Skal lovnaden om to per 1000 innfris, må politiet oppbemannes permanent

«Politimeldingen – et politi for fremtiden» som ble lagt frem i juni skal behandles i Stortinget til høsten. Politiets Fellesforbund har lenge påpekt at den såkalte nærpolitireformen, som nå er omdøpt til politireformen, ikke er den reformen som politikerne lovet. Den har mange gode intensjoner som sterkere forebygging, bedre etterforskning og et politi tettere på befolkningen. Dessverre er den underfinansiert.

Politiet har for få folk, både politiutdannede og sivile, og politidistriktene for stramme økonomiske rammer. Politiets Fellesforbund ser samtidig at norsk politi har blitt bedre på en del områder etter reformen trådte i kraft.

Operasjonssentralene er styrket og det er bygd faglig sterke team for blant annet etterforskning av overgrep mot barn og IT-kriminalitet. Den spisse beredskapen har blitt styrket gjennom et nasjonalt beredskapssenter og en bedre helikopterberedskap. Dessverre har oppbyggingen av mer sentrale enheter gått på bekostning av det lokale politiet.

Regjeringen er tydelig på at det politiske målet om to politifolk per 1000 innbyggere skal nås innen utgangen av 2020. Politiets Fellesforbund synes det er viktig at dette nå endelig kommer på plass. Norge har nest lavest politidekning i Norden og i europeisk sammenheng er vi et av landene med lavest politidekning.

Da Oslo politidistrikt nylig lyste ut 100 faste politibetjent 1-stillinger kom det inn 1621 søkere. Det bekrefter at mange politiutdannede står uten jobb. Skal lovnaden om to per 1000 innfris, må politiet oppbemannes permanent. Vi har fått signaler om at denne oppbemanningen blant annet kan få konsekvenser for politidistriktenes investeringer, som blant annet innkjøp av politibiler og annet nødvendig utstyr. Dette er svært uheldig. Politiets Fellesforbund ønsker et best mulig rustet politi hvor vi er forberedt på kommende utfordringer, men også muligheter.

Vi skal fortsette å delta i debatten og være en sterk aktør i utformingen av fremtidens politi. Straks går avsparket for årets hovedtarifforhandlinger i staten. Det ble utsatt da koronakrisen traff oss i mars. Vårens vakreste eventyr blir neppe høstens vakreste eventyr. Politiets Fellesforbund er innforstått med at forutsetningene i norsk økonomi har endret seg. Vi er derfor spente på hva rammen for oppgjøret blir i år. I dette lønnsoppgjøret må man finne en balanse mellom respekt for de som er permitterte og uten arbeid og de som har gjort en stor innsats i denne krevende koronatiden.

Landet har også behov for å få opp forbruket fremover for å stimulere økonomien og for å få folk tilbake i jobb. Da er ikke oppskriften et nulloppgjør. Hovedavtalen i staten ble i fjor forlenget ut 2020. Et viktig punkt partene er uenige om er retten til forhandlinger. Medbestemmelsen i staten er tuftet på at arbeidstakerne i visse saker har mulighet til å sette ned foten.

Dette ser arbeidsgiver på som et unødvendig tidskrevende problem, mens Politiets Fellesforbund ser på det som avgjørende for å være likeverdige parter. Dette blir en svært viktig sak å kjempe for denne høsten. En annen viktig sak som vi skal fortsette å jobbe med er særaldersgrensene. Det er fortsatt ikke avklart hva alle våre medlemmer vil få i fremtidig pensjon eller fra hvilket tidspunkt. Skal særaldersgrensene endres? Hvor mye vil det lønne seg å stå lenger i arbeid? Skal man gi alle mulighet til å stå så lenge de vil? De ubesvarte spørsmålene er mange.

Koronapandemien kommer til å prege Norge og resten av verden også utover høsten. Det har den siste tiden vært en økning i antall smittetilfeller. Jeg er imponert når jeg ser hvor langt dere strekker dere i en tid fylt av usikkerhet. Det er krevende å være ansatt i førstelinjen, i en etat som løper til der andre løper fra, og hvor man ikke kan ta de alle de forholdsreglene som sikrer mot koronasmitte.