Reagerer på nye retningslinjer for politiet i krig: - Forholder seg ikke til virkeligheten

14. oktober kom Politidirektoratet med nye retningslinjer hvor hvordan politiet skal opptre i krig. I retningslinjene står det at politiet i en krigssituasjon ikke skal være en stridende part, og at politiet så langt det lar seg gjøre, skal fortsette sin ordinære virksomhet og utøve alminnelige politioppgaver for å beskytte den sivile befolkningen. Politidirektoratet viser til at politiet i henhold til krigens folkerett ikke er et lovlig mål, og skal ha sivil status i en væpnet konflikt. 

Dette mener Lars Blix Olsen, politiinspektør i Finnmark politidistrikt, er uhyre naivt. Olsen er tidligere FOE-leder og UEH-leder i Finnmark, og jobber nå med grenseovervåking på den norsk/russiske-landegrensen. 

Han tror ikke at en okkupasjonsmakt nødvendigvis kommer til å følge Folkeretten, eller bry seg om at reglene i krig sier at politiet ikke skal være et mål. 

- Gjennom sin krigføring i Ukraina demonstrerer Russland fravær av respekt for folkeretten og Genévekonvensjonen. Det blir derfor uforståelig at Politidirektoratets nye retningslinje bygger på Genévekonvensjonen og folkeretten som et premiss for hvordan politiet skal operere i en okkupasjon. Det gjør at den akademiske tilnærmingen som Politidirektoratet har til problemstillingen står i kontrast til den virkeligheten vi ser på bakken i Ukraina, sier Olsen. 

I en kronikk publisert i Politiforum poengterer han nettopp dette. 

- Akademisk boble

Han mener de nye nasjonale retningslinjene framstår som historieløse. 

-Retningslinjen legger opp til en gjentagelse av politiets rolle under tysk okkupasjon. Det er bare trist og ikke mulig å forstå! Det er rett og slett ikke til å leve med, og vil medføre at jeg på et tidspunkt vil si opp min stilling i politiet med umiddelbar virkning. Deretter vil jeg banke på døren til nærmeste militære avdeling og spørre pent om de vil ta meg i mot, sier han. 

- Retningslinjene fremstår også helt uberørt av grusomhetene mot både sivile og millitære hver dag i Ukraina, sier Olsen. 

- Det er en uakseptabel naivitet her. POD klarer ikke ta inn over seg den virkeligheten som skjer på bakken hver dag. Det gjør at POD i denne saken ser ut til å befinne seg i en akademisk boble, hvor jussen får lov til å definere hvordan verden skal være, sier han. 

- Mener du at en dersom en okkupasjonsmakt skulle invadere Norge, kan man ikke legge til grunn at de vil respektere folkeretten? 

- Nei, for nå har vi sett noe annet i nesten tre år. Hvis politiet handler etter at de er beskyttet av folkeretten, tror jeg vi ville opplevd det samme som vi ser på daglig basis i Ukraina, sier Blix Olsen. 

- Hvordan synes du retningslinjene bør være? 

- Jeg tenker at denne retningslinjen ikke kan bli stående. Det må legges til grunn nye og andre premisser som har med virkeligheten å gjøre. Hvis Russland er en motpart har vi ikke vil ikke ha beskyttelse av folkeretten, sier han. 

- Bør benytte seg av politiet

Et annet poeng han mener er viktig å se nærmere på, er politiets rolle under en okkupasjon. I retningslinjene legges det opp til at politiet skal opptre på samme måte som i fredstid, så langt det lar seg gjøre. Det mener Olsen vil føre til at en okkupasjonsmakt vil bli politiets oppdragsgiver i okkuperte områder. 

- POD skal være vårt nasjonale operasjonelle nivå. Da må også POD fremstå med troverdighet når det gjelder ledelse i væpnet konflikt. Når retningslinjen bygger på premisser som mangler realitet, kan det påvirke både tillit og troverdighet, sier han. 

Ekstraoppgaver

Terje Meyer, sjef for sivilforsvaret i Øst-Finnmark, mener også at politiets retningslinjer er interessante for sivilforsvaret. 

- Hvorvidt politiet skal være en stridende part eller ikke skal jeg ikke mene noe om, men det er interessant hvilke konsekvenser det får for sivilforsvaret. Hvis det er slik at politiet bør inngå i striden, kan det bety at det forsvinner ganske mange politifolk fra området. Hvem skal ivareta politioppgavene? Da kan disse falle på sivilforsvaret. Vi kan ivareta noen av politiets oppgaver med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven, blant annet å ivareta ordensmyndighet, men det bør være i samråd med politiet, sier Meyer, og viser til at dette er regulert i Sivilbeskyttelsesloven § 4.

- Politiet vil ha betydelige ekstraoppgaver i krig, som de ikke har i fred. Da er det kanskje rimelig å anta at de vil be Sivilforsvaret om å bistå i utførelsen av noen enklere oppgaver, sier Meyer.

Han mener POD bør ta dette med inn i vurderingen. 

- Det er noe POD og Sivilforsvaret bør ha en avklaring på. Man bør se på hvor langt opp på maktstigen Sivilforsvaret skal trene sine mannskaper, sier Meyer. 

Han legger til at deres oppgaver vil bli vesentlig berørt av hva politiet gjør, og ikke gjør. Han poengterer også at sivilforsvaret ikke har regulert en plikt til å bli igjen. 

POD: - Reglene gjelder selv om en motpart bryter dem

Tone Vangen, beredskapsdirektør i Politidirektoratet, skriver i en e-post til Politiforum at retningslinjen primært er et juridisk dokument som setter politiets rolle inn i et juridisk perspektiv, basert på  krigens folkerett og relevant nasjonal rett. 

- Krigens folkerett er internasjonale regler som Norge er forpliktet til å følge. Disse reglene fortsetter å gjelde selv om en motpart bryter dem. Norge som nasjon og politiet er derfor forpliktet til å følge disse reglene og det er en selvfølge at krigens folkerett må legges til grunn når vi utvikler våre retningslinjer og planverk. I den forbindelse er retningslinjene også ment som en veileder i et for mange ukjent juridisk landskap. Det er viktig å vite hva man kan og ikke kan gjøre i en krigssituasjon, skriver Vangen. 

Hun legger til at POD har tatt innover seg at Norge vil kunne møte en motstander som ikke forholder seg til folkeretten. 

- Vi er ikke naive, men det må tas forhåndsregler for dette på andre måter - for eksempel ved å planlegge for at politiet kan bli et mål selv om man ikke er et lovlig mål, og dermed ha planer for evakuering, alternative arbeidslokasjoner, nok tilfluktsrom og så videre. Det finnes og arbeides med planverk som vil supplere retningslinjene på ulike områder, men disse er ikke offentlig tilgjengelig, skriver Vangen. 

Stort behov for politi

Hun poengterer at politiet har rett og plikt til å ivareta oppgavene beskrevet i politiloven, også i væpnet konflikt eller krig, og at politiet i en krigssituasjon kan benytte våpen for å beskytte personer og eiendom fra angrep fra fiendtlige militære styrker, jf. bestemmelsene om nødverge.

Vangen viser også til at det i en uoversiktlig krigssituasjon vil være stort behov for et sivilt politi, som kan ivareta befolkningen, opprette ro og orden, og forhindre og etterforske straffbare handlinger og så videre. 

- Det vil være mange oppgaver, gamle og nye, som vil tilligge politiet og som andre etater ikke vil ha mulighet eller trening til å utføre. Forsvaret har også i ulike settinger fortalt at de vil ha stort behov for et politi som ivaretar befolkningen bak linjene og opprettholder ro og orden. Vi ser jo fra Ukraina at befolkningen lever som normalt i store deler av landet - de spiser is på torget, drar på jobb og tar seg en løpeturer i parkene. Noen må ivareta denne delen av samfunnet, skriver Vangen. 

Hun legger også til at politiet som utgangspunkt har fritak fra tjeneste i krig, når krig truer og ved styrkeoppbygging. Fritaksordningen er begrunnet i behovet for å dekke befolkningens og samfunnets grunnleggende behov og trygghet.

- Store deler av politi-Norge er heller ikke utstyrt eller trent for å gå i kamphandlinger med fienden, skriver Vangen, og forklarer at POD også vil  arbeide videre med andre relevante dokumenter i denne konteksten.