Reagerer på Spesialenhetens vådeskudd-innstramminger

I mai i fjor sendte Spesialenheten for politisaker et brev til Politidirektoratet om politiets håndtering av vådeskudd. 

Bakgrunnen var at Spesialenheten erfarer at retningslinjene for tørrtrening følges i varierende grad, at de er fragmenterte og vanskelig tilgjengelige.

Terje Nybøe, som er sjef for Spesialenheten og som skrev brevet, presiserte at «derfor har vi vært nøye med å søke å informere godt om at ulike vådeskudd ikke bare vurderes som uforsiktig omgang med skytevåpen, men også som grovt uaktsomme tjenestefeil».

Han trakk så frem hvilke saker der Spesialenheten skal varsles ( se faktaboks).

Reagerer

Flere av punktene får nestleder i Politiets Fellesforbund (FP) Vest, Olve Ekeli Nystuen, til å reagere. 

Det er særlig punkt to han er kritisk til, om at «politiet likevel vurdere om forholdet kan representere en grovt uaktsom tjenestefeil», selg om straffeloven § 188 ikke får anvendelse.

Han mener dette i realiteten er en innstramming i reglene, og frykter at alle vådeskudd-sakene nå vil havne på Spesialenhetens bord, og at flere saker dermed ender med straffereaksjon.

– Nå forsvinner den skjønnsmessige vurderingen som skal skje lokalt. For et vådeskudd er ikke nødvendigvis et vådeskudd. Det er mange omstendigheter rundt, sier han.

Ekeli Nystuen trekker frem at et vådeskudd kan gå av i en avspenningstønne, et helt ufarlig sted, men det kan også være bakenforliggende årsaker til vådeskuddet eller tekniske problemer med våpenet.

– Vi er veldig kritiske til at Spesialenheten med dette insinuerer at alle type vådeskudd, altså skudd som er løsnet uten hensikt, skal inn til dem, sier han.

– Ukultur i Spesialenheten

Nestlederen mener Spesialenheten med dette fratar den lokale arbeidsgiver muligheten til å faktisk se helheten i saken. 

– Så det er et kjempeproblem, og sånn som jeg ser det så vitner det om en slags ukultur i Spesialenheten, og en manglende tillit til at lokal ledelse gjør gode vurderinger, men det er også en form for mistillit til politiprofesjonen. Det virker som om Spesialenheten leter etter enkle saker som vådeskudd og trafikksaker for å øke statistikken sin, fortsetter han.

Ekeli Nystuen presiserer at selv om et vådeskudd ikke skal skje, så skjer det.

– Det skjer i politiet, i Forsvaret, på mange skytebaner rundt omkring i landet, blant jegere, og så videre. Det er selvfølgelig alvorlig, men omstendigheten rundt og alvorlighetsgraden tilsier at det kanskje ikke er riktig og nødvendig at alle disse sakene går inn til Spesialenheten. 

– Dette viser en holdning i Spesialenheten om at feil som begås i produksjonslinjen skal individualiseres og straffes, mens ansvar for feil som begås på strategisk nivå ofte pulveriseres, mener han.

Kan oppstå taushetskultur

Ekeli Nystuen legger til at noen saker helt åpenlyst skal til Spesialenheten, mens andre burde vært håndtert lokalt av arbeidsgiver. 

Han trekker også frem en alvorlig konsekvens, som Spesialenheten kanskje ikke har tenkt på.

– Når konsekvensene av et vådeskudd er straffesak, og du får en prikk på rullebladet, så vil du ha vanskeligheter med å få deg jobb i fremtiden. Du vil kunne få en karantene.

– Konsekvensen for den enkelte er svært stor, og den vil ikke alltid stå i stil til handlingen, og forsettet som ikke er der, fortsetter han.

Ekeli Nystuen frykter det nå vil oppstå en taushetskultur.

– Politifolk har en plikt til å rapportere på en kollega, men konsekvensen av at en kollega har løsnet et utilsiktet skudd, betyr at kollegaen ikke vil kunne søke seg ny politijobb og få straffesak på seg. Da velger kanskje den kollegaen å ikke rapportere det. 

– Da har vi ikke lenger en læringskultur i politiet. Da blir det at man dysser det ned, og vi får ikke lært av hendelsen, og man blir ikke en lærende organisasjon, men en straffende organisasjon. Så det tror jeg ikke de har tenkt på. Det er riset bak speilet, avslutter han.

Godt inntrykk av politiet 

– Spesialenheten har intet ønske om å pynte på vår statistikk med «enkle» saker som vådeskudd og trafikksaker, kontrer Terje Nybøe.

– Vårt mandat er å bidra til å opprettholde tillit til politiets tjenesteutøvelse. Dette oppdraget tar vi på stort alvor, og jeg er sikker på at politiet tjener på at samfunnet oppfatter politiet som gode på våpenhåndtering. Det bidrar til å skape tillit til politiet. 

Derfor vil enkelte vådeskudd også bli vurdert strafferettslig, sier han videre.

– På dette området, som ellers i strafferetten, er det nemlig meningen at straffereaksjonen skal ha en disiplinerende effekt, fortsetter Nybøe.

Ikke objektivt ansvar

Han legger til at feil ved våpenbehandling åpenbart kan skje uten at det skal medføre straffansvar.

– Det er ikke et objektivt ansvar. Vi vurderer hvert enkelt tilfelle konkret, og et tydelig skille vil gjerne være der feil skjer i operative situasjoner kontra der feil skjer uten ytre stresspåvirkning, sier han.

Eksempler på ulike vådeskudd, legger Nybøe til, er der man gjør feil ved tømming av våpenet.

– En gjenganger er at man glemmer å ta ut magasin, eller ikke husker at det er magasin i våpenet, fører sleiden frem og derved mater ny patron inn i kammeret og skudd avfyres, fortsetter han.

I mange tilfeller skyldes det manglende mental tilstedeværelse.

– Vi har eksempler på at det tas avtrekk i politigarasjen i «sikker retning» men våpenet rettes mot en politibil og skuddet går i den, eller det skytes med skarpt mot brannslukkingsapparat der hensikten var tørt avtrekk. Vi har også hatt sak der MP-5 skulle demonteres på pusserom, den var ikke tømt, og skudd ble avfyrt rett forbi ansiktet til en kollega som stod ved siden av, fortsetter han.

Flere eksempler

Spesialenheten har også flere eksempler på vådeskudd på pusserom hvor det tas nedspenningsavtrekk og skudd avfyres med mulig rikosjettfare.

– Er det nedspenningsenhet i pusserommet må den benyttes. Vi har også eksempler på vådeskudd på spiserom hvor våpenet strengt tatt ikke bør frem, i ganger på politistasjon, eller tørrtrening hvor skudd avfyres inn i en badstue eller maskinrom til heis. Vi har også hatt saker der sivile våpen (innlevert til politiet) blir kontrollert på den politiansattes kontor og skudd har gått av, også ut mot offentlig sted, fortsetter Nybøe.

Han sier også at de de aller fleste vådeskudd som er vurdert som grovt uaktsom tjenestefeil er avgjort ved påtaleunnlatelse.

– Det er vårt håp at det kan bidra til en god våpenkultur i politiet. Vi bidrar også på annet vis, nemlig ved å sende saker til administrativ vurdering for læring. I så måte har vi blant annet vært opptatt av at politidistriktene må avsette sikre områder hvor tørrtrening kan foretas, fortsetter han.

Avslutningsvis bemerker han at hans inntrykk er at politiets våpenbehandling i all hovedsak er meget god.

– De enkeltstående vådeskuddene vi behandler kunne så lett vært unngått om man var så skjerpet man bør være ved våpenbehandling, og fulgte de foreliggende sikkerhetsprosedyrer, avslutter han.