«Nå skal vi altså forklare unge at narkotika fremdeles skal være ulovlig, men ikke straffbart»

«Ingen unge kommer til å tro at narkotika nå blir lovlig», sa Høie da han la fram rusreformen fredag 19.02.

Som forebyggere i politiet kjenner vi oss overhodet ikke igjen.

Mulig Høie og vi møter ulike ungdommer? For de vi har pratet med gjennom jobb de siste årene, har en oppfatning av at narkotika nå blir lovlig. Det er heller ikke bare unge som sliter med å forstå begrepene, også voksne blander begrep og betydning.

Ungdata-undersøkelser (barn-og ungdomsundersøkelser på ungdomstrinnet og vgs.) viser at unge er mer liberale til cannabis enn de har vært tidligere år.

Enkelte ungdommer i Værnesregionen forteller at de har lyst til å prøve MDMA på fest, for det høres spennende ut. Noen unge omtaler ikke cannabis som narkotika, det er jo bare «grønt», altså naturlig, ufarlig og vanlig. De fleste unge vil alltid være spenningssøkende og grensesprengende, men vi mener at det er et samfunnsansvar å gjøre barrierene for narkotikabruk større, ikke mindre, slik vi er redd for at regjeringen nå er i ferd med å gjøre.

Nå skal vi altså forklare unge at narkotika fremdeles skal være ulovlig, men ikke straffbart. Narkotika er ikke bra for deg, selv om klassekameraten straffefritt kan gå med 10 gram cannabis på seg, så lenge det er til eget bruk. Ja, han kan også gå med en lapp LSD på seg.

Riktignok kan vedkommende bli pålagt å møte til et utvalg i kommunen i etterkant, men videre oppfølging er kun frivillig. Den helserettslige myndighetsalderen i Norge er 16 år, noe som vil medføre at de viktigste primærforebyggerne, foreldrene, lett kan bli satt på sidelinjen.

Politiet skal jobbe akkurat som før, hevdes det i den nye rusreformen. Vi skal avdekke som nå, men bare ikke straffe. Det nevnes ikke at vi blir fratatt blant annet et viktig virkemiddel, som ransaking av mobiltelefon. Unge er pålogget mobiltelefonen omtrent døgnet rundt. Vi ser at Snapchat tydelig viser seg fram som en salgskanal for narkotika.

Vi har eksempler på unge helt ned i 14 års alderen som bruker snapchat til både kjøp og salg. Noen av selgerne er unge voksne, som da lett selger narkotika til unge på ungdomstrinnet. Disse sakene starter ofte med at unge blir tatt for bruk av narkotika.

Konsekvensen av reformen er at politiet ikke lenger kan ransake ungdommens telefon ved mistanke om bruk, nettopp fordi bruk ikke lenger er straffbart. Vi får dermed ikke avdekket mengde bruk, hvilke typer stoffer narkotika, om de selger, eller hvem som selger til unge.

Vi mister informasjon som er viktig å formidle til foreldre, kanskje barnevern og andre naturlige samarbeidspartnere i kommunen, nettopp for å komme inn tidlig og avverge videre rusbruk. Er regjeringen villig til å forkaste de mulighetene vi har i dag, når det gjelder tidlig intervensjon på rusbruk?

Og la det være helt klart, det er bred enighet om at de tunge rusmisbrukerne skal få helsehjelp og bedre vilkår. Utfordringen er at regjeringen ikke har kommet med et eneste forslag til hvordan de tunge rusmisbrukerne skal få en bedre helsehjelp enn det de har i dag. Det skulle man kanskje forvente med en reform som heter «fra straff til hjelp»?

Den hjelpen regjeringen mener er tilstrekkelig for de unge er en samtale med en kommunalt ansatt. En samtale, og det kanskje uten at foresatte er involvert. Er det dette regjeringen kaller bedre hjelp?

Vi kan ikke skjønne at det ikke er mer snakk om en differensiering i denne rusreformen. Det er et ensidig fokus på de tunge misbrukerne, og de unge blir knapt nevnt.

Vi i politiet blir ofte kontaktet av fortvilte foreldre, klassekamerater og unge som selv ønsker seg ut av rusen. Og det får de, uten å bli straffet. Vi har bekymringssamtaler og vi henviser videre til andre i hjelpeapparatet.

Når politiet selv avdekker narkotikabruk hos unge blir det opprettet straffesak. Det finnes mange gode eksempler, tiltak og tilbakemeldinger på hvordan en slik straffesak blir løst. Et eksempel er konfliktrådets ruskontraktsprosjekt. Flere ungdommer i Værnesregionen har blitt fulgt opp av egne tverretatlige team, der alt fra foreldre, skole, kommune, BUP og politi har jobbet sammen, mot et felles mål for ungdommen, å bli rusfri.

En brukersak for en ungdom vil ikke bli stående på vandelsattesten og ødelegge framtiden. Mindreårige fikk et særlig vern for dette i lovverket i 2014.

Den europeiske skoleundersøkelsen (ESPAD) viser at ikke mange unge i Norge bruker narkotika. Det er vi veldig glade for. Vi skulle ønske vi kunne fortsette å jobbe med det, istedenfor å gjøre noe som kan endre nettopp dette. Mange unge oppgir også til oss at de ikke prøver narkotika fordi det er straffbart, og at det vil kunne få konsekvenser. Hvordan kan det da hevdes at straffetrusselen ikke har en normdannende effekt?

Vi ber dere politikere om å tenke dere om en ekstra gang når det gjelder dette forslaget til rusreform. Vi skal være de første til å ta i mot gode forslag til hvordan det rusforebyggende arbeidet ovenfor unge kan styrkes enda mer. La oss sammen se på hvordan vi kan gjøre det rusforebyggende arbeidet bedre.

Dette leserinnlegget ble først publisert i lokalavisen Bladet.