Markant økning i psykiatrioppdrag

I midten av juli i fjor sendes alle tilgjengelige mannskaper fra Øst politidistrikt til Sarpsborg. Også patruljer fra Oslo kommer.

Kort tid i forveien, cirka klokken 23.25, mottok operasjonssentralen melding om at en kvinne var knivstukket ved bussholdeplassen i byen. Kvinnen viser seg å være Marianne Haugen. Hun ventet i bilen sin på en slektning, da hun uten forvarsel ble angrepet av en mann med kniv.

Haugen blir stukket totalt 13 ganger i magen, halsen, nakken og i begge armene, og dør kort tid etter av forblødning fra skadene.

Bare noen minutter senere får politiet inn en ny melding. I St. Nikolas gate, cirka en kilometer fra bussholdeplassen, har en annen kvinne blitt knivstukket i magen og høyre hofte i hjemmet sitt. Den kritisk skadde kvinnen klarer å stanse flere knivangrep ved å dytte gjerningsmannen ut av inngangsdøra og låse.

Så får politiet en melding om at også en tredje kvinne er knivstukket på en adresse i Oskars gate. Kvinnen har blitt stukket i sin venstre hånd. Også hun klarer å få gjerningsmannen ut av boligen de befinner seg i.

Innbyggerne i Sarpsborg blir nå bedt om å holde seg inne, og hendelsen vurderes av politiet til en mulig PLIVO-hendelse (pågående livstruende vold). Samtidig har ti ambulanser stilt seg i beredskap ved Storbyen kjøpesenter, ifølge VG.

Det har gått ti minutter fra politiet får inn den første meldingen til de får vite om den tredje hendelsen. Det tar ytterligere 50 minutter for politiet å pågripe gjerningsmannen, etter at ett av hans ofre gjenkjenner ham.

En mann som blir vitne til pågripelsen i Sarpsborg sentrum, forteller senere til VG at politiet hadde sperret av gaten der mannen befant seg. Han talte opp mot tolv politibiler, og ti bevæpnede politibetjenter ute på stedet. I tillegg så han at de søkte med hund i alle bakgårder.

Gjennom natten ble hendelsene i Sarpsborg etterforsket for fullt, og politiet foretok flere tekniske og taktiske etterforskningsskritt.

Da gjerningsmannen i februar i år ble tiltalt for drap og to drapsforsøk, ble det lagt ned påstand om dom på overføring til tvunget psykisk helsevern: Statsadvokaten i Oslo mente mannen begikk handlingene i psykotisk tilstand.

Flere grove voldshandlinger

Hendelsene i Sarpsborg er en av flere saker som førte til at Politidirektoratet (POD) tidligere i år slo full alarm om alvorlig psykisk syke personer. Bakgrunnen er at politiet rapporterer om en økning i tilfeller av grov vold og trusler utført av personer med alvorlige psykiske lidelser. Samtidig beskrives volden som grovere enn før.

Bare fra 2016 til 2020 har antallet politioppdrag som er knyttet til psykiatri og bistand til helsevesenet økt med cirka 44 prosent. I tillegg viser analyser at en betydelig andel av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016 er begått av personer hvor det er symptomer på eller mistanke om psykisk sykdom hos gjerningspersonen.

– Dette er hendelser og oppdrag som vurderes at inneholder psykiatrielementer. Dette blir ofte nevnt i loggene, men ikke statistikkført i systemene da voldsepisoder føres under ett, og dermed er ikke nasjonal statistikk på dette tilgjengelig. Politidistriktene og samarbeidspartnere har derfor analysert dette og gjort en kvalitativ vurdering, som igjen gjør at vi har god faglig forankring for å melde om en økning, uttaler beredskapsdirektør Tone Vangen i POD i en pressemelding.

Hva økningen skyldes har ikke Vangen svar på, men POD vil nå ta kontakt med Helsedirektoratet for å dele sitt kunnskapsgrunnlag inn i det videre arbeidet.

– I tillegg til å øke vår kunnskap og sikre en god dialog med helsevesenet på alle nivåer, er det viktig at politiet diskuterer om vi har tilstrekkelig kunnskap til å håndtere disse utfordringene, eller om vi trenger mer kunnskap knyttet til det å møte psykisk syke, fortsetter Vangen.

Politiet vurderer det også som sannsynlig at flere personer med alvorlige psykiske lidelser nå enn før vil begå grove voldshandlinger og utgjøre en trussel både mot seg selv og andre.

– Psykiske lidelser i kombinasjon med blant annet rusmisbruk, samlivsproblemer eller arbeidsledighet kan forsterke faren for voldsutøvelse, og det vurderes som mulig at enkelte av de fremtidige voldshandlingene vil få et dødelig utfall, advarer Vangen.

Avslutningsvis trekkes det frem at selv om mange tidvis er underlagt kontroll gjennom opphold på psykiatrisk avdeling, vil flere i lange perioder ikke fylle vilkårene for tvangsinnleggelse. Dette må sees i sammenheng med vilkårene for tvangsinnleggelse.

– Psykisk syke personer som faller mellom ulike hjelpetiltak, kan ha en særlig utagerende og truende atferd som påvirker den alminnelige tryggheten i samfunnet negativt, sier Vangen.

– Drap kunne vært unngått

I Vest politidistrikt har antallet oppdrag som involverer psykisk syke personer økt prosentvis mest i perioden 2016 til 2020. Politimester Kaare Songstad mener grunnen til at den store økningen i antall oppdrag og oppdrag hvor politiet har bevæpnet seg kan knyttes til endringer i lov om psykisk helsevern av 1. september 2017.

«Endringene skulle i hovedsak styrke pasientenes rettigheter og psykisk syke skulle ikke lenger bli innlagt eller behandlet mot sin vilje dersom de har samtykkekompetanse. Mye tyder imidlertid på at lovendringen har fått utilsiktede negative konsekvenser. Det er dessverre grunn til å tro at ett eller flere drap kunne vært unngått i 2019 og 2020 dersom helsevesenet hadde hatt andre fullmakter og kapasitet til å håndtere disse pasientene på en annen måte», skriver han i et brev til Politidirektoratet, som Politiforum har fått innsyn i.

Bergens Tidende omtalte brevet først. Songstad mener det er påkrevd med en snarlig revisjon av dette regelverket, og anmoder Riksadvokaten og POD til å gå videre med saken. I tillegg oppleves det en kraftig økning i antall ganger politiet har bevæpnet seg på disse oppdragene.

«Ordre om bevæpning er gitt i disse oppdragene fordi det har vært grunn til å tro at politiet kan komme til å stå overfor en situasjon som er «særlig farlig for dem eller andre». Det er ikke økning av antall oppdrag hvor helseetatene ber politiet om bistand som bekymrer oss, men den generelle økningen av oppdrag som involverer psykisk syke personer. Oppdragene blir ofte utløst av meldinger om handlinger utført av personer som viser seg å ha utfordringer med psykisk sykdom», fortsetter Songstad.

Politimesteren trekker frem at det i politidistriktet i 2019 og 2020 ble begått henholdsvis 7 og 5 drap og tre drapsforsøk.

«Flere av disse er begått av personer med historikk innen psykiatri, og i flere av sakene var gjerningspersonen psykotisk på gjerningstidspunktet. I flere av tilfellene var det også nærhet i tid mellom utskrivning fra sykehus og drapshandlingen», fortsetter han.

Kan ha ført til flere hendelser

Songstad understreker at funnene Vest har gjort knyttet til antall oppdrag og ikke minst funn gjort i flere drapssaker, gjør at de mener lovverket må gjennomgås med sikte på å gi adekvate rammer rundt psykisk syke som har voldspotensiale.

«For oss ser det ut som om en lovendring med de beste hensikter, å ta ned risikoen for unødig tvangsbruk i psykiatrien, kan ha ført til flere tilfeller der denne pasientgruppen på grunn av sin psykiske lidelse utøver grov vold og drap. Det er ofte nær familie, venner og tidvis også tilfeldige ofre, som må tåle konsekvensene av dette», fortsetter han.

Songstad trekker frem at politiet har begrensede virkemidler for å møte en slik utfordring.

«Vi kan søke å begrense skadevirkninger gjennom god beredskap og lave responstider. Vi kan etterforske og dermed avklare hendelsesforløp og eventuelt følge opp med påtale og straff gjennom behandling i domstolene. Disse virkemidlene har begrenset preventiv effekt, og politiet må kunne sies å ha begrenset med forebyggende tiltak som har god nok virkning. Politiet må forebygge ved å løfte problemstillingen, og ved å samarbeide med andre offentlige etater om innholdet i fremtidige løsninger», fortsetter han.

Songstads inntrykk er at bekymringene deles av Statsforvalteren, herunder Fylkeslegen og helseforetakene.

«Vi er klar over at spørsmålet om bruk av tvang er en kompleks problemstilling og at lovendringen i 2017 ikke kan sees isolert. Endringen må sees i lys av en utvikling over tid hvor styrking av pasientens selvbestemmelse og ønske om å redusere tvang i behandling står sentralt».

Fagmiljø går imot

Songstad trekker også frem at flere av høringsinstansene i sin tid mente at lovforslaget ville være vanskelig å praktisere, og at det kunne få uheldige konsekvenser. Det ble også påpekt at det var vanskelig å forutse i hvilken grad krav om manglende samtykkekompetanse ville påvirke bruk av tvang i praksis. Legeforeningen kom blant annet med sterke faglige innvendinger mot forslaget, og Songstad gjengir hva Legeforeningen uttalte da:

«Legeforeningen ser at det på den annen side kan tenkes at en forsiktig, snever fortolkning av begrepet beslutningskompetanse vil føre til at en del pasienter, særlig ved psykosesykdom under utvikling, vil bli innlagt senere enn under nåværende regelverk. Man kan tenke seg at sykdom må utvikle seg i alvorlig grad og at funksjonsnivået må falle betydelig før tvang kan anvendes».

I tillegg ble det trukket frem at «hvis utfallet av den foreslåtte lovendringen blir at færre psykotiske personer, og særlig «nye syke», blir tatt imot til tvungent psykisk helsevern, kan konsekvensen bli alvorlig for pasientene og deres pårørende. Langvarige, ubehandlede psykoser kan føre til helseskade på kort og lang sikt. Foruten å gi dårligere behandlingsutsikter så vil sen/ forsinket behandling også kunne medføre økt forekomst av alvorlig vold og alvorlig suicidaladferd.»

«De erfaringer vi har gjort oss i årene etter lovendringen underbygger dessverre innvendingene fra den gang. Vi mener det er grunn til å anta at bekymringene som Legeforeningen gav uttrykk for, nå har blitt en realitet. Paradoksalt nok har en lovendring med formål å styrke pasientenes rettigheter, fått alvorlige negative konsekvenser for mange pasienter og deres pårørende. Det er sannsynlig at flere alvorlige voldssaker, også drap, kunne vært unngått», avslutter han.

LES OGSÅ: Antall politioppdrag med psykiatri øker: - Et kraftig varsko

Frykter gjengangerne

Helge Stave, leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning i Vest politidistrikt, forteller at deres største bekymring er gjengangerne. Tall fra Vest viser at det i 2016 var 34 unike personer som var omhandlet 5 eller flere ganger i løpet av året. I 2020 var tallet over tredoblet, til 112 personer. I tillegg har mange av disse mange straffesaker registrert. Noen er også godt kjent av politiet for rusbruk.

– Det er ikke bare den voldsomme økningen i antall oppdrag som løftes frem i brevet. Også dette med de farligste pasientene, som går i psykose og skader folk, løftes frem. Vi ser en ganske markant økning i antall gjengangere, og vår største bekymring er gjengangere med tunge psykiatriske diagnoser med et stort voldspotensial, sier han.

Disse kan eksempelvis utøve trusler med kniv. Stave understreker at politiet også involveres i noen av de mest alvorlige sakene, nettopp fordi politiet kommer inn i saker hvor noen har gjort noe straffbart.

– Hvor mye ressurser går det til disse oppgavene?

– Det er vanskelig å måle, men det sier seg selv at når oppdragene øker fra 1738 i 2016 til 3332 oppdrag i fjor, så øker ressursbruken tilsvarende, svarer han.

Også Nordland politidistrikt topper listen over størst prosentvis økning i psykiatrioppdrag blant politidistriktene.

– Det er nok flere årsaker til at vi har denne relativt store økningen, slik at det er vanskelig å svare enkelt og konkret på dette spørsmålet. Vi opplever i større grad nå at en større andel av slike oppdrag også inneholder elementer av rus og rusutløste psykoser i en eller annen form, og at HMS for både pasient og helsepersonell gjør at politiet må bistå mye oftere enn tidligere, sier Jan Tore Hagnes, leder av operativ tjeneste i Nordland politidistrikt.

Han forteller at en del av oppdragene gjelder tidligere pasienter og dersom det er loggført fra helse at disse kan være utagerende, blir politiet bedt om å bistå i større grad enn tidligere.

– I forbindelse med overgang til nye Nordland politidistrikt har det nok også skjedd en mer bevisst tanke for hvordan vi loggfører og koder oppdragene i vårt system på operasjonssentralen. Enkelte oppdrag splittes nå på fremstilling og deretter transport noe som medfører flere oppdrag, fortsetter Hagnes.

– Hvilke konsekvenser får disse oppdragene for politiets øvrige oppgaveutførsel?

– Disse oppdragene må i utgangspunktet prioriteres på lik linje med andre oppdrag vår operasjonssentral har. De samarbeidende AMK-sentralene arbeider samtidig aktivt med å benytte helseressurser, eventuelt sivilt utdannede ledsagere til oppdragene. Det er spesielt transportoppdragene som er ressurskrevende da de tar mye tid og det må koordineres med fly og ledsagere. I akuttfasen er det ofte mannskaper som er på vakt og beredskap som blir benyttet til disse oppdragene. Denne patruljen blir dermed «bundet opp» for andre oppdrag i et gitt tidsrom, fortsetter han.

Han legger til at Nordland er et distrikt med lange avstander, noe som gjør at mange av disse oppdragene tar mange timer å løse.

– Vær og føreforhold er også medvirkende i oppdragsløsningen. Når det blir besluttet transport inn til sykehus, enten Tromsø eller Bodø gjøres det forsøk på å skaffe annet personell enn de som har beredskapsvakt. Det vil hele tiden være politiets operasjonssentral som styrer patruljene og prioriterer bruken av tilgjengelige patruljer, sier han.

– På bekostning av annet arbeid

Sør-Øst politidistrikt med sine 700.000 innbyggere rykker hyppigst ut på helseoppdrag.

– Det er høye tall og det er ressurskrevende. Det er ingen tvil om at det går på bekostning av andre deler av produksjonen vår, sier Kenneth Berg, leder for Felles enhet for operative tjenester i Sør-Øst politidistrikt.

Berg forteller at de har en god dialog med helse om sakens karakter.

– Vi gjør risikovurderinger både hos oss og helse når vi skal bistå. Både helse og vi tenker at det beste er at helse dukker opp når det gjelder personer som har psykiske utfordringer, men det er en del ganger hvor vi må bistå inn for tryggheten i oppdraget, fortsetter han.

Berg sier det er umulig å anslå hvor mye tid politiet bruker på disse oppdragene. Han trekker frem at noen oppdrag kan gå over flere timer, mens andre er over på et kvarter.

– Når det er så mange oppdrag går det på bekostning av all annen aktivitet. Hele apparatet blir berørt av dette. Den ressursen vi bruker på dette den får vi ikke brukt på andre oppdrag, så det gjør noe med tidsbruken før vi kommer til andre oppdrag, og det kan gå utover responstiden vår, og den generelle beredskapen som også blir påvirket av at vi har mange oppdrag, sier han.

Samtidig presiserer Berg at å bistå helse inngår i politiets samfunnsoppdrag. Sør-Øst politidistrikt er også det distriktet som nest oftest bevæpner seg på disse oppdragene av politidistriktene.

– Vi ligger helt i norgestoppen når det gjelder antall oppdrag per år, og da er det ikke unaturlig at vi også ligger høyt når det gjelder bevæpninger på oppdragene og psykiatrioppdrag, sier Berg.

Han understreker at politiet er opptatt av å eksponere våpenet i minst mulig grad der det ikke er nødvendig, og at de er opptatt av å bruke minst mulig makt og benytte lavest mulig nivå på maktstigen i ethvert oppdrag.

– Det er ikke gitt at våpenet blir brukt eller eksponert, selv om det er gitt bevæpningstillatelse på et oppdrag. Det er heldigvis ytterst sjeldent at vi bruker våpen. Det er viktig å si at grunnen til at vi bevæpner oss er en risikovurdering som gjøres for å få gjort oppdraget tryggest mulig for de involverte, innbyggerne og politiet, fortsetter han.

Berg håper også at det pågående pilotprosjektet i politiet med bruk av elektrosjokkvåpen videreføres.

– Psykisk syke er ofte involvert i de sakene hvor det blir løsnet skudd. Elektrosjokkvåpen er et lempeligere maktmiddel å bruke, i situasjoner der det er mulig. Det er viktig for meg å fremheve at vi opplever å ha et veldig godt samarbeid med helse, både politi og helse er i utgangspunktet enig i at personer med psykiske lidelser primært skal håndteres av helsesporet, det er vi helt omforent om, avslutter Berg.

Flest drap i Øst

Drapet og drapsforsøkene i Sarpsborg, var ikke det eneste drapet som ble begått i Øst politidistrikt i 2020 hvor gjerningspersonen var psykisk syk. Minst tre av de åtte drapene som ble begått her i fjor, skyldtes psykiatri. Dette politidistriktet har også nest flest oppdrag og flest oppdrag med bevæpning.

– Vi opplever en økning i oppdrag knyttet til «bistand helsevesen». Dette er oppdrag som binder opp ressurskapasitet i noe grad. I utgangspunktet er dette oppdrag med lav prioritet, men det vil samtidig være krevende å frigjøre ressursen når den står i oppdraget. Mange av disse oppdragene er tidkrevende, hvor politiet bistår helsevesenet i flere stadier – ofte inntil pasienten er lagt inn på psykiatrisk avdeling på et sykehus. Disse oppdragene går i noen grad ut over kapasiteten politiet har til å håndtere andre oppdrag, sier Trond Arvid Olsen, seksjonsleder for operativ seksjon i Øst politidistrikt.

Også i Agder politidistrikt rykker politiet bevæpnet ut på disse oppdragene i langt større grad enn før.

– Utviklingen er bekymringsfull, og vi tar den på alvor. Heldigvis er det slik at denne type bevæpningsoppdrag oftest dreier seg om bevæpningsbeskyttelse for politiet selv, den som skal tas hånd om, eller tredje person. Det er sjelden vi må bruke våpen som maktanvendelse for å ta hånd om disse personene, sier Bård Austad, leder for felles enhet for operative tjenester i Agder.

– Hvor mye ressurser går det til disse oppgavene?

– Det er vanskelig å si noe eksakt om tidsbruken her, men det er helt klart at den tiden vi legger ned i disse oppdragene preger politiets totale oppdragsevne. Politiet er en viktig aktør i dette bildet, enten det er for å beskytte utenforstående eller det er for å ta vare på dem som sliter med psykiatrilidelser, sier han.

På den andre siden, legger han til, har politiet lite fagekspertise å bidra med på dette feltet.

– Vi blir fort enten en transportør, eller en beskytter. Vi skulle ønske at andre mer direkte berørte etater, slik som for eksempel helse ble gitt bedre forutsetninger for å ta hånd om mennesker som sliter med slike sykdommer eller lidelser, avslutter Austad.

Seksjonssjef Elisabeth Rise i POD svarer ut politimester Kaare Songstads anmodning på denne måten:

– Det er helsemyndighetene som har ansvaret for regelverket og oppfølging knyttet til behandling av psykiatriske pasienter. Politidirektoratet har fokus på temaet politiets møte med psykiatriske pasienter og jobber blant annet sammen med Helsedirektoratet om revisjon av retningslinjene som regulerer politiets bistand til helse. Det er naturlig at vi i samarbeidet med Helsedirektoratet også ser på erfaringene politiet har med denne pasientgruppen.