Bolstad om rusreformen:
– Samfunnskostnaden vil bli enorm

19. februar la regjeringen frem sitt forslag til ny rusreform. Her foreslås det at man ikke skal kunne straffes for bruk og besittelse av narkotika, hvis mengden narkotika er under fastsatte grenser og til eget bruk. Men selv om man ikke kan straffes for det, skal bruk og oppbevaring av narkotika likevel fortsatt være ulovlig.

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, frykter at ungdommer nå vil tro at narkotika har blitt lovlig, og at reformen vil føre til at flere ungdommer får rusproblemer.

- Jeg er redd det vil bli vanskelig å gjøre det forebyggende arbeidet opp mot barn og unge. Jeg frykter at flere vil komme inn i en skadelig sirkel av rus, som de ikke kommer seg ut av. De som jobber med dette forebyggende arbeidet mister en del av de verktøyene de har for å drive et godt forebyggende arbeid. Da tenker jeg ikke bare på politiet, men alle som jobber med forebygging på dette feltet, sier Bolstad.

Han poengterer at det samlede forebyggende arbeidet, i de ulike etatene, er viktig for å lykkes.

Bolstad forklarer at Politiets Fellesforbund er for at tunge rusmisbrukere skal møtes med hjelp og ikke straff, men han er svært kritisk til at rusreformen ikke skiller mellom tunge rusmisbrukere på den ene siden, og de som er i startfasen av et mulig rusproblem på den andre siden.

- Vi ser at for tunge rusmisbrukere er det helsemessig behov for bedre oppfølging. Det støtter vi. Men det har sneket seg inn en oppfatning om at norsk politi forfølger rusmisbrukere, og også tunge rusmisbrukere. Det stemmer ikke. Det er en del av argumentasjonen fra forkjempere for reformen, men dette er ikke en prioritering fra norsk politi. Det er ikke et ønske fra norsk politi å gjøre livet verre for tunge rusmisbrukere, sier Bolstad.

- Skille mellom tunge rusbrukere og ungdom

Forbundslederen mener det er svært viktig at man jobber mer med forebyggende holdningskampanjer mot narkotikabruk, og at man er mer til stede blant ungdommene.

- Det er en totalitet som ikke bare politiet skal følge opp, men også andre etater. Vi er som sagt enige i at de tunge rusmisbrukerne skal få bedre hjelp, men det er et skille mellom de tunge rusmisbrukerne og de som heldigvis ikke har kommet inn i noe rusmiljø. Jeg frykter at ungdommer blir mer sårbare, at de blir mer utsatt for skadevirkninger og konsekvensene av rusmisbruk, sier Bolstad.

- Vi er også redde for hvilke signaler man egentlig sender ut med dette. Vi er redd ungdom oppfatter dette som et signal om at «det ikke er så farlig», sier han, og legger til at reformen heller ikke fører til at det bevilges mer penger til oppfølging og helsehjelp.

- Vanskeligere å ta bakmenn

Sigve Bolstad er også kritisk til Rusreformutvalgets konklusjon om at det ikke finnes bevis for at straff fører til mindre narkotikabruk.

- Jeg har ikke sett noen tung, bred forskning som viser at straff ikke har en preventiv effekt, sier han.

Folkehelseinstituttet påpekte det samme i sitt høringssvar i mars 2020. Her skriver FHI: «Utvalgets konklusjon om at reformen ikke vil føre til en nevneverdig økning i bruk, er ikke tilfredsstillende vitenskapelig begrunnet da foreliggende studier har betydelige metodiske svakheter. Det kan derfor ikke utelukkes at reformen vil bidra til en viss økning i narkotikabruk. Om det ikke følger økte ressurser med en slik reform, er det lite sannsynlig at det kommunale tiltaksapparatet kan utføre nye oppgaver uten at dette går ut over utførelsen av eksisterende oppgaver.»

Bolstad peker også på at en avkriminalisering vil gjøre det vanskeligere å ta bakmenn. Narkotika er hovedinntektskilden til kriminelle nettverk.

- Politiets evne til å forebygge, etterforske og påtaleavgjøre i kampen mot organiserte nettverk og kriminelle bakmenn må ikke gjøres vanskeligere. Samfunnskostnaden for en svekkelse i politiets evne til å etterforske og avdekke vil være enorm, sier Bolstad.

- Alle er enige i at man skal ta bakmenn, og gjennom det drives det også forebyggende arbeid. Da må det være en mulighet for å ha et best mulig redskap for å få avdekket dette. Det vil politiet miste, dersom bruk og besittelse av narkotika ikke lenger er straffbart, sier han.

- Bekymret for konsekvensene

Bjørn Vandvik, avdelingsdirektør i Politidirektoratet, forklarer at de er bekymret for konsekvensene av en avkriminalisering.

- Politidirektoratet har i sitt høringssvar frarådet en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika, og uttrykt bekymring for konsekvensene det vil kunne få for holdninger til og omfang av bruk av narkotika i befolkningen, sier Bjørn Vandvik.

I høringssvaret skrev de blant annet at «Utvalgets utredning har et hovedfokus på forslaget om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika. Det er mindre fokus på hvordan samfunnet kan bli bedre til å forebygge bruk av narkotika, samt sikre bedre hjelp og oppfølging til personer som allerede har utviklet rusavhengighet/rusproblemer. Utvalgets utredning tar ikke for seg bredden av utfordringer som narkotikabruk forårsaker i samfunnet, og fremmer ikke alternativer til tiltak for å møte disse».

Politidirektoratet mener også at spørsmålet om en avkriminalisering ikke er tilstrekkelig utredet. De mener det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt den foreslåtte modellen vil bidra til å sikre at personer med rusproblemer faktisk blir møtt med bedre hjelp og oppfølging.

- Dersom forslaget medfører høyere risiko for økt bruk av narkotika vil det gi uheldige konsekvenser. Kunnskapsgrunnlaget som er lagt frem peker på usikkerhet rundt hvilke følger en avkriminalisering vil ha for omfang av bruk, sier Vandvik.

Politidirektoratet savner også en sterkere vektlegging av konsekvenser i et kriminalitets- og samfunnssikkerhetsperspektiv.

Vandvik legger til at Politidirektoratet er invitert til høringen om rusreformen som holdes for helse- og omsorgskomiteen i Stortinget 16. mars.

- Der vil vi svare på spørsmål om den foreslåtte modellen fra et politifaglig ståsted, sier Bjørn Vandvik.

LES OGSÅ: Denne delstaten har legalisert cannabis – nå advarer Colorado-politiet Norge