Så døtrene bli fjernet: – Tårene trillet

Tidlig mandag denne uka ble artisten og aktivisten Ella Marie Hætta Isaksen fjernet fra kontorene til Olje- og energidepartementet i Oslo, hvor hun er en del av protestene mot vindmølleutbyggingen på Fosen.

Lillesøsteren til Ella Marie var også tilstede, og ble vitne til at politiet fjernet demonstrantene.

Hjemme i Tana i Finnmark følger foreldrene Alf-Erling Isaksen og Britt Elin Hætta med - begge har mange år bak seg i politiet.

Politioverbetjent Hætta er leder for den lokale politipatruljen. Da den yngste datteren ble båret ut av politiet i Oslo, toppet det seg.

– Jeg må innrømme at jeg satt her og tårene trillet. Jeg er vant til at Ella Marie står i bresjen for de samiske sakene, men jeg var ikke helt forberedt på at lillesøsteren skulle stå på barikaden og være en av de tolv som ble arrestert og også tydeligvis har blitt anmeldt, sier hun.

Kollisjon av følelser

Politioverbetjenten sier til Politiforum hun akkurat har fått melding om at demonstrantene nå avslutter aksjonen. Noe hun mener trolig er klokt, da regjeringen kan få en sjanse til å føre dialogen videre.

Men bildet av at datteren ble båret bort av politiet, ga henne en merkelig følelse.

– Når man ser politiuniformen man selv har båret i 30 år, plutselig gjør noe mot det som ligger nærmest hjertet ditt, så ble det en kollisjon av alle slags følelser, sier hun.

Moren er stolt av datteren Ella Marie, og mener hun er utrolig klok til være så ung. Og selv om hun ikke støtter ulovlige aksjoner, støtter moren engasjementet til døtrene sine.

– Og så synes jeg det har vært utrolig godt med det samholdet som er mellom norsk og samisk ungdom, sier Hætta.

Roser politiet

Hun roser politiet i Oslo for jobben de har gjort, men det er likevel noen læringspunkter hun ønsker de tar med seg videre.

– Kanskje kunne de tatt en telefon til politimesteren i Finnmark som selv er same, og forhørt seg om hva det ikke er lurt å gjøre. Som å hente ut demonstrantene på natta, det tenker jeg var taktisk uklokt, sier Hætta.

– Hvorfor det?

– Fordi det føles som et enda større overtramp, for da føles det som at man vil skjule det. Det er ikke den åpenheten som blant annet statsministeren snakket om i går, sier hun.

Demonstrantene avsluttet aksjonen sin foran Slottet under statsråd fredag formiddag.

Demonstrantene har valgt å vrenge kofta si for å vise motstand mot vindmøllene i Fosen. Dette er en gammel tradisjon for å vise sin uenighet, som en taus og stille protest.

Politioverbetjent Hætta synes politiet kunne vært mer bevisst på hvordan de bærer bort folk i kofte, selv om det kan være unngåelig å ikke trå på kofta i fjerningen av demonstrantene.

– Det er viktig å vite hva slags symbol kofta er, og være forsiktig å ikke trå på kofta som lett kan skje, legger hun til.

Likevel mener hun å ha sett at politiet generelt har tatt hensyn og kommunisert godt med et smil til de som har demonstrert de siste dagene.

– Døtrene har i hvert fall ikke sagt at de er misfornøyde med hvordan politiet har opptrådt. Det hadde de fortalt meg hadde de opplevd å bli behandlet på en stygg måte, sier hun.

– Støtter engasjementet

Også faren til Ella Marie støtter hennes kamp for samiske rettigheter.

– Ella Marie har min fulle støtte. Jeg synes engasjementet hennes er flott og viktig, sier pappa Alf-Erling Isaksen til iFinnmark.

Isaksen er i dag pensjonist, men har blant annet en fortid som lensmann i Tana. Politiforum har forsøkt å få ham i tale, men uten å lykkes.

Om datteren Ella Marie, sier Isaksen til TV2 at foreldrene har vært tydelige på at hun må være ærlig og stå opp mot urettferdighet.

– Det har hun gjort så til de grader, sier han.

Alf-Erling Isaksen sier dette om politifolkene som blir beordret til å bære bort demonstrantene.

– Jeg vet at mine tidligere politikolleger har sunn fornuft. Det må være tungt for politiet også. De må arrestere unge mennesker som krever sin rett, sier han til TV2.

Paralleller til Alta-aksjonen

Mange trekker paralleller mellom aksjonene i Oslo denne uka, og Alta-aksjonen for 42 år siden. I begge sakene står samiske interesser på den ene siden, og energiutbygging på den andre.

Den planlagte oppdemmingen av Alta-Kautokeino-vassdraget ville føre til sterkt negative konsekvenser for samisk reindrift, og protestene kulminerte i Alta-aksjonen i 1981 – det som da var Norges største politiaksjon noensinne.

Mer enn 600 polititjenestemenn ble satt inn for å fjerne demonstrantene, og flere av tjenestemennene kjente på dilemmaet mellom jobben de var satt til å gjøre og sin personlige overbevisning.

– Jeg var selv ikke overbegeistret over utbyggingen, men som politi var jeg innforstått med at jeg ville måtte kunne gjøre jobber, uavhengig av hva jeg som privatperson mente om saken, sa polititjenestemannen Knut Arvid Sætermo til Politiforum i en reportasje om 40-årsjubileet for aksjonen.

Han kjente flere av demonstrantene godt.

– Men de respekterte min jobb, og sånn sett var det ikke noe problem at vi kjente hverandre.

Må i utgangspunktet følge ordre

Politifolk må i utgangspunktet følge ordre om for eksempel å fjerne demonstranter, uavhengig av om man har sympati med saken de demonstrerer for. Det sier professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen.

– Politiets ledere kan selvsagt heller ikke legge vekt på om formålet med demonstrasjonen etter deres syn er godt eller dårlig, sier professoren, som er jurist og har doktorgrad i strafferett.

Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og heller ikke her snakker om den pågående aksjonen tilknyttet Fosen-vindmøllene.

Selv om politiet i utgangspunktet må følge ordre, kan tjenestepersoner være inhabile, sier han.

– Dersom en av demonstrantene er nærstående eller en annen man har nær personlig tilknytning til, kan man være inhabil til å fjerne eller pågripe denne demonstranten. Det er lite rimelig å kreve at man skal måtte bruke polisiære tvangsmidler mot en person som står en nær.

– Men det kan oppstå en polisiær situasjon der man ikke kan vente på at andre skal komme til, og da kan man måtte gripe inn, legger han til.

Et unntak vil være om en tjenesteperson mener at ledelsens ordre vil være ulovlig. Da vil man ha rett til å ta opp spørsmålet.

– Hva som skal til for at politiet kan avbryte en politisk demonstrasjon, beror på en avveining av hensynet til ytrings- og forsamlingsfriheten. Men det skal mye til for at en tjenesteperson som ikke får gehør for sitt syn, kan nekte å utføre ordren, avslutter han.

Bar lenge på mindreverdighetsfølelse

Politioverbetjent Britt Elin Hætta mener det vi har sett denne uken er et sinne over generasjoner, der samisk kultur har blitt undertrykt.

Hun husker selv frykten fra sin egen mor da hun ba om å få sydd en ny kofte til 17. mai i 1989.

Da hadde Hætta begynt på Politihøgskolen i Oslo, og skulle feire nasjonaldagen med sine venner og medstudenter som alle var «norske».

– Da sier mamma at «jeg kan godt sy en ny kofte, men skal du virkelig ha på deg den der nede, det er bare norske der». Hun var redd jeg skulle bli hetset, forteller Hætta.

Den ferske politistudenten fikk bare positive tilbakemeldinger denne gangen, men dessverre opplevde hun ting som ikke var greit mens hun gikk på politiskolen.

Det var ikke vanskelig å høre at hun hadde et annet morsmål enn norsk, og det ble det tullet med. Det førte til at hun helst ikke tok ordet i større forsamlinger.

Hætta sier hun lenge bar på en mindreverdighetsfølelse som smittet over fra forfedrene som hadde opplevd fornorskningspolitikken.

– Den bar jeg med meg ganske lenge. En kan si at den forsvant etter hvert og ble heldigvis ikke overført til mine to modige døtre, som nå står støtt i sin samiske identitet og er stolt av det, sier hun.