Dette er hovedtrekkene i politimeldingen

Dette vil regjeringen med politiet:

• Fastholde målene for politireformen og sikre at den fullføres i tråd med intensjonene fra 2015.
• Gi politiet arbeidsro ved å unngå nye reformtiltak som krever ressurser og arbeidsinnsats i etaten – med politireformens løft i kapasitet og kvalitet må målet nå være løpende utvikling av organisasjon og arbeidsformer.
• Utforme langsiktige planer som sikrer politiet en mer langsiktig og helhetlig utviklingsplan for arbeidet med kompetanse, rekruttering, utvikling av digitale verktøy og organisasjon.
• Opprettholde antall tjenestesteder på samme nivå de nærmeste årene, bortsett fra der det er lokal enighet om noe annet.
• Ha mer fleksible løsninger for tjenestesteder, f.eks. mobile kontorer og lokaler sammen med andre offentlige virksomheter.
• Gjennomføre en effektevaluering av nærpolitireformen og en tjenestestedsevaluering i 2022 og legge til rette for at tjenestestedsevalueringen kan behandles i kommunestyrene.
• Styrke de geografiske driftsenhetene mer enn de funksjonelle driftsenhetene på politidistriktsnivå i årene som kommer – de funksjonelle enhetene har vært viktige for kvalitetsløftet i politiets arbeid, men har tatt mer av ressursveksten enn regjeringen hadde lagt opp til.
• Åpne for at man i større grad enn hva politireformen la opp til kan tilpasse organisasjonsstrukturen i distriktet til lokale forhold.
• Opprettholde kravene til politiets responstider på dagens nivå.
• Mer fleksibel oppgaveløsning i og mellom Politidirektoratet, særorganene og politidistriktene.
• En vurdering av Utrykningspolitiets oppgaver og ressurser skal gjøres på bakgrunn av utredningen som skal gjennomføres av politidirektoratet i samarbeid med Statens Vegvesen.
• Åpne for at andre etater eller private kan bistå politiet i større grad enn i dag, f.eks. ved igjen å åpne for at andre kan utføre transport av varetektsinnsatte.
• Fastholde generalistutdanningen ved Politihøgskolens bachelorutdanning som hovedutdanningen for norsk politi.
• Fastholde 2 polititjenestepersoner pr. 1000 innbyggere som en ramme for bemanningen i politiet i årene som kommer.
• Utvikle en strategi for å sikre at politiet er en attraktiv arbeidsgiver også for andre yrkesgrupper som etaten har behov for til å håndtere et endret kriminalitetsbilde, som f.eks. ingeniører, økonomer og psykologer.
• Satse på etter- og videreutdanning både i regi av Politihøgskolen, universiteter og høyskoler.
• Gi ansatte med sivile utdanninger tilbud om et kortere studie ved Politihøgskolen som grunnlag for begrenset politimyndighet.
  
• Videreføre den satsingen på etterforskning som Etterforskningsløftet og prioriteringene i statsbudsjettet for 2020 ga.
  
• Gjennomgå kravene til trening og opplæring for operativt personell og etterforskere/påtalejurister, og vurdere om innhold og omfang gir god nok effekt.
  
• Videreføre muligheten for å gi punktbevæpning på sårbare steder etter risiko- og sårbarhetsanalyser.
  
• Videreføre forsøk i utvalgte politidistrikter med elektrosjokkvåpen.
  
• Gjennomgå arbeidstidsavtaleverket med sikte på å avklare om ulike krav til bemanning i døgnkontinuerlige patruljer i Sverige og Norge, skyldes forskjeller i arbeidstidsavtalene.
  
• Vurdere alternative turnusordninger som kan øke beredskapen når det er lokal enighet om det.
  
• Legge frem forslag til endringer i politiloven for å sikre ansatte bedre rettigheter ved skader oppstått under politioperativ trening.
  
• Sikre hensiktsmessig kompetansetilbud til påtalejuristene.
  
• Vurdere å la Riksadvokaten overta det sentrale ansvaret for kompetansetiltak for påtalemyndigheten i politiet.
  
• Vurdere Riksadvokatens forslag om å åpne for å avgrense etterforskningen i større saker og å innføre nytt straffebud om serieovergrep.
  
• Utrede fordeler og ulemper ved å skille politi og påtalemyndighet.
  
• Fortsette den prioriteringen regjeringen har gjort ved å satse mer på den mest alvorlige kriminaliteten, som drap, seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner.
  
• Videreutvikle politiets publikumstjenester på nett.
  
• Vurdere om utviklingen av digitale løsninger, på tvers av etater der politiet er en aktør, i større grad kan ledes av andre enn politiet.
  
• Legge frem forslag om å styrke politiets mulighet til å forfølge digital kriminalitet ved at tilbydere av ekomtjenester blir pålagt å lagre IP-adresser over tid.
  
• Styrke politiets samarbeid med kommunene ytterligere, både gjennom videreutvikling av rollen som politikontakt og politirådets funksjon, og ikke minst ved å legge til rette for gjensidige og forpliktende avtaler mellom alle kommuner og politiet.
  
• Legge frem en revidert handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
  
• Utarbeide en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.
  
• Styrke samarbeidet mellom politi, barnevern og skole.
  
• Videreføre den målrettede satsingen for å bekjempe gjengkriminalitet.
  
• Gjennomgå deler av politiets oppgaveportefølje, bl.a. for å sikre en mer rasjonell oppgavefordeling mellom helsevesen og politi.
  
• Samarbeide tettere med andre forvaltningsorganer med sikte på at disse både kan bidra mer for å forebygge kriminalitet og utnytte sine muligheter til å ilegge administrative sanksjoner uten at en sak behøver å ende som politisak.
  
• Sikre et mer målrettet arbeid for mer effektiv inndragning av midler som er ervervet gjennom kriminalitet.
  
• Utvikle en tverrdepartemental strategi mot nettbaserte overgrep mot barn.
  
• Videreutvikle arbeidet med forebygging og håndtering av terror med sikte på å utvikle en overordnet og tverrfaglig kontraterrorstrategi.
  
• Sikre Politiets sikkerhetstjeneste et hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag for å møte trusselutviklingen.