Antall psykiatrioppdrag fortsetter å øke

Allerede i 2021 slo Politidirektoratet alarm om at flere psykisk syke personer ville begå grove voldshandlinger i fremtiden.

Politiet rapporterte da om en økning i tilfeller av grov vold og trusler utført av personer med alvorlige psykiske lidelser. Samtidig ble volden beskrevet som grovere enn før.

I mai i fjor satte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ned et ekspertutvalg som skal evaluere endringen som gjelder samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykiatrien.

Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. mai i år.

Samtidig jobber Politidirektoratet og Helsedirektoratet med å oppdatere retningslinjene for hvordan de to etatene skal samarbeide om psykisk syke pasienter. I politiets tildelingsbrev står det at rundskrivet skal være ferdig 1. juli 2023.

Samlet nasjonal økning i registrerte oppdrag

Og mens arbeidet med rundskrivet pågår, fortsetter antallet psykiatrioppdrag å øke.

Tall Politiforum har fått innsyn i fra Politidirektoratet (POD), viser at alle kategorier relatert til psykiatri har økt fra 2021 til 2022. Flere kategorier kan være markert for ett og samme oppdrag, så summen av kodene vil være høyere enn selve oppdragene.

Spesielt kategorien «bistand helsevesen» og «fremstilling lege» har fått en økning opp mot det dobbelte siden 2016.

Det må også tas høyde for at for eksempel "bistand helse" også kan brukes i andre situasjoner enn psykiatri, som for eksempel å bistå med en hjertestans. Koden er likevel ofte relatert til psykiatri.

Peker på sammenheng med lovendring

I en fersk rapport for Vest politidistrikt kommer det frem en økning i antall oppdrag registrert som å dreier seg om psykiatri.

Rapporten tar for seg en femårsperiode fra fra 2017 til 2022. Distriktet har registrert 2293 oppdrag tilknyttet psykiatri i 2018.

Tallet for 2022 var 4068, som utgjør en økning på 77 prosent. Fra 2021 til 2022 ser man en fortsatt svak økning.

– Vi er nok ikke de beste til å forklare hvorfor det har blitt sånn, men har en entydig konklusjon på at det er mye mer å gjøre på området psykiatri nå enn det har vært tidligere, sier politimester Kaare Songstad.

Politimesteren i Vest politidistrikt tok i 2021 til ordet for å se på endringer i lov om psykisk helsevern av 1. september 2017.

Endringen innbærte at pasienter kan nekte å ta imot tilbud om innlegging og behandling, eller selv avslutte opphold og behandling i psykisk helsevern.

Flere har uttrykt bekymring rundt lovendringen.

I en rapport Kripos publiserte i desember i fjor ble det kjent at nesten hvert tredje drap og drapsforsøk er begått av personer med psykiske lidelser.

Beredskapsdiretør Tone Vangen i Politidirektoratet har tidligere uttalt til Politiforum at psykiske lidelser i kombinasjon med blant annet rusmisbruk, samlivsproblemer eller arbeidsledighet kan forsterke faren for voldsutøvelse, og det vurderes som mulig at enkelte av de fremtidige voldshandlingene vil få et dødelig utfall.

I Songstads politidistrikt har antallet oppdrag som involverer psykisk syke personer økt prosentvis mest i perioden 2016 til 2020.

Fortsatt er det slik at Songstad får tilbakemeldinger fra politibetjenter at de bruker politi-tid på oppdrag som er helserelaterte. Fortsatt mener han at noe av økningen i psykiatri-relaterte oppdrag for politiet knytter seg til lovendringen.

– Må bli flinkere til å bruke politiets hjemler

Men Songstad tror ikke løsningen ligger i et nytt rundskriv.

– Vi kommer fort tilbake til behandlingskapasitet i helsevesenet for denne typen pasienter. Det vet vi er blitt nedbygget over tid og det antar vi er en av årsakene til tallene våre, sier han.

– Politiet treffer på psykisk syke for ofte, og treffer de ofte dagen etter de har fått helsehjelp, da de ikke er syke nok til å bli lagt inn, legger han til.

Lokalt i distriktet jobber politiet på flere områder for å samarbeide bedre med helsevesenet for å håndtere utfordringene som dukker opp. Songstad mener også at politiet må bli flinkere til å bruke de hjemlene de har til å kreve at folk blir ivaretatt av helsevesenet.

– Vi er siste ledd i kjeden. Vi må håndtere det som går galt og som andre ikke kan håndtere. Her er det flere etater, inkludert helsevesenet, som må samarbeide og se på hvorfor det blir slik, sier han.