikk imidlertid tjenestemannen nye opplysninger som skjerpet situasjonen, og gjorde det nødvendig å ankomme stasjonen tidligere enn antatt. Han besluttet derfor å kjøre resten som utrykning.
En politistudent – som verken hadde deltatt i utrykninger og heller ikke hadde gjennomgått opplæring – rapporterte i et refleksjonsnotat at hun fant kjøringen ubehagelig og til dels uforsvarlig. Basert på hennes notat besluttet politimesteren anmeldelse.
Tingrettens vurdering
Tingretten konstaterte at utrykningskjøringen i utgangspunktet var lovlig. Retten konstaterte at vilkårene i trafikkreglenes § 2 nr. 4 var oppfylt, men at manglende bruk av blålys, at tjenestemannen selv besluttet utrykningskjøringen, ikke meldte fra til operasjonsleder og ikke innhentet tillatelse, representerte tjenestefeil.
Tingretten vurderte så om tjenestefeilen var grovt uaktsom og mente at feilen innebar et «klart avvik fra politiinstruksens bestemmelser». Likevel kom retten til at forholdet ikke kvalifiserte til straff, med andre ord at det ikke var en grovt uaktsom tjenestefeil.
Retten har en interessant og god oppsummering avslutningsvis, nemlig at «tiltalte burde ha handlet annerledes, men retten er av den vurdering at de feilvurderinger han foretok i den konkrete situasjonen ikke er av en slik grad at det gir grunnlag for sterke bebreidelser».
Dette er kloke ord og helt i tråd med Høyesteretts avgjørelser. I en hektisk hverdag er det fort gjort å foreta gale valg og handlinger. Det skal være lov å feile, uten at feilen blir gjort straffbar.
Dette er selvsagt en riktig vurdering. Dersom enhver feil ble gjort straffbar, ville polititjenesten bli pasifisert og defensiv.
Det straffrie rommet for gale tjenestehandlinger må bedømmes ut fra situasjonen, som kan kreve raske beslutninger. Det er også større rom for gale valg, hvor handlingen ikke – som i denne saken – er integritetskrenkende. Rommet blir mindre ved for eksempel ulegitimerte pågripelser, ransakinger og annen maktanvendelse.
Sent avhør
Jeg bistod polititjenestemannen i saken og jeg har også gjort meg andre refleksjoner: Spesialenheten avhørte tjenestemannen hele 11 måneder etter kjøringen.
Før dette hadde han ingen indikasjon på at det var stilt spørsmål ved kjøringen. Det var selvsagt problematisk å erindre et banalt tjenesteoppdrag som fant sted nesten ett år tidligere. Dette er et problem vi stadig møter.
Særlig blir utfordringen stor i de tilfellene der det ikke umiddelbart blir skrevet en anmeldelse, rapport e.l. Da har man ingen hjelp til å gjenfortelle faktum slik det var. Et godt råd er derfor å skrive et privat notat etter hendelser som potensielt kan føre til etterforskning. På den måten har man et bedre grunnlag for å kunne rekonstruere hendelsesforløpet. Gjør man det, bør man også sørge for at dokumentet har sine originale metadata sporbart, f.eks. ved å konvertere det til en pdf-fil.
På den måten kan man påvise at dokumentet er laget umiddelbart etter hendelsen og bevisverdien blir dermed tilsvarende stor.
En annen refleksjon etter frifinnelsen har sammenheng med at politimesteren ikke bare gikk til anmeldelse av forholdet, men også påklaget henleggelsesbeslutningen til Riksadvokaten. Å foreta en lovlig utrykningskjøring uten blålys og tillatelse, fremstår vel for de fleste som en nokså marginal feilvurdering. I et ledelsesperspektiv fremstår dette som overilet og lite adekvat. Politiet skal være en lærende organisasjon. Sanksjoner er da lite treffende, noe denne saken er et godt eksempel på.
