Regjeringen vil ikke avkriminalisere bruk av narkotika – setter ned nytt utvalg

Det kommer fram av mandatet til det offentlige utvalget som torsdag ble utnevnt i statsråd. Pensjonert lagmann Hans-Petter Jahre, lagmann Tonje Vang og professor Ørnulf Øyen skal innen mai neste år komme med en avklaring om behovet for lovendringer når det gjelder hvordan man kan følge opp rusavhengige som blir tatt med mindre mengder narkotika til eget bruk.

– Det er viktig for meg å slå fast at narkotikabruk er ulovlig, og regjeringen ønsker ikke avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.

– Vi er opptatt av at politiet og andre skal ha gode virkemidler for å kunne forebygge, avdekke og etterforske narkotikakriminalitet. Men rusavhengige skal møtes med helsehjelp istedenfor straff, legger hun til i en pressemelding.

Høyesterett sa nei til straff

Etter tre avgjørelser der Høyesterett har slått fast at rusavhengige ikke skal idømmes straff for besittelse av narkotika til eget bruk, har det oppstått tvil om framgangsmåte blant politiet som jobber med å avdekke narkotikakriminalitet. Mehl sier også at det er oppstått vansker med å forebygge narkotikabruk blant unge etter den nye rettspraksisen.

– Jeg er oppmerksom på at førstelinjen i politiet opplever det som krevende å avdekke narkotikabruk blant unge, og regjeringen er opptatt av å sikre at politiet har gode verktøy til å avdekke og motvirke bruk av narkotika. Derfor skal utvalget se nærmere på virkemidlene politiet har til rådighet. Utvalget skal legge vekt på at avdekking er viktig for å motvirke narkotikabruk og å kunne gripe inn tidlig, sier Mehl i en pressemelding.

Et forsøk fra den forrige regjeringen i 2021 på å avkriminalisere besittelse av mindre mengder narkotika falt da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet på Stortinget stemte mot forslaget.

Hvem er rusavhengig?

– Dette innebærer at utvalget ikke skal drøfte spørsmålet om avkriminalisering. Utvalget skal imidlertid legge til grunn at rusavhengige skal få helsehjelp og ikke møtes med følbare straffereaksjoner i saker om bruk og befatning med narkotika til egen bruk, skriver departementet.

Mehl sier utvalget ikke får noen enkel oppgave. Det skal finne ut hvordan en ny rettspraksis skal få rusavhengige dømt til behandling og ikke straff. De tre juristene har også blitt gitt utfordringen med å forsøke å lage et skille mellom dem som er definert som rusavhengige og de som «bare» er rusbrukere.

– Det er krevende å avgrense hvem som skal defineres som rusavhengige og dermed ikke skal møtes med straff. Derfor er det viktig at vi får en grundig lovutredning om disse tingene, sier Mehl.

Venstre raser

Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik tordner over forslaget fra justisministeren og kaller tidspunktet for offentliggjøringen, som skjer samtidig med at alles øyne er rettet mot regjeringens framleggelse av revidert nasjonalbudsjett, for «interessant».

– Dette er fullstendig håpløst av regjeringen, og en katastrofe for mennesker som sliter med rus. Vi vet at straff og stigmatisering ikke hjelper folk med å slutte å ruse seg, det gjør bare situasjonen verre. Vi har allerede kunnskap om hva som vil gi mennesker som bruker rus mer verdige liv, men regjeringen velger altså nå å se helt bort ifra det på grunn av sitt ustanselige fokus på straff, sier Thorsvik til NTB.

– Det gir virkelig ingen mening å prøve å skille juridisk mellom hvem som er «syke nok» til å få hjelp og hvem som fortsatt skal bli jaget av politiet. Dette er en mørk dag for alle som har kjempet i flere tiår for en mer human ruspolitikk som går over til hjelp framfor straff, fortsetter Thorsvik.

Tre medlemmer

Utvalget skal leders av Hans Petter Jahre, pensjonert lagmann i Borgarting lagmannsrett. De øvrige medlemmene er:

• Tonje Vang, lagmann i Borgarting lagmannsrett
• Ørnulf Øyen, professor ved Det juridiske fakultet i Bergen

Utvalget skal ifølge departementets pressemelding utrede følgende:

• lovregulering av en ordning med straffutmålingsfrafall overfor rusavhengige.
• den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig.
• den strafferettslige tilnærmingen til personer med begynnende rusavhengighet.
• hvilket beviskrav som skal gjelde for vurderingen av om gjerningspersonen skal anses som rusavhengig.
• hvordan man skal sikre at mistenktes vern mot å måtte bidra til egen domfellelse i en straffesak, det såkalte selvinkrimineringsvernet, skal ivaretas.
• hvilke mengder narkotika som skal anses å være til egen bruk (terskelverdier).
• den praktiske håndhevingen av et slikt reaksjonsregime, og hvilke utfordringer som kan oppstå når avhengighet tillegges rettslig betydning i det strafferettslige sporet.
• spørsmål knyttet til politiets straffeprosessuelle virkemidler i mindre alvorlige narkotikasaker.
• forslag til lovendringer som fjerner fengselsstraff som straffereaksjon i saker om bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak 3. juni 2021. Dette arbeidet skal følges opp og omtales i stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreformen.

---

11.05.2023, klokka 12.16: Saken er oppdatert med sitater fra Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik.

11.05.2023, klokka 11.36: Saken er oppdatert med informasjon fra Justis- og beredskapsdepartementets egen pressemelding.