Politimesteren i Oslo frykter å miste mannskaper til Forsvaret

Ved utgangen av januar i år var det over 100 færre politiårsverk i politidistriktene enn på samme tid i 2022. 

Tidligere i år kunne Politiforum melde at stadig flere unge politifolk slutter i politiet. Høyt arbeidspress og dårlige lønnsvilkår trekkes fram som begrunnelse for å slutte.

Nå advarer Oslo-politimester Ida Melbo Øystese mot at mangel på folk vil bli en stor utfordring for politiet i årene som kommer.

– Vi kommer til å mangle folk. Vi ser jo allerede nå konturene av at vi mister folk fra politiet. De rekrutteres til andre virksomheter, sier Øystese.

– Våre folk er attraktive

Uttalelsen kom under Politiets Fellesforbunds (PF) kongress i går. Temaet for PF-kongressen var politiets ansvarsområde i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon, hvor grensene mellom krig og fred viskes ut.

Bakteppet er en mer urolig verden i etterkant av Russlands invasjon av Ukraina. Den pågående krigen, og et økt sikkerhetspolitisk fokus, har medført en storstilt økonomisk satsing på Forsvaret.

– Og Forsvaret har egentlig ikke kommet i gang med rekrutteringen ennå, men det er klart at våre folk er veldig, veldig attraktive. Hvordan vi møter dette, blir avgjørende viktig, sa Øystese.

Den rette krigen

Oslo-politimesteren uttrykte bekymring for konsekvensene av at Forsvaret bygger opp kapasiteter som kun skal anvendes hvis det blir en krig.

– Så blir politiet uttømt for både folk og kompetanse, sier Øystese.

Hun stiller spørsmål ved om Norge forbereder seg på den rette krigen.

– Det er ingen tvil om at vi forbereder oss på det mest alvorlige scenarioet, som er full invasjon, og med betydelige bevilgninger til Forsvaret. Det jeg er mer bekymret for, er hvordan våre forberedelser er til det mest sannsynlige scenarioet, som er sammensatt virkemiddelbruk og angrep over tid for å destabilisere samfunnet vårt, for å skape uro, angst og polarisering, sa hun.

Åpent samfunn

Hun pekte på at Norge er et åpent og svært digitalisert samfunn, med høy tillit mellom innbyggerne og myndighetene, og at det er der sårbarheten ligger.

– Er ikke det da mest sannsynlig at en fiende vil angripe oss der vi er svakest, og ikke gå til full invasjon og krig med NATO? Det blir jo neppe et skip i Oslofjorden som avgjør om vi kommer i krig eller ei, sa Øystese, med henvisning til Blücher.

Om Norge skulle komme i krig, vil være en politisk beslutning etter massive og langvarige hybride angrep, mener hun. 

– Og hvem er det da som etterforsker de angrepene før det blir krig? Jo, det treffer jo midt i politiets samfunnsoppdrag.

Svekker kapasiteten

Begreper som «sammensatte trusler» og «hybrid krigføring» rommer i bunn og grunn bare ulike former for kriminalitet. Men etterforskningen av hendelser av denne typen kan være komplekse og ressurskrevende.

– Det kreves en grundig og tradisjonell politietterforskning for å avdekke om det er en fremmedstyrt påvirkningsoperasjon. Det kan være ekstremt krevende å finne ut hva vi står overfor. Er det skadeverk, eller kan det være sabotasje? Er det hatkriminalitet, eller er det politisk motivert vold?

I disse sakene understreker politimesteren at det er et poeng å raskt avklare hva det dreier seg om, for å begrense usikkerhet og spekulasjoner. Dette bidrar til at etterforskningen blir ekstra ressurskrevende, noe som får konsekvenser for politiets øvrige virksomhet.

– Jo mindre kapasitet blir det igjen til å trygge innbyggerne våre i hverdagen, advarer Øystese.

– Bekymret for tilliten

Politimesteren har i en tidligere kronikk i Politiforum fortalt at Oslo-politiets kapasitetsmangel fører til at de må henlegge langt flere prioriterte oppdrag enn før.

Dette understreket hun også under PF-kongressen.

– I 2024 måtte vi legge bort 50 prosent flere av det vi kaller «pri 2»-oppdrag. Det betyr at flere innbyggere som tar kontakt om for eksempel boliginnbrudd og biltyveri får beskjed om at politiet dessverre ikke har mulighet til å sende ut patruljer.

– Jeg er bekymret for at vår manglende respons på oppdrag, som er viktig for den enkelte, svekker tilliten til politiet, sa Øystese.

Hun viser til at politiet heldigvis har høy tillit i Norge.

–  Men vi kan ikke ta denne tilliten for gitt.