Kompetansen må komme samfunnet til gode

Sommeren nærmer seg med stormskritt. Det betyr at nye 700 ferdigutdannede politifolk straks går ut av porten på Politihøgskolen for siste gang, fulle av engasjement og motivasjon for å gjøre en innsats for samfunnet. Derfor bekymrer det meg at ferske tall fra Politidirektoratet viser at over halvparten av de som gikk ut av PHS på denne tiden i fjor fortsatt ikke har fått jobb i etaten.

Norge har en av verdens beste politiutdanninger. De som går ut herfra er godt rustet til å jobbe der hvor folk bor og oppholder seg, etterforske viktige saker, stanse vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, økonomisk kriminalitet og løpe til i situasjoner der andre løper fra. Nå må vi sørge for at denne kompetansen kommer befolkningens trygghet og rettssikkerhet til gode – det skylder vi både samfunnet, de som er ferdig med politiutdannelsen, og også etaten og de som allerede jobber her.

Den ferske medarbeiderundersøkelsen i politiet viser nemlig at det er et behov for disse dyktige politiutdannede i etaten. Undersøkelsen viser heldigvis at de aller fleste ansatte i norsk politi har det bra på jobb, men den viser også at arbeidsbelastningen er for stor. Mange opplever å ikke ha nok tid, en er ikke enige om hvordan ressursene brukes og man mangler tilstrekkelig innflytelse.

Forskning som ble publisert i fjor viste at to av tre politifolk går hjem fra jobb med en dårlig følelse i magen fordi de ikke har fått gjort en så god jobb som de ønsker. Slik kan det ikke fortsette.

Medarbeiderundersøkelsen viste også at det er skepsis til reformen i etaten. Dette samsvarer med det vi har advart mot lenge. Politiets Fellesforbund har over lang tid påpekt at den såkalte nærpolitireformen er på vei i feil retning. Dette har også blitt bekreftet av flere forskningsrapporter de siste par årene, og i tillegg viser den femte og siste evalueringsrapporten om reformen, som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) lanserte denne måneden, at mer sentrale enheter har gått på bekostning av det lokale politiet, og at ressursene i politiet ikke samsvarer med ambisjonene.

Politiets Fellesforbund har fått en forsikring om at funnene som fremkommer i årets medarbeiderundersøkelse blir tatt på største alvor av Politidirektoratet. Det er vi godt fornøyde med.

I mai kom regjeringen med sitt reviderte nasjonalbudsjett. Det er ingen tvil om at koronakrisen har preget norsk økonomi, og vil gjøre det i lang tid fremover. Vi er skuffet over at våre viktigste innspill, som er penger til flere ansatte og et etterforskningsløft, ikke ble tatt til etterretning, men regjeringen har lagt inn flere positive satsinger for politiet i budsjettet. Blant annet er det lagt til penger til innsats mot digital kriminalitet mot barn og unge og investeringer i digital infrastruktur i justissektoren. I tillegg varsles det om 45 nye stillinger til Namsfogden, noe vi mener er veldig viktig.

Det er en krevende situasjon innenfor sivil rettspleie, hvor man sliter med svært høye restanser, og det er grunn til å tro at antall saker også vil øke betraktelig som en følge av koronapandemien. Jeg er også glad for at regjeringen øker bevilgningene til drift av Nasjonalt beredskapssenter. Det blir en kostbar affære og det har vært viktig for Politiets Fellesforbund at dette ikke kan gå av de allerede pressede ordinære budsjettene til politidistriktene.

Sakte men sikkert går landet vårt nå mer og mer tilbake til normalen etter den verdensomfattende koronakrisen. Jeg er stolt over den jobben våre øverste ledere både i Justisdepartementet og Politidirektoratet har gjort i den tida vi har stått i, og jeg er stolt av den innsatsen som har blitt gjort av hver og en av våre medlemmer i en annerledes hverdag; enten man har måtte jobbe hjemmefra eller utsatt seg for smitte i førstelinjen ute blant folk.

Vi er en del av en samfunnskritisk etat når noe rammer oss – den jobben har vi alle tatt på største alvor.