Sa nei til bevæpning da han satt i Bevæpningsutvalget. Nå har han snudd.

Det var knyttet stor spenning til hva det regjeringsutnevnte Bevæpningsutvalget ville konkludere med da de i 2017 la fram sin utredning om bevæpning av norsk politi.

Fem av utvalgets seks medlemmer gikk inn for å videreføre ordningen med et ubevæpnet politi og framskutt lagring. En av de fem var politiinspektør Kenneth Berg fra Sør-Øst politidistrikt.

– I 2017 mente jeg, i likhet med flertallet, at totalbildet tilsa at vi på det tidspunktet ikke var der at politiet burde være generelt bevæpnet. Men utvalget begynte å jobbe med dette i 2016. Det har skjedd mye på de årene, sier Berg i dag.

Nå tilkjennegir politiinspektøren at han har endret syn.

– Jeg mener vi bør ha et bevæpnet politi, sier Berg, som understreker at han uttaler seg som tidligere medlem av Bevæpningsutvalget.

– Jeg mener at det med min bakgrunn er viktig å bidra med mitt standpunkt.

Flere årsaker

Bakgrunnen for at politiinspektøren har endret syn på bevæpning, ligger i utviklingen i samfunns- og kriminalitetsbildet.

– Vi står nå i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon, med uro flere steder i verden som får betydning for terrortrusselen i Norge. Vi ser at vi stadig oftere bevæpner oss av denne typen hensyn. Terrorhendelser i Europa de siste årene, viser at et tilstedeværende, bevæpnet politi anses som det eneste adekvate tiltaket for å stanse pågående angrep, forklarer Berg.

Også utviklingen i kriminalitetsutfordringene i Norge har hatt innvirkning.

– Utviklingen innen kriminelle nettverk og gjengkriminalitet i Sverige, viser en annen grovhet og råskap enn tidligere. I Sverige skjer mye grov vold og drap utført i regi av disse miljøene i det offentlige rom, og da kreves det hurtig respons. Vi ser hyppigere innslag av de miljøene i Norge nå, og at da gjelder det å være forberedt, sier Berg.

Ser hen til Sverige

Under Bevæpningsutvalgets arbeid i 2016-2017, ble det gjennomført en «omfattende» informasjonsinnhenting», ifølge Berg.

Utvalget så blant annet hen til praksisen og erfaringene fra politiet i både Danmark, Finland og New Zealand, og dro på studietur til Storbritannia, Skottland og Sverige. Da Sør-Øst politidistrikt fikk besøk av svensk politi i vår, fikk Berg presentert et annet bilde enn det utvalget satt igjen med åtte år tidligere.

– Vi hadde besøk av politimester Stefan Sinteus fra Malmø, som belyste problemstillingene de har der. De beskriver en kriminalitet som er hardere og mer kynisk enn det vi har vært vant til. Sinteus beskrev kriminaliteten som «glokal», altså både global og lokal på samme tid, sier politiinspektøren.

Dette sees også i trusselvurderingen fra Kripos i år om kriminelle nettverk.

– Vi kan ikke isolere dette til å si at det er nettverk i Sverige, for de har forgreininger til hele verden. Vi ser også dette i vårt politidistrikt, hvor det er større innslag av spor etter kriminelle nettverk fra Sverige enn tidligere, sier Berg.

– Vil kreve annen respons

For politiinspektøren har det vært en lengre prosess å gå fra nei til ja til generell bevæpning.

– Da jeg i 2017 valgte å bli en del av flertallet, handlet det om hvordan jeg den gangen vurderte de negative sidene; som risikoen for feilvurderinger, at politiet skulle bli fratatt våpenet, at det kunne bidra til at politiet oftere ble møtt med våpen, med mer. Jeg mente da at denne risikoen var større enn risikoen ved å ikke ha med våpen, sier han.

– Og nå mener du det er større risiko at politiet er ubevæpnet?

– Situasjonen i Norge er annerledes nå. Vi må forholde oss til nåsituasjonen og hvordan vi tror det vil bli noen år framover. Bildet vi ser, er at dette kan bli mer krevende, og at det vil kreve en annen respons nå og framover, svarer Berg.

– Er du åpen for at vurderingen din kan være feil?

– Beslutningen tas på grunnlag av det vi ser i dag og det vi forventer framover. Vi kan aldri si at det er rett eller galt, for det vil alltid være usikkerheter. Dette er et komplekst spørsmål, men for meg er det viktig å ta beslutningen ut ifra det vi vet i dag. Og ut ifra det, har jeg endret mitt ståsted, sier han.

– Av og på hele tiden

To hyppig brukte argumenter for generell bevæpning, er at skytevåpenet gir økt sikkerhet for mannskapene i en uforutsigbar hverdag, og at våpen på hofta muliggjør en raskere respons enn ved framskutt lagring.

Berg sier det viktigste argumentet for ham, er hensynet til innbyggerne.

– Det handler først og fremst om at politiet skal være i stand til å yte den responsen som innbyggerne forventer av oss. Ja, det handler selvfølgelig også om sikkerheten til mannskapene, men det viktigste er at politiet er i stand til å være raskt på dersom noe alvorlig skulle inntreffe, understreker han.

Siden et skjerpet trusselbilde mot Norge førte til at politiet ble midlertidig bevæpnet 25. november 2014, har politiet vært midlertidig bevæpnet i flere lengre perioder - også i 2024.

– De siste årene har vi sett en stor grad av bevæpning også under høytider og merkedager, og ved objekter tilknyttet trossamfunn og store folkeansamlinger. Vi bevæpner oss utenom dette også. I Sør-Øst politidistrikt har vi i snitt i underkant av seks bevæpninger i døgnet, hele året. Vi er av og på hele tiden, understreker politiinspektøren.

Tilliten er grunnmuren

På denne måten har norsk politi allerede hatt en form for «glidende overgang» mot generell bevæpning, medgir Berg.

– Men jeg opplever at vi har en sunn tilnærming til dette i politiet. Vi har vist at vi håndterer det å være bevæpnet på en god måte. Norsk politi er et kompetent og trent politikorps. Vi har en høy tillit og god dialog med innbyggerne, og det er viktig, understreker han.

Tilliten fra innbyggerne utgjør grunnmuren i politiets arbeid, sier Berg videre.

– Derfor må vi være bevisste på å bevare denne tilliten. Politiet skal ha et sivilt preg, og tillit mellom politi og innbyggere er sentralt i det, sier han.

– Kan man ha et sivilt preg med våpen på hofta?

– Det ligger mye mer i det begrepet enn å være bevæpnet eller ubevæpnet. Norsk politi er myntet på en tilbakeholden tradisjon kontra den militaristiske tradisjonen, og det er fortsatt mulig å bevare dette selv om vi blir et bevæpnet politi, svarer politiinspektøren.

– Vil være irreversibel

Beslutningen om å bevæpne politiet eller ikke, ser Berg som et viktig verdivalg for samfunnet.

– En beslutning om generell bevæpning vil være irreversibel. Når vi først gjør det, kan vi ikke gå tilbake. Slik jeg ser det, gjør samfunnsutviklingen at vi er nødt til å innføre generell bevæpning. Jeg tror også det er større aksept i samfunnet for at tiden er inne nå enn i 2017, sier han.

En av Bevæpningsutvalgets anbefalinger var å innføre elektrosjokkvåpen i norsk politi, noe som nå er gjort. Berg understreker at dette ikke er en erstatning for skytevåpen.

– Elektrosjokkvåpen dekker noen av oppdragene mellom skytevåpen og øvrige maktmidler, men vi skal ikke bruke det som et argument mot generell bevæpning. Heller er det et argument for, fordi vi nå også har et maktmiddel som gir færre situasjoner hvor det er aktuelt å bruke våpen, sier han.

– Skal vi innføre generell bevæpning vil vi fortsette å fokusere på å bruke alle maktmidler i maktpyramiden, og gå inn så lavt vi kan, legger Berg til.

Må se på tiltak

Politiinspektøren jobber i dag som leder for Felles enhet for operativ tjeneste i Sør-Øst politidistrikt, og har bakgrunn fra det operative i nesten hele politikarrieren – de siste 17 årene som leder.

Han har selv vært med på et oppdrag hvor politiet måtte avfyre et rettet skudd mot en person.

– Jeg har stått i den situasjonen og kjent på pulsen. Til tross for det gikk jeg mot bevæpning i 2017, men har altså endret standpunkt nå, sier han.

Om politiet skal bli generelt bevæpnet blir det enda viktigere med god kvalitet på den operative treningen, sier Berg.

– Det er helt naturlig at vi ser på det, og hvilke endringer det krever. I og med at politiet har vært bevæpnet i flere lange perioder over tid, har det gjort noe med opplæringen og utdanningen allerede. Så må vi se på hvilke tiltak vi kan gjøre for å opprettholde en ansvarlig bruk av de ulike maktmidlene. Norsk politi har vært ubevæpnet så lenge; lengre enn de fleste land i verden. Å forvalte den arven blir viktig, understreker han.

Håper og tror på endring

På spørsmål om han tror politiet kommer til å bli bevæpnet eller vil forbli ubevæpnet, svarer han følgende:

– Jeg håper og tror at det vil komme en endring, for jeg ser så mange gode argumenter for. Det er det jeg ønsker å bidra til. Så er det mange motargumenter vi kan bli utfordret på. Tilliten vil flagges høyt. Det samme vil risikoen for å fratas våpen og feilvurderinger ved bruk av våpen, svarer Berg.

På den andre siden peker han på at generell bevæpning vil gi økt beredskap og raskere respons.

– Det vil også gi høyere grad av egensikkerhet og gjøre politifolk bedre til å håndtere våpen. Vi vil få mer tid til mental forberedelse på vei til de oppdragene hvor tiden er en viktig faktor. Min opplevelse er at politiet i stort er en veldig profesjonell organisasjon med reflekterte mennesker, som har fokus på samfunnsoppdraget og tilliten. Det snakker vi mye om i politiet. Det er vi opptatt av. Derfor er jeg helt sikker på at vi klarer å forvalte generell bevæpning på en god måte. 

LES OGSÅ: Uenighet i Høyre om generell bevæpning: – Handler om at politiet skal kunne håndtere situasjoner raskt