STRAMMER INN: I tråd med de nye biervervreglene er det ønskelig at arbeidstaker varsler arbeidsgiver om engasjementet eller vervet, for å få vurdert om det er i samsvar med en lojal oppfyllelse av arbeidsavtalen i politiet.

Reagerer på nye biervervregler

- Den nye instruksen fremstår som fryktelig inngripende og svært omfattende i den enkeltes ansattes fritid. I tillegg er det mange nye områder som reguleres, sier nestleder Olve Ekeli Nystuen i PF Vest.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere i år ble reglene for polititjenestepersoners adgang til å ha bierverv endret.

Den nye instruksen erstatter Politidirektoratets (POD) rundskriv fra 2008, og er gjeldende for alle polititjenestepersoner, ansatte i politiet med begrenset politimyndighet og studenter tildelt politimyndighet.

Politiloven har begrenset anvendelsesområde for bierverv til «lønnet arbeid», men i den nye instruksen kommer det likevel frem at:

«For enkelte typer av ulønnede engasjement og frivillig arbeid, er det imidlertid ønskelig at arbeidstaker sender en melding til arbeidsgiver om engasjementet/vervet, for å få vurdert om engasjementet/vervet er i samsvar med en lojal oppfyllelse av arbeidsavtalen i politiet

Det får nestleder Olve Ekeli Nystuen i Politiets Fellesforbund (PF) Vest til å reagere.

– Den nye instruksen fremstår som fryktelig inngripende og svært omfattende i den enkeltes ansattes fritid. I tillegg er det mange nye områder som reguleres. Utgangspunktet bør være at den ansatte eier og har full råderett over sin egen fritid, sier han.

Bør være forsiktig

Ekeli Nystuen presiserer at han har forståelse for at arbeidsgiver må ha kontroll på lønnet bierverv, på grunn av mulige bindinger.

At ansatte må rapportere inn verv eller roller i frivillige organisasjoner eller intresseorganisasjoner, kan jeg ikke se at staten som som arbeidsgiver har noe med,

Olve Ekeli Nystuen

– Noen begrensinger er det helt naturlig at det er, men ikke når det kommer til organisasjonsfrihet. At ansatte må rapportere inn verv eller roller i frivillige organisasjoner eller intresseorganisasjoner, kan jeg ikke se at staten som som arbeidsgiver har noe med, fortsetter han.

Ekeli Nystuen mener staten som arbeidsgiver bør være forsiktig med å innhente denne type informasjon.

– Det er ikke statens rolle som arbeidsgiver å ha meninger om hva som er rett og feil organisasjon å ha verv eller roller i. Aktiv deltakelse i sivilsamfunnet er noe det bør oppfordres til for politiansatte, ikke vanskeliggjøres og problematiseres. Det er svært legitime og historiske grunner til at nettopp dette er viktig, fortsetter han.

Medlemmer stusser

Han har fått mange tilbakemeldinger fra egne medlemmer som stusser på den nye instruksen.

– Selv om det bare står at det er ønskelig at ansatte skal melde inn ulønnet bierverv, så blir det tolket til at man må. Det må være organisasjonsfrihet også for politifolk. Det er helheten som er inngripende her, fortsetter han.

Ekeli Nystuen trekker også frem at POD heller ikke har sagt noe om hvordan disse opplysningene skal oppbevares, ei heller om opplysningene om de ansatte kan utleveres ved innsynsbegjæringer.

Kan hvem som helst få innsyn i organisasjonstilknytningen?

Olve Ekeli Nystuen

– Kan hvem som helst få innsyn i organisasjonstilknytningen? Gjelder det om den ansatte har verv/roller i «Fri» eller «Nei, til vindmøller»? Hva med religionstilknytning eller organisasjoner som er i randsonen? Da tenker jeg spesielt på det som går på etnisitet, seksuell legning, og organisasjoner som ikke er direkte politiske, men som kan ha en politisk brodd.

Ekeli spør seg om hvem som får tilgang til disse opplysningene og hvordan regelverket er rundt utleveringen av informasjonen.

– Hvordan og hvor blir den lagret, hos hvem, hva skal det brukes til? Alle disse tingene synes jeg POD har sluppet alt for billig unna å svare på, avslutter han.

Lojalitetsplikt

I en e-post skriver seksjonssjef Frode Aarum i POD dette:

«Biervervsinstruksen trekker opp grensene for når et bierverv kommer i konflikt med politiets samfunnsoppdrag, den enkeltes tildelt politimyndighet eller politirollen.»

Frode Aarum

«Biervervsinstruksen trekker opp grensene for når et bierverv kommer i konflikt med politiets samfunnsoppdrag, den enkeltes tildelt politimyndighet eller politirollen

Han trekker frem at dette gjelder både for tilfeller der biervervet er lønnet, hvor politilovens § 22 annet ledd er hjemmelsgrunnlaget, og for tilfeller hvor engasjementet/verv er ubetalt.

«I sistnevnte tilfeller er det den alminnelige lojalitetsplikten i arbeidsforhold som danner grunnlaget for vurderingene», fortsetter han.

Aarum viser til at biervervsinstruksen bygger på tidligere rundskriv om bierverv fra 2008, politilovens § 22 annet ledd og tidligere forvaltningspraksis knyttet til klagesaksbehandling av avslag på søknader om bierverv.

«Utgangspunktet i norsk rett er naturligvis at enkeltpersoner disponerer over egen fritid. Ansatte i politiet kan, innenfor visse rammer, derfor påta seg bierverv og engasjementer på lik linje med den øvrige befolkningen. Enkelte plikter etter politiinstruksen følger imidlertid polititjenestepersoner på fritiden, og vil påvirke hvilke bierverv en tjenesteperson kan påta seg», skriver han videre.

Aarum trekker frem at dette gjelder for eksempel rapporteringsplikten og handlingsplikten etter politiinstruksen, og gjør at bierverv og ulønnede engasjementer/frivillige verv som kommer i konflikt med slike plikter ikke kan aksepteres.

Leder for arbeidsrettsseksjonen i POD, Frode Aarum.

«Dette gjelder uavhengig av om du mottar betaling for oppdraget eller ikke. Tilsvarende vurderinger må også foretas dersom politirollen kan komme i konflikt med utøvelsen av bierverv eller ulønnede engasjementer/frivillige verv, men her vil det være større rom for skjønnsmessige og konkrete vurderinger knyttet opp mot den konkrete stillingen man har i politiet», fortsetter han i e-posten.

Hensikten er å synliggjøre

Videre presiserer Aarum at bierversinstruksen ikke har til hensikt å stenge for frivillig innsats og engasjement, men å synliggjøre når slikt arbeid kommer i konflikt med politimyndigheten og -rollen.

Han viser til at den regulerer tre typetilfeller:

  • Frivillig engasjement i organisasjoner underlagt lovpålagt taushetsplikt, for eksempel enkelte typer av arbeid for Røde Kors og Kirkens Bymisjon.
  • Verv som ligner på arbeid som utføres av politiet, som ubetalt sikkerhetsvakt på festival/idrettsarrangement.
  • Engasjement hvor det er risiko for å komme i en relasjon til sårbare personer som det i annen sammenheng kan være nødvendig å benytte politimyndighet overfor, for eksempel enkelte typer arbeid for Blåkors.

Aarum understreker videre at rene medlemskap i foreninger ikke er søknadspliktig som bierverv.

«Det er kun i tilfeller der enkeltpersoner påtar seg verv i foreningene at det vil oppstå en søknadspliktig etter pl. § 22 annet ledd. Ansatte som har valgte verv i slike foreninger vil kunne påta seg foredragsvirksomhet mm på vegne av foreningen, men det stilles strenge krav til rolleklarhet mht. hvem man representerer. Ordinære medlemmer som ønsker å holde foredrag mm vil måtte søke om dette som bierverv (hvis ulønnet tilsier lojalitetsplikten at arbeidsgiver gis melding)», skriver han videre.

Alle søknader/meldinger innrapporteres gjennom den nye systemløsningen.

«Den nye tekniske løsningen er redegjort for sammen med sentralt IDF. Den tekniske løsningen har integrasjoner mot WebSak. Sakene arkiveres derfor i WebSak og slettes i søknadsløsningen etter gjeldende rutiner. I tilfeller der det begjæres innsyn i en søknad om bierverv eller en melding om et ulønnet engasjement/frivillig verv, vil innsynsbegjæringen vurderes konkret på bakgrunn av offentlighetsloven, politiregisterloven og forvaltningsloven», avslutter han.

Powered by Labrador CMS