Antall politioppdrag med psykiatri øker: - Et kraftig varsko

- Politiet må gripe inn når det er uro og farlige situasjoner. Men hvis disse situasjonene oppstår fordi vi har en psykisk helsetjeneste som ikke fungerer, mener jeg det er en stor utfordring for oss som velferdsstat, sier Kari Henriksen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Tidligere denne måneden sendte hun et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland, hvor hun spurte om hvor mange av dem som har blitt beskutt av politiet, som er registrert med underliggende eller aktiv psykisk sykdom. Hun spurte også om hvordan utviklingen av væpnede aksjoner mot psykisk syke personer har vært de siste syv årene.

- Personer med psykisk sykdom kan ha atferd som kan være utfordrende å takle. Sengekapasiteten i psykisk helsevern er bygget ned og Arbeiderpartiet er bekymret for utviklingen. Flere har reist kritikk mot at flere psykisk syke ikke får god nok hjelp, sier Henriksen.

I går kom svaret fra justisministeren.

Flere oppdrag knyttet til psykiatri

Mæland forklarer at det ikke står registrert i politiets systemet om en person er psykisk syk. Det er begrenset anledning til å registrere helseopplysninger i politiets logg, siden dette er personopplysninger som kun kan registreres når det er strengt nødvendig.

- Politiet blir jevnlig bedt om å bistå helsevesenet, og i de tilfellene lovverket tillater det, vil politiet som regel bli informert om hvorvidt det gjelder en psykisk syk person. I de fleste andre oppdrag vil det ikke foreligge bekreftede opplysninger knyttet til en persons psykiske helse, skriver Mæland.

Hun påpeker at norsk politi bruker våpen svært sjeldent, og at av nesten 10 000 bevæpnede oppdrag i 2019 ble det avfyrt skudd i kun 13 av disse. I perioden 2009 til 2020 ble det rapportert inn tre døde og 22 skadde som følge av politiets bruk av skytevåpen. Det er ikke registrert informasjon om noen av disse var psykisk syke.

Likevel påpeker Mæland at det har vært en stor økning i antallet politioppdrag som er knyttet til psykiatri og helsevesen. I 2014 var det totalt registrert 219 oppdrag hvor bevæpningsordre var gitt, mens det i 2019 var registrert 1990 slike oppdrag hvor det var gitt bevæpningsordre.

- Politidirektoratet samarbeider med Helsedirektoratet om å vurdere rundskrivet som regulerer politiets bistand til helsevesenet, og legger til at Justisdepartementet vil gjennomgå veksten i bevæpning for å kartlegge årsaker.

- Et kraftig varsko

Kari Henriksen sier hun forstår at politiet ikke har denne typen helseopplysninger, men hun mener problemstillingen bør løftes politisk.

- Selv om det er veldig få situasjoner dette dreier seg om, er både økningen i bevæpning og økningen i bistand til helsevesenet knyttet til psykiatri, et kraftig varsko, som vi må ta på alvor. Hvis dette er en utvikling som egentlig handler om at det er store mangler i psykisk helsevern, er det en bekymringsfull utvikling som Høyre-regjeringen må ta tak i. Man kan enkelt sette seg inn i hvordan det er for en familie med et psykisk sykt familiemedlem å oppleve at slike ting skjer. Samtidig kan jeg også sette meg inn i politimannens fortvilelse når de må ty til slike virkemidler for å opprette ro og orden, sier Henriksen.

Hun forklarer at hun mener det kan være flere grunner til at politiet nå får flere oppdrag knyttet til psykisk syke, hvor de også får bevæpningsordre. Blant annet tror hun dette kan være en konsekvens av at både psykisk helsevern og politiet har fått flate administrasjonskutt, som ABE-kutt.

Hun legger til at deler av omstillingen i psykisk helsevern har vært ønsket og god.

- Men jeg er redd for at nedbyggingen av sengeplasser i psykisk helsevesen har ført til økt behov for politiets tjenester, sier Henriksen.

- Jeg forventer at justisministeren nå setter seg ned med helseministeren, for å sammen gå gjennom behovene. Her må man se på hva som trengs både i psykisk helsevern og i justissektoren, samtidig, sier hun.

LES OGSÅ: Har vi bygget ned helsekapasiteten så politiet involveres i større grad?