Setter stopper for omorganisering av UP

I dag ble politimeldingen behandlet i justiskomiteen i Stortinget. Justiskomiteen avgir innstilling, før politimeldingen blir endelig behandlet i Stortinget neste uke.

Behandlingen i Justiskomiteen førte til flere endringer i regjeringens politimelding. Blant annet ble det satt en stopper for å endre dagens organisering av Utrykningspolitiet (UP).

I politimeldingen som regjeringen la fram i fjor sommer stod det at fremtiden til Utrykningspolitiet skulle vurderes, og flere fryktet at dette ville bety at Utrykningspolitiet ville bli nedlagt. Nå har en enstemmig justiskomite slått fast at Utrykningspolitiet skal bestå.

Lene Vågslid, leder av Justiskomiteen og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, sier de nå er veldig glad for at Justiskomiteen fremmer forslag om å bevare dagens organisering av Utrykningspolitiet.

- Regjeringen signaliserte i politimeldingen at de ville utrede muligheten for å legge ned UP og flytte det til politidistriktene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet var veldig tydelige på at vi ikke ønsket det. Trygg Trafikk har også gjort en kjempejobb med å få fram hvilke konsekvenser det kunne få. Nå blir forslaget fremmet av en samlet justiskomite, sier Vågslid.

- Avgjørende innsats

Jan Bøhler, justispolitisk talsperson for Senterpartiet, uttaler også at de er glade for at usikkerhet rundt UPs framtid er ryddet bort, og at det ble en enstemmig justiskomite som står bak dette.

- UP gjør en avgjørende operativ innsats på veiene landet rundt. Vi trenger dem mer enn noensinne og vi vil satse på UP i årene som kommer, sier Bøhler, til Politiforum.

Peter Frølich, justispolitisk talsperson i Høyre, mener politiet, inkludert Utrykningspolitiet, har godt av å få ro etter å ha gått gjennom en reform.

- Jeg tok ikke store ord i min munn da planen om å se nærmere på organiseringen av UP ble lansert, og jeg tar ikke store ord i min munn i dag. Det var ikke noe dramatikk i noen av delene. Det er ikke uvanlig at regjeringer ønsker å analysere strukturene i virksomheyene de styrer. Men vi har hele tiden hatt lave skuldre når det gjelder UP. Det har ikke vært noen bråhast med å gjøre store endringer der. Politiet har gjennomgått en stor reform og jeg tror politiet har godt av arbeidsro, og å få ting til å sette seg. Da kan det være greit med en bekreftelse fra justiskomiteen om at akkurat nå er det ikke behov for å snu opp ned på tilværelsen for noen, sier Frølich.

Arrester

Opposisjonen sørger også for at politiarrester som er nedlagt i forbindelse med politireformen gjenåpnes der hvor man bruker uforholdsmessig mye tid på transport.

- Det har skjedd en uforsvarlig nedleggelse av lokale politiarrester som følge av den såkalte nærpolitireformen. Det har ført til at altfor mye ressurser brukes på transport til og fra arrestene, og det har trukket politiressurser bort fra primæroppgavene. Vi er glade for at flertallet i komiteen har sett problemet og er med på å ville gjenopprette politiarrester, sier Bøhler.

Lene Vågslid i Arbeiderpartiet mener også at dette var viktig å få på plass.

- Vi har fått tilbakemeldinger på at man har måttet kjøre transport fra en liten by til en annen, og at det da ikke er mye politi igjen på stedet du må kjøre fra. Det er uforholdsmessig bruk av ressurser. Så vi forventer at regjeringen følger dette opp, sier hun.

Peter Frølich (H) mener derimot at dette er en svært dårlig ide. Han mener det er et grovt inngrep i politimestrenes ansvarsområde.

- Politimestrene kan åpne og stenge arrester. Det er de som styrer behovet. Nå sitter det mange mini-politimestre i Stortingssalen og mener de vet bedre. En politileder jeg snakket med sa det ganske greit; Det er billigere å frakte arrestantene i limosin eller helikopter enn å bygge nye arrester, sier Frølich.

- Vil dette føre til at man må bygge nye arrester?

- Det er mulig at man må det, sier Frølich.

LES OGSÅ: Ut mot forslaget om å utrede UP: - Dette forslaget er både uklokt og meningsløst

Digitalt våpenregister

En enstemmig justiskomite ber også regjeringen om å sørge for at alle landets politidistrikt setter i verk tiltak for å bekjempe gjengkriminalitet i politidistriktene.

Lene Vågslid (Ap) forklarer at justiskomiteen også foreslår at man fører en fullstendig oversikt over alle drap som blir begått i Norge.

- Arbeiderpartiet har reagert på at politiet ikke fører en fullstendig drapsstatistikk over alle drap som har blir begått i Norge, og at drapsoversikten for 2011 ikke inkluderer drapene som ble begått under terrrorangrepet 22.7. En samlet komite forslår nå at regjeringen sørger for at hoveddrapsstatistikken begått i Norge inneholder oversikt over alle drap, sier Vågslid.

Justiskomiteen har også gått inn for å få på plass et digitalt våpenregister i Brønnøysundregistrene, og en forvaltning i Mosjøen. Dette ser Vågslid på som en seier.

- Arbeiderpartiet har lenge jobbet for å få på plass dette. En stor seier for oss at dette nå får flertall!, sier hun.

LES OGSÅ: Politimeldingen: Vil utvide lagringstiden for IP-adresser

Fire hovedområder

Da regjeringen la fram politimeldingen i fjor sommer, foreslo de blant annet å sikre at politireformen fullføres i tråd med intensjonene fra 2015, opprettholde antall tjenestesteder på samme nivå de nærmeste årene, bortsett fra der det er lokal enighet om noe annet, gjennomføre en effektevaluering av nærpolitireformen og en tjenestestedsevaluering i 2022, utvikle en overordnet og tverrfaglig kontraterrorstrategi , og åpne for at andre etater eller private kan bistå politiet i større grad enn i dag, f.eks. ved igjen å åpne for at andre kan utføre transport av varetektsinnsatte.

Det foreslås også å utvidet lagringstiden for IP-adresser.

Justisminister Monica Mæland presenterte fire hovedområder fremover.

- Det handler om beredskapsevner, kriminalitetsbekjempelse, politireform og kompetansebehovet. Det er et veldig viktig mål å styrke politiets evne til å håndtere alvorlig kriminalitet, sa hun.

LES OGSÅ: Dette er hovedtrekkene i politimeldingen