Intensjonen var bedre enn selve løsningen

I 2018 fikk alle kommuner tildelt en politikontakt som et ledd i det å styrke det forebyggende arbeidet i lokalsamfunnet. Funksjonen skal fungere som en nøkkelrolle i samarbeidet mellom kommune og politi. Politikontakten vil gjennom sitt arbeid i den enkelte kommune sitte i posisjon til å kunne samarbeide med andre kommunale enheter som retter sitt arbeid mot barn og unge. Tverrfaglig samarbeid vil være en viktig forutsetning for god kriminalitetsforebygging.

Denne fagartikkelen baserer seg på funnene vi gjorde i forbindelse med vår evaluering av én politikontakt sin rolleutforming i en distriktskommune. Vi utførte individuelle intervjuer med kommunens politikontakt, samt ansatte barnevernstjeneste, ungdomsskole og flyktningetjeneste.

Funnene viser at barnevernet, ungdomsskolen og flyktningetjenesten hadde svært lite kjennskap til politikontaktens funksjon og formål. Politikontakten sier at det ikke er tilrettelagt for at den nye funksjonen skal kunne lykkes med å styrke det forebyggende arbeidet i kommunen. Tanken bak funksjonen politikontakt var god, men finansieringen av et av reformens seks viktigste satsingsområder er derimot ikke tilstrekkelig. Studiens funn føyer seg inn i rekken over mål som enda ikke er oppfylt i nærpolitireformen.

Vanskelig å måle

Resultatet av forebyggende arbeid er vanskelig å måle og er derfor lettere å nedprioritere. Kjennetegnet til reformen er effektivisering og styrkning av kvalitet ved hjelp av blant annet måltall. Innenfor det forebyggende arbeidet kan ikke måltall alene anses å være nok for å styrke kvaliteten på det forebyggende arbeidet.

Politikontakten uttrykker det slik: «Forebygging og samtaler med folk er ikke mulig å måle. En kan ha måltall innen antall narkotikasaker. Men, hvorfor har det vært så mange narkotikasaker de siste tre månedene? Det ser du ikke i statistikken. Det krever at en er ute og snakker med folk.»

Ungdomsskolen savner at politikontakten er mer synlig blant ungdommen. De opplever at politikontakten først kommer inn i etterkant av at situasjoner oppstår og at det da kan være for sent til å kunne gjøre noe.

Flyktningetjenesten i den evaluerte kommunen påpekte viktigheten av å tidlig kunne opprette et tillitsforhold mellom flyktninger og politi. De har ved flere anledninger hatt kontakt med politikontakten hvor begge parter ønsker et tettere samarbeid, men hvor kapasiteten til politikontakten hindrer dette.

Barnevernet etterlyser et tverrfaglig samarbeid satt i system. Verdien ved å samle enheter med ulik kompetanse er viktig for å kunne bidra til et mer helhetlig syn på det forebyggende arbeidet. De understreker at politikontakten har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet.

Felles for ungdomsskole, flyktningetjeneste og barnevern er usikkerheten rundt hva de kan forvente av politikontakten og hvilken rolle de bør innta i det forebyggende arbeidet for å bistå politikontakten best mulig. Det kan tenkes at et tverrfaglig samarbeid kunne bidratt til en ansvarsavklaring som gjør det forebyggende arbeidet overkommelig og mindre komplekst for både samarbeidspartnere og politikontakt.

Tilrettelagt for suksess

Valg av politikontakt skulle begrunnes i en rekke faktorer. Politikontaktene skal ha interesse for det forebyggende arbeidet, samt ha relevant erfaring og kompetanse.

Politikontakten i vår studie har 18 års erfaring innenfor arbeidet med organisert kriminalitet, der det forebyggende arbeidet stod i stillingsinstruksen. Kontinuitet, kommunikasjon, tilstedeværelse og systematisk samarbeid vil være nøkkelen til å arbeide forebyggende. Politikontakten sier at nøkkelen for å arbeide forebyggende og skape tillit hos ungdom er gjennom tilstedeværelse og dialog.

Politikontakten hadde derimot fått tildelt en stillingsprosent på 20 prosent som politikontakt, i tillegg til sine ordinære arbeidsoppgaver. Formålene til funksjonen politikontakt viser tydelig planen om økt satsing innenfor det forebyggende og stiller store krav til den som påtar seg denne rollen. Det blir derimot vanskelig å oppnå formålene, når en så viktig stilling som politikontakten ikke blir tilstrekkelig finansiert.

Barnevernet uttrykte manglende satsing på det forebyggende arbeidet slik:

«Det handler ikke om at min tjeneste lar være å iverksette tiltak i 2020, det handler om at NAV/helsevesen/politi m.fl , sparer så mye i året. Resten av livet, hvis vi bruker de pengene her og nå.»

Tillit og reform

Menneskebehandlende organisa- sjoner (Vabø og Vabo) kjennetegnes ved at de har som hensikt å gjøre noe med menneskene. De forhol- der seg til mangesidige og uregjerlige problemer som overskrider ulike kompetansefelt.

En menneskebehandlende organisasjon må til enhver tid balansere verdiene kostnadseffektivitet, forutsigbarhet og tillit. Kostnadseffektivitet er et av kjennetegnene til New Public Management, derav Nærpolitireformen; Hvordan gjøre mest mulig, ut av minst mulig penger.

Tillit er den verdien som dreier seg om hvordan offentlige institusjoner bør fungere, for å sikre befolkningens tillit til den enkelte organisasjon. Autonomien til de ansatte i politiet er ikke gitt en gang for alle. Deres arbeid avhenger derfor av den tilliten de har i befolkningen. Ansatte i politiet har på en side fått delegert sin autonomi ovenfra, men på en annen side kontrollerer de i hvor stor grad av autonomi de har fra befolkningens side.

Ut fra teorien kan vi også si at tilliten til politiets øverste ledelse ikke er gitt en gang for alle - heller ikke tilliten til politikere som har iverksatt nærpolitireformen. En reform krever en omstilling i hele organisasjonen og en ledelse som ivaretar sine ansatte. En reform som nærpolitireformen vil naturligvis møte en del motbør, der noe vil avta etter hvert som endringene faller på plass og fungerer som tiltenkt. I noen tilfeller vil det kreves tilpasninger underveis for å kunne nå det opprinnelige målet.

I evalueringsrapporten til Difi (2019) var «alle» i politiet bekymret for at manglende ressurser og finansiering setter en stopper for å kunne gjennomføre de planlagte reformtiltakene. De mener målene for reformen er for ambisiøse, sett i forhold til den ressurssituasjonen de har (Difi 2018:39). Bekymringsverdig er det manglende samsvaret mellom mål og økonomiske rammer. Det har resultert i at ansatte er demotivert og har mistet troen på reformen, samt på deres samfunnsoppdrag. Disse tilbakemeldingene kan tyde på at verdien kostnadseffektivitet i for stor grad har blitt vektlagt, på bekostning av de ansatte og befolkningen.

Verdisettet som omhandler tillit, vil i stor grad bli bestemt av yrkesutøverne på «bakkenivå». Det er de som til daglig møter befolkningen ansikt til ansikt og på sin måte løser de utfordringene de møter. Det er yrkesutøverne som bestemmer politikkens utfall i praksis, men det krever også at yrkesutøvernes tilbakemeldinger blir tatt på al- vor oppover i systemet. Når evalueringsrapporten viser at «alle» i politiet er bekymret for manglende ressurser og finansiering, er det et tydelig signal på at noe bør endres.

Politikontakten uttrykker sin frustrasjon slik;

«En av årsakene til at norsk politi greier seg så godt som vi gjør, er at vi fortsatt er i stand til å tenke selv og snakke med folk […].»

Kilder

Direktoratet for forvaltning og IKT. 2018. «Evaluering av Nærpolitireformen». Difi.no Watne, Christin Thea, 2016. «Kun det som telles, teller», Innlegg Dagens Næringsliv 13. februar 2016. Vabø, Mia og Vabo, Signy Irene (red). 2014. «Velfer- dens organisering» Oslo, Universitetsforlaget AS.