Tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker: Rapport fra Riksadvokaten er klar
- Hovedinntrykket er at det gjøres mye godt politiarbeid, også når det gjelder mindre alvorlige narkotikasaker. Men på enkelte områder har politiet litt å jobbe med, sier Olav Thue, ved Riksadvokatembetet.
Publisert
Sist oppdatert
Den 13. april 2021 påla riksadvokaten statsadvokatene å gjennomføre en undersøkelse av tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Nå er undersøkelsen gjennomført, og riksadvokaten har konkludert.
Konklusjonen er at «Kravet om skjellig grunn til mistanke i all hovedsak er oppfylt». Men riksadvokaten peker på at det er usikkerhet rundt deler av regelverket som gjelder politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker.
Totalt er 925 saker undersøkt. Statsadvokatene har undersøkt om politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker var i overensstemmelse med de føringer og direktiver som ble gitt i riksadvokatens brev 9. april 2021.
Undersøkelsen har omfattet intervjuer med relevant personell ved politidistriktene, en gjennomgang av politiets rutiner og en gjennomgang av utvalgte saker.
LES OGSÅ: Ny rapport: Politifolk vegrer seg for å ransake
Flere vilkår
Førstestatsadvokat Olav Thue, ved Riksadvokatembetet, sier til Politiforum at det er tre vilkår som må være oppfylt.
- Det første er at det er tilstrekkelig strafferamme, og så lenge det snakk om narkotikalovbrudd vil dette vilkåret alltid være oppfylt. Det andre er at det må være sannsynlighetsovervekt for at vedkommende har brukt, eller er i besittelse av narkotika. Disse to vilkårene er til stede i praktisk talt hele saksmaterialet på 925 saker, sier Thue.
- Det tredje er at tvangsmiddelet ikke må anses som et uforholdsmessig inngrep. I brorparten av sakene er det heller ikke et uforholdsmessig inngrep, men særlig i saker som gjelder beslutning om urinprøve for å bekrefte eller avdekke rusbruk, sier Riksadvokaten i brevet fra 9. april at dette er uforholdsmessig, sier Thue.
Riksadvokaten understreker at vurderingen av hva som er forholdsmessig bruk av tvangsmidler må sees i lys av sin samtid.
- Innholdet i begrepet henger sammen med samfunnets syn på alvorligheten av en straffbar handling og vil gjerne endre seg over tid. Hvis man går en del år tilbake i tid, for eksempel fra da Riksadvokaten sa at dette var saker som skulle prioriteres, er det ikke sikkert dette var å anse som et uforholdsmessig inngrep, sier Thue.
Statsadvokatenes undersøkelse konkluderte med at av 163 aktuelle saker ble den kroppslige undersøkelsen gjennomført alene for å avdekke eller bekrefte rusbruk i 121 saker. Av de 121 sakene var det 110 saker der det var tatt urinprøve.
Alle saker som er gjennomgått er fra før 9. april 2021. Mye tyder på at mange politidistrikter ikke anså urinprøvetaking for å avdekke eller bekrefte rusbruk som et uforholdsmessig inngrep før brevet fra Riksadvokaten ble sendt ut.
LES OGSÅ: Bekymret etter ransakings-føringer: - Sentrale bevis kan gå tapt
Beslutte ransaking
Undersøkelsen viste at det materielle kravet om skjellig grunn til mistanke i all hovedsak var oppfylt i sakene hvor det ble foretatt ransaking og kroppslig undersøkelse. Riksadvokaten skriver at mistankegrunnlaget er forholdsvis godt beskrevet i saksdokumentene.
Men de skriver videre at det synes å foreligge en viss usikkerhet om forholdsmessigheten rundt bruk av tvangsmidlene, særlig adgangen til å ta urinprøver utelukkende for å bekrefte eller avdekke bruk av narkotika.
Undersøkelsen viste også at det var usikkerhet blant politifolk og hos påtalejuristene om når politiet kan beslutte ransaking på egen hånd, uten å kontakte påtalemyndigheten i politiet først. Usikkerheten knytter seg særlig til hva som er å regne som «ferske spor» etter straffeprosessloven § 198 første ledd nr. 2.
Saksgjennomgangen ved Riksadvokatembetet viser at det forekommer at situasjoner som neppe hjemler ransaking etter § 198 nr. 2, slik bestemmelsen er å forstå, er blitt påberopt som «friske spor».
- Hovedinntrykket er at det gjøres mye godt politiarbeid, også når det gjelder mindre alvorlige narkotikasaker. Men på enkelte områder har politiet litt å jobbe med, sier Thue.
Riksadvokaten vil følge opp funnene med ulike forbedringstiltak, og en ny undersøkelse i løpet av året, skriver riksadvokaten på sine nettsider.
LES OGSÅ: Forvirring om kompetansen til å beslutte ransaking
Har iverksatt tiltak
Politidirektør Benedicte Bjørnland sier i en pressemelding at politiet skal til enhver tid følge gjeldende føringer og retningslinjer som måtte komme, som brevet av 9. april representerer.
- Et viktig formål med riksadvokatens brev 9. april 2021 var å klargjøre hvilke regler som gjelder for politi og påtalemyndighet i dag. Riksadvokaten har gjennomført en etterlevelseskontroll, og det er viktig at riksadvokaten som øverste fagmyndighet gir slike presiseringer, sier Bjørnland, i pressemeldingen.
Politidirektoratet skriver at de har iverksatt flere tiltak og jobbet systematisk med å tilrettelegge for økt kompetanse for å sikre god oppfølging av føringene i riksadvokatens brev av 9. april.
- Politiet skal fortsatt forebygge og avdekke narkotikakriminalitet. Her gjør både tjenestepersoner i politi og påtalemyndighet i hele landet en veldig viktig jobb. Så er det direktoratets jobb å påse at mannskapene har den kompetansen og tryggheten de behøver for å gjøre den jobben. Men det vil alltid kunne oppstå uheldige enkelthendelser. Politiet har en systematisk gjennomgang av slike saker, blant annet fra Spesialenheten, for å sikre læring og forebygge nye tilfeller, sier Bjørnland.
LES OGSÅ: Ulovlig tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker?
