Nye tjenestesteder kan koste 174 millioner kroner

Justisdepartementets politiske bombe om kutting av politifolk i byene møtte sterke politiske reaksjoner i starten av november.

Bakteppet er at finansminister Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet (Sp) lovet 20 nye politiposter under valgkampen. Dermed kunne nedlagte lensmannskontor rundt om i landet gjenoppstå.

Politipostene skal fylles med minst fem politifolk, lovet partiet. Arbeiderpartiet gikk med på dette viktige kravet fra Sp under regjeringsforhandlingene på Hurdal i 2021.

Tidlig i november publiserte VG en sak der de skrev at Politidirektoratet hadde fått en frist på å utrede to alternativer for å frigjøre ressurser til mer politi i distriktene. Det ene alternativet gikk ut på å kutte 20 prosent av de ansatte i politiets hovedseter, som stort sett ligger i byene.

Det andre alternativet gikk ut på full ansettelsesstopp på samme steder.

Initiativet om å se på å kutte i byene for å potensielt få flere stillinger andre steder i landet, møtte sterke politiske reaksjoner. Også fra leder i Politiets Fellesforbund Unn Alma Skatvold. Hun sier det å spre beredskapen enda tynnere ut verken er økonomisk eller sikkerhetsmessig forsvarlig.

Men det største politiske presset kom fra Arbeiderpartiet.

Aps Maria Aasen-Svensrud var tydelig oven for VG at politireformen skal videreføres, og avviste blankt forslaget. Til slutt måtte justisministeren snu.

Justisdepartementet avviser at det er noen kobling mellom de nye tjenestestedene og utredningen om kutt.

Prislappen

Men hva er egentlig prislappen på et slikt tjenestested? Analytiker i Politiets Fellesforbund, Dag Arne Thoresen, har laget et estimert kostnadsoverslag knyttet til 20 nye tjenestesteder med en forutsetning om en minimumsbemanning på 5 årsverk, altså fem personer på jobb.

I tillegg er det naturlig å tenke at et nytt tjenestested har behov for minst én ny patruljebil. Her er regnestykket:

Flere spørsmål enn svar

Analytikeren fra PF forteller det finnes veldig lite grunnlag for å komme frem til et perfekt anslag. Hvor mye et tjenestested vil koste, inneholder også mange variabler.

Det er stor forskjell på om lokalet står der og det omtrent kun er å slå på lyset, eller om man må bygge eller overta et helt nytt lokale.

Da vil man få en etableringskostnad for å tilpasse lokalet med infrastruktur, datalinjer, datautstyr, kontorutstyr og eventuell ombygging. I tillegg vil geografi spille mye inn, forteller Thoresen.

Han har valgt å ta utgangspunkt i hvor mye det kostet å etablere nytt polititjenestested i Kristiansund en tid tilbake.

− Det er usikkert om tallet blir helt korrekt, men det var et konkret tall jeg hadde å ta utgangspunkt i. Jeg tror heller ikke det finnes noen tydelig svar på hva et tjenestested skal koste da det vil variere i tilfelle til tilfelle. Det er flere spørsmål enn svar her, men dette er et formelt tall som det tidligere har blitt bevilget penger til over statsbudsjettet, sier han.

Thoresen tok utgangspunkt i politiets ressursanalyse da han regnet ut summen. Politiets ressursanalyse dokumenterer og beskriver hva politibudsjettet har blitt brukt til, og hvilke kostnader politiet og andre enheter har. Enkelt forklart; hva politiet bruker penger på.

Analysen kommer ut hvert år og er et offentlig dokument. Under utregningen tok analytikeren utgangspunkt i fem årsverk og en minimumsbemanning med en leder som er politioverbetjent, en sivil stilling som rådgiver og tre politibetjent 1.

Disse stillingskategoriene finnes det ferske kostnadsestimater for. Når det gjelder politibilene er det tatt utgangspunkt i ressursanalysen fra 2016 der utgifter per bil er 1,1 millioner. Det er verdt å nevne at en ny politibil i dag kan være en god del dyrere.

32 kommuner ønsker tjenestested

Christian Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet stilte skriftlig spørsmål til Emilie Enger Mehl november 2021, der han etterspurte hvor mye det anslagsvis vil koste å etablere og drifte en lokal politipost.

Statsråden svarte da at «Regjeringen vil legge fram en plan for å styrke politiets nærvær i hele landet. Arbeidet starter i 2022. I dette bildet vil regjeringen bruke nye polititjenestesteder som ett av tiltakene».

Politiforum har tidligere gått igjennom høringssvarene etter at justis- og beredskapsdepartementet ba kommunene om å svare på om de ønsker seg et nytt tjenestested. Ikke alle av landets kommuner svarte, men blant de som har svart, svarer 32 kommuner og ett interkommunalt politisk råd at de ønsker et nytt tjenestested.

Etter fremleggingen av forslag av nytt statsbudsjett i oktober, stod ikke jubelen i taket rundt i politi-Norge. Tvert imot. Skatvold sa da til Politiforum at hun var skuffet, og at det er kritikkverdig at statsbudsjettet ikke innebærer en reell økning av politibudsjettet.

Regjeringen foreslo da å bruke 75 millioner kroner av politiets budsjett til tiltak som fører politiet nærmere folk. Midlene skal gå til bedre lokale polititjenester og beredskap, mer tilgjengelig politi for folk i hele landet og nye tjenestesteder.

Polititjenestene skal blant annet forbedres gjennom lokalt tilpassede virkemidler, som kan settes inn i samarbeid mellom kommune og politidistrikt, som for eksempel økt bemanning. I anledning fremleggelsen av de 75 millioner kronene kommenterte justisminister Emilie Mehl at:

– Det er viktig for regjeringen å snu nedbyggingen av lokalt politi som vi så under Solberg-regjeringen. Vi styrket raskt politiet med 200 millioner kroner da vi tiltrådte i fjor. Nå foreslår vi 75 millioner kroner til tiltak som fører politiet nærmere folk. Det kan bety flere politiansatte, nye tjenestesteder eller andre tiltak som det lokale politiet kommer frem til i samråd med kommunen, fortsetter hun.

Men 75 millioner kroner monner ikke mye skal man tro PF-analytikerens regnestykke. Og hvor pengene skal komme fra for å dekke de nye tjenestestedene, er ukjent.

Politiforum har forsøkt å få en kommentar fra justisdepartementet om hva et tjenestested skal koste. Politiforum fikk ikke besvart vår henvendelse før deadline av denne saken.