Ruster seg til ny kamp om reisetid

Dommen i den såkalte reisetidssaken ble klar 4. juni: Høyesterett gir støtte til politimannen Torbjørn Selstad Thue i at reiser til og fra de fleste oppdrag utenfor fast arbeidssted, skal regnes som arbeidstid og ikke fritid. Dermed har saken som har pågått i rettssystemet i snart fem år fått et endelig utfall – til gunst for politifolk som reiser større avstander på vei til oppdrag og trening.

Politiforum har tidligere trukket fram eksempler på ansatte som har reist i timevis i politibil, med våpen og tilgjengelige for operasjonssentralen, til oppdrag eller øvelse. Dette ønsket arbeidsgiver å regne som reisetid og ikke arbeidstid. Hadde arbeidsgiver fått medhold, ville slike reiser hverken blitt betalt, gitt rett til hviletid eller vern om noe skulle skje underveis.

«Med støtte i en rådgivende uttalelse om forståelsen av arbeidstidsdirektivet fra EFTA-domstolen, fant Høyesterett enstemmig at tjenestemannen hadde stått til arbeidsgivers disposisjon under reisene, og at all reisetiden da måtte anses som arbeidstid etter de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10 som implementerer arbeidstidsdirektivet», skriver Høyesterett.

Dette er en stor seier for politiansatte og for fagforeningen Politiets Fellesforbund (PF). Men PF ser med argusøyne på arbeidsgivers neste trekk, som de mener er en måte å omgå høyesterettsdommen på.

– Ikke tilstrekkelig definert 

Den 14. november 2016 gikk det ut et brev fra Politidirektoratet (POD) til de nye politidistriktene. I brevet skriver POD at det i forbindelse med politireformen er «ønskelig å utarbeide felles standard arbeidskontrakter for alle politidistriktene i landet».

PODs avdeling for HR og HMS fikk ansvaret for jobben, og etter en drøfting ble de endelige arbeidsavtalene sendt ut tidligere i år. En liten endring fikk PF til å reagere, noe de også spilte inn under drøftingene.

– Vi mener de nye arbeidsavtalene ikke tilstrekkelig definerer hvor arbeidsstedet skal være. Arbeidsgiver har lagt en mye videre definisjon av arbeidssted til grunn, sier forhandlingssjef Roar Fosse i PF.

I de nye arbeidsavtalene er både «Politi- og lensmannsetaten» samt det aktuelle politidistriktet eller særorganet oppgitt som «Arbeidsgivers navn». I feltet «Stillingen er for tiden plassert» skal arbeidsstedet defineres nærmere. PF er ikke fornøyd med denne løsningen, som de mener bryter bestemmelsene i arbeidsmiljloven.

«Å legge et politidistrikt inn som arbeidssted oppfyller ikke lovens krav i første ledd, og heller ikke en kategorisering på fagområde er dekkende for hva lovgiver har lagt til grunn», skriver PF i et notat knyttet til drøftingene.

– Når arbeidsplassbegrepet nå blir mer ullent, ved at man for eksempel kan få arbeidssted «Etterforskningsseksjonen ved Innlandet politidistrikt», vil det si at arbeidsstedet kan være på et hvilket som helst sted i hele politidistriktet. Det åpner for at arbeidsgiver kan beordre ansatte rundt. Arbeidsstedet skal være et konkret geografisk sted, ikke et faglig område, mener forhandlingssjef Roar Fosse i PF.

– Kan bli dyr for staten

Etter det som for ham og PF var en seier i reisetidssaken, løfter nå fagforeningen blikket mot de standardiserte arbeidsavtalene. Avtaler som PF mener er et forsøk på å omgå konsekvensene av dommen i Høyesterett.

– Reisetidssaken kan bli dyr for staten. Nå rigger de seg til på en slik måte at de kan komme seg rundt det, sier Fosse.

Politiforum har tidligere beskrevet eksempler hvor politiansatte har kjørt mange hundre kilometer i politibil, fullt uniformert og med våpen, på vei til pålagt trening eller oppdrag utenfor arbeidsstedet, uten å få betalt for det. Høyesterettsdommen snur opp ned på dette. Større politidistrikter og færre tjenestesteder kan bety enda lenger reisevei til slike oppdrag.

– Det er en lang tradisjon for at reisevei til og fra arbeidsplassen ikke er regnet som betalt arbeidstid. Det har gjort at folk har bosatt seg nært arbeidsstedet. Når den norske stat nå velger å regionalisere og sentralisere virksomhetene sine, får folk større reiseavstander. Derfor har det blitt lagt fram nye standardiserte arbeidsavtaler, sier Fosse.

Han trekker paralleller til den såkalte «Tyco-dommen», som omhandler ansatte installører av sikkerhetssystemer i firmaet Tyco. I 2011 ble regionkontorene til Tyco nedlagt, og ansettelsesforholdene overført til hovedkontoret i Madrid. Hver installør disponerte egen firmabil, og fikk hver morgen oversendt en elektronisk oversikt over dagens oppdrag.

Arbeidstiden startet først ved ankomst på første arbeidssted, og ble avsluttet når siste oppdrag var fullført. Reisetiden ble ikke regnet som arbeidstid, uavhengig av hvor langt det var å kjøre hjem.

– Dommen slår fast at om man ikke har noe fast oppmøtested, så starter arbeidstiden når man drar hjemmefra, og slutter når man kommer hjem, sier Fosse.

Vurderer å ta saken videre

EFTA-domstolen mente Tyco-dommen hadde overføringsverdi i reisetidssaken, og Fosse mener den er relevant også sett opp imot de standardiserte arbeidskontraktene.

– Dette handler om hvor du skal jobbe. Arbeidsmiljøloven stiller blant annet krav om hvor arbeidsplassen din er. Den sier at arbeidsplassen din skal være definert geografisk. PF ønsker noe så enkelt som at arbeidsavtalene i politi- og lensmannsetaten som et minimum skal følge bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, sier han.

Politidirektoratet (POD) opplyser til PF at ordlyden fra arbeidsavtalene er hentet fra maler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og således forutsettes «å oppfylle arbeidsmiljølovens krav».

– I så fall er dette en større utfordring som gjelder hele statsforvaltningen. Da er de standardiserte arbeidsavtalene er ensidig utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og ikke som en del av et partssammensatt samarbeid, sier Fosse.

Avtalene er allerede tatt i bruk i politi- og lensmannsetaten, og forhandlingssjefen sier PF nå er beredt til å ta kampen om avtalene videre.

– Vi vurderer nå om vi skal ta det vi anser som arbeidsavtaler som ikke følger arbeidsmiljøloven, og løfte det videre i forvaltningssporet. Vi har støtte fra de andre fagforeningene i politiet på dette. Da vil vi vurdere å ta en av de konkrete avtalene videre.

– Ingen omgåelse

Fungerende seksjonssjef i PODs seksjon for arbeidsrett, Daniel Billaud, avviser påstanden fra PF og Fosse om at formuleringen i de nye arbeidsavtalene handler om å omgå dommen i reisetidssaken.

– Formuleringen i arbeidsavtalene er tatt inn lenge før dommen i reisetidssaken og er således ingen omgåelse av dommen vi for øvrig er svært fornøyd med. Arbeidsavtalene er utarbeidet med sikte på å få like avtaler i politi- og lensmannsetaten. De nye avtalene tar utgangspunkt i statens fellesblankett og tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljøloven.  Det følger for øvrig av politiloven § 21 at tjenestemenn ansettes for å gjøre tjeneste i et politidistrikt eller i et av politiets særorganer.  De nye arbeidsavtalene endrer ikke på dette, sier Billaud.

Han sier disponeringen av ansatte innenfor politidistriktet eller særorganet generelt følger «av styringsretten og ikke av den konkrete angivelse av arbeidssted i arbeidsavtalen».

– Endringen i de nye arbeidsavtalene er at «politi- og lensmannsetaten» er oppgitt som arbeidsgiver i tillegg til det aktuelle politidistrikt/særorgan. Dette er ingen materiell endring i forhold til tidligere. Dette er gjort for å synliggjøre at alle ansatte i etaten også er ansatt i politi- og lensmannsetaten. I de nye arbeidsavtalene skal arbeidsgivere i kolonnen «stillingen er for tiden plassert» fylle inn den geografiske plasseringen av stillingen. Dette i tråd med kravet i arbeidsmiljøloven § 14-6 bokstav b og en videreføring av gjeldende praksis, forklarer seksjonslederen.

De nye arbeidsavtalene skal brukes ved alle nyansettelser i etaten. På spørsmål om allerede eksisterende arbeidsavtaler skal byttes ut, svarer Billaud dette:

– I arbeidsmiljøloven fastslås det også at endringer i arbeidsforholdet skal tas inn i arbeidsavtalen. Av den grunn vil det enkelte politidistrikt/særorgan vurdere hvorvidt det er behov for å gjøre endringer i en ny arbeidsavtale. Hensikten er å skape notoritet rundt allerede gjennomførte endringer i forbindelse med Nærpolitireformen.

Tilfreds med avgjørelsen

På spørsmålet om POD er enig med Høyesteretts konklusjon i reisetidssaken, svarer seksjonslederen følgende:

– POD er svært tilfreds med avgjørelsen i Høyesterett ettersom den både bekrefter at den kompensasjon ansatte har mottatt i forbindelse med reiser er korrekt samtidig som den bilegger en tvist som har vært en påkjenning for alle parter over lengre tid.

POD vil nå lese grundig gjennom dommen med tanke på å se hvilke rutiner som må endres for at reisene av den type Thue foretok seg, skal registreres som arbeidstid.

– Hvilke konsekvenser mener POD dommen kan få for politiet?

– I første omgang vil dommen ha som konsekvens at vi må se på hvilke reiser som med dette er arbeidstid etter arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Vi tenker videre at der er positivt at det nå settes fokus på arbeidsmiljølovens vernebestemmelser fremfor godtgjørelser.

– Forventer POD økte utgifter når mye av det som inntil i dag har blitt regnet som ubetalt reisetid, nå må defineres som arbeidstid?

– Ettersom Høyesterett med denne dommen har fastslått at reisetid som er arbeidstid fortsatt skal godtgjøres som reisetid etter Hovedtariffavtalen vil ikke dette medføre noen nevneverdige økte utgifter.