Riksrevisjonen med alvorlig kritikk mot politiet

I dag la Riksrevisjonen fram en ny rapport om hvordan politiet utfører samfunnsoppdraget sitt, på sentrale oppgaver som utrykning og etterforskning.

- Kort oppsummert så viser undersøkelsen at mye har blitt bedre i politiet. Politiet er bedre rustet til å håndtere alvorlig kriminalitet. Det er betryggende. Samtidig avdekker vi at viktig arbeid gjenstår, særlig i politiets håndtering av de mest alvorlige sakene. Undersøkelsen viser også at det varierer om og hvordan de tolv politidistriktene når målene sine, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under dagens pressekonferanse.

Riksrevisjonen har undersøkt politiet i perioden 2016 til 2020, og Schjøtt-Pedersen understreket at rapporten, ikke er en gjennomgang av hele nærpolitireformen. Han la til at det overordnede spørsmålet som har blitt stilt er «når politiet målene sine?».

I rapporten kom også Riksrevisjonen med alvorlig kritikk mot politiet på tre punkter.

- Vi ser at oppklaringsprosenten har gått ned og at politiet mangler en helhetlig prioritering av straffesaker. Politiet skal prioritere alvorlige saker, men fra 2016 til 2020 gikk oppklaringsprosenten i feil retning. Den gikk ned, i 2016 var samlet oppklaringsprosent på 53 prosent i 2020 var den 49 prosent, sa Schjøtt-Pedersen.

Bare innenfor kategorien seksuallovbrudd gikk oppklaringsprosent ned fra 64 prosent til 57 prosent.

- Det gjør at Riksrevisjonen fremmer alvorlig kritikk, som innbygger skal du og jeg være trygge på at politiet prioritere nettopp slike saker. Det er svært viktig, fortsatte Schjøtt-Pedersen.

Store forskjeller

Undersøkelsen avdekket også at det er store forskjeller mellom politidistriktene.

- Troms, Finnmark og Møre og Romsdal oppklarer flest straffesaker med rundt 64 prosent. Oslo oppklarer færrest med 35 prosent, men de behandler til gjengjeld en fjerdedel av alle straffesaker, og har den mest komplekse kriminaliteten. Kriminalitetsbildet varierer mellom politidistriktene og derfor er det naturlig at også oppklaringsprosenten gjør det. Men forskjellene er for store til bare å begrunnes i disse ulikhetene og utviklingen har altså gått i feil retning, la Schjøtt-Pedersen til.

Undersøkelsen viser også at politiets etterforskning tar for lang tid.

- Etterforskningstiden har i gjennomsnitt gått ned. Det er positivt, men i 2020 tok det over ett år å etterforske nærmere 15.000 saker. Mens politiet brukte et halvt til ett år på 27.000. Dette skyldes ofte perioder med ingen eller lite aktivitet i etterforskningen. At sakene blir liggende skyldes i stor grad interne forhold i politiet, men i mange tilfeller dokumenterer ikke politiet dette godt nok, fortsatt han.

LES OGSÅ: Krass kritikk fra Riksrevisjonen: -Politiet mangler kompetanse på datakriminalitet

- Uheldig

Schjøtt-Pedersen pekte på at dette er uheldig, fordi det det kan føre til strafferabatt i rettssystemet.

- Politiet skal etterforske de alvorlige sakene, og det er frister på hvor lang tid etterforskning av ulike typer saker skal ta, men undersøkelsen viser likevel at pol i mange tilfeller bryter tidsfristene, fortsatte han.

Han kom med flere eksempler fra 2020, hvor fristen ble brutt i 28 prosent av sakene, der gjerningspersonen var under 18 år. Mens voldtektssaker tok i gjennomsnitt 198 dager å etterforske, mens fristen er 130. Bare halvparten av avhør med barn ble gjennomført innen fristen.

- Riksrevisoren mener dette er alvorlig, og erkjenner at mange saker er krevende å etterforske og at politiet må få tilstrekkelig med tid til å gjøre jobben sin. Samtidig er det viktig at både samfunnet og de som er direkte berørt får svar. Det har stor betydning for innbyggernes tillit til rettssystemet og for tiltalte, offer og pårørende, sa han videre.

Les også: Ny rapport om politireformen: Mener ambisjonsnivået må revurderes

Øker kraftig

Det siste punktet politiet fikk alvorlig kritikk for går på at politiet mangler kapasitet ved viktige oppdrag.

I rapporten pekes det på at viktige oppdrag som har noe lavere prioritet enn de mest alvorlige, men som ikke får ressurser fordi politiet mangler kapasitet, har økt kraftig. Tallene har gått fra 8277 i 2016 til 19.967 i 2020.

- Her kan det være snakk om vold, skadeverk og vinningsforbrytelser. Det er jo bra at politiet prioriterer ressursene sine og at de aller mest alvorlige oppdragene har forrang, men Riksrevisjonen mener samtidig at det er sterkt kritikkverdig at så mange andre alvorlige oppdrag står uten politiressurser fordi politiet ikke har kapasitet. Sakene har stor betydning for dem det gjelder og derfor er også dette sterkt kritikkverdig, sa Schjøtt-Pedersen videre.

- Periode preget av politireform og pandemi

I en pressemelding skriver politidirektør Benedicte Bjørnland at den tilbakeskuende undersøkelsen omfatter en periode preget av politireform og pandemi.

- Funnene samsvarer i stor grad med Difi-rapporten, egne rapporter og statistikk som vi har fulgt tett over tid. Politiet tar funnene på det største alvor, og har derfor fortløpende tatt tak i problemstillingene som det pekes på, uttaler Bjørnland om Riksrevisjonens undersøkelse.

Hun kommenterer kritikken om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid på følgende måte:

– Generelt sett er tallene som vises til i Riksrevisjonens undersøkelse betydelig bedre nå enn hva de var i tidsperioden de undersøkte. Eksempelvis er saksbehandlingstiden for voldtektssaker for 2021 nede i 139 dager, langt nærmere målet på 130 dager enn i noen av de foregående årene, sier politidirektøren videre i pressemeldingen.

I rapporten peker også Riksrevisjonen på at det er flere politidistrikter som ikke når sine lokale krav. Politidirektoratet peker på at hovedutfordringen ligger i geografi og varierende befolkningstetthet. Samt at politidistriktene jobber kontinuerlig for å forbedre responstiden, blant annet gjennom flåtestyring og tjenesteplanlegging.

– Det er igangsatt en pilot for tjenesteplanlegging i Sør-Øst og Innlandet politidistrikt som har som formål å se på hvordan vi kan ha mer ressurser tilgjengelig når behovet er størst, uttaler politidirektøren videre.

Bedret saksbehandlingstiden

Bjørnland kommenterer Riksrevisjonens kritikk om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, på følgende måte:

–Generelt sett er tallene som vises til i Riksrevisjonens undersøkelse betydelig bedre nå enn hva de var i tidsperioden de undersøkte. Eksempelvis er saksbehandlingstiden for voldtektssaker for 2021 nede i 139 dager, langt nærmere målet på 130 dager enn i noen av de foregående årene, sier politidirektøren.

I pressemeldingen pekes det også på at det har vært et større fokus på en «sunn totalportefølje » , i stedet for enkeltelementer innen straffesaksbehandlingen. Samt at politiet ble i revidert nasjonalbudsjett for 2020, bevilget 39 millioner kroner for å styrke påtalemyndigheten i politiet med til sammen 30 årsverk.

- Vi ser at den økte påtalekraften har hatt god effekt på blant annet nedbyggingen av restanser, heter det avslutningsvis.