Særaldesgrensene: Derfor ble det brudd

I går ble det brudd i forhandlingene om pensjon for offentlig ansatte med særaldersgrense. Forhandlingene gjelder blant annet særaldersgrense for en rekke ansatte i politiet, Forsvaret og helsevesenet. 

Foreløpig er det uklart når forhandlingene, med regjeringen, KS og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter på den ene siden, og hovedsammenslutningene LO, Unio, YS og Akademikerne på den andre siden, kan starte opp igjen. 

- Alle parter har sagt at vi er klare til å sitte ved forhandlingsbordet igjen. Fra hovedsammenslutningenes side er det en henstilling om at det må mer finansiering på bordet, mens staten sier at dette er de midlene de har. Så dette er en gordisk knute, sier Roar Fosse, forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund. 

Fleksibel pensjon

Bakgrunnen for bruddet var at partene ikke kom til enighet om en avtale som sikrer det livsvarige pensjonsnivået for pensjonister med særaldersgrense. 

- Jeg beklager at arbeidstakerne ikke aksepterte vårt forslag til nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense, uttalte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding, da bruddet var et faktum.  

Røe Isaksen mener statens tilbud ville sikret alle offentlig ansatte mulighet til å oppnå et godt livsvarig pensjonsnivå i mange år fremover.

– Vi tilbød et særskilt særalderspåslag som ville økt det livsvarige pensjonsnivået for alle med særaldersgrense, og fleksibel pensjon fra 62 år for de med aldersgrense 65 år, sa Røe Isaksen. 

Hovedsammenslutningene LO, Unio, YS og Akademikerne mener derimot at løsningen ikke var god nok. 

- Avstanden mellom statens tilbud og hovedsammenslutningenes krav var altfor stort, sier Roar Fosse, forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund, som er organisert under Unio. 

LES OGSÅ: Ta vare på politibetjentene

Færre år å opptjene pensjon 

Grunnen til at det forhandler om særaldersgrensene nå er at det ble innført en ny offentlig tjenestepensjon i mars 2018. Den innebar levealdersjusteringer som gjør at folk må stå lenger i jobb for å få samme pensjon. 

Men denne endringen i pensjonsreglene er lite kompatibel med at flere arbeidstakere har en særaldersgrense, hvor de både har rett og plikt til å gå av med pensjon ved en gitt alder, mener Fosse. 

- Når du har plikt til å gå av med pensjon tidligere enn andre, har du færre år å tjene opp pensjonen på, og i den nye offentlige tjenestepensjonen får det utslag på det livsvarige nivået på pensjonen, sier han. 

Alle som går av med pensjon før vanlig pensjonsalder på 67 år, har en såkalt tidligpensjonsperiode. 

- Men problemet oppstår når du blir 67 år, for da skal du kobles på den nye offentlige tjenestepensjonen, og da slår det inn at du har hatt kortere tid på å tjene opp pensjon. Når du har færre års opptjening bikker pensjonsnivået betydelig ned fra du er 67 år, sier Fosse. 

- Det vi har forhandlet om nå er å få på plass en løsning som skal hindre den betydelige nedgangen i pensjon ved 67 år. Det lyktes vi ikke med. Dermed ble det brudd, legger han til. 

LES OGSÅ: Særalder-forhandlinger utsatt

Fjerne plikten

Fosse er også skeptisk til at Regjeringen har signalisert at de ønsker å fjerne plikten til å fratre fra disse stillingene, ved en gitt alder. 

- Vi undrer over hvorvidt det er konsekvensvurdert. For det vil få store følger i både politiet, brannvesenet, Forsvaret og helsevesenet. Særaldersgrensene har en begrunnelse, sier han. 

- Det legges også opp til en prosess der man skal se på både nivå og omfang av særaldersgrenser. Både hvem som skal ha særaldersgrense, og hvilken alder den skal settes på. Men det arbeidet må utredes grundig, og det må foretas konsekvensvurderinger på hva som kan skje om man fjernen særaldersgrensen. Etter vårt syn er begrunnelsen for å ha særaldersgrense styrket , etter at den ble innført, sier Fosse.