Krever gjennomgang av Politidirektoratets rolle

Politiets Fellesforbund har store forventninger til justispolitikken som nå skal meisles ut den nærmeste tiden. Den borgerlige regjeringen har helt klart vært med på å løfte norsk politi og vi har blitt lyttet til i mange av våre viktigste saker. Vi har fått mer penger, kompetansemiljøene er styrket, den spisse beredskapen er nå i verdensklasse og man har fått på plass to politifolk per tusen innbyggere. De har likevel bommet på det aller viktigste; nærheten til befolkningen og et lokalt forankret politi.

Politiets Fellesforbund ser frem til samarbeid og dialog med den nye regjeringen. Vi ser frem til at valgløftene innfris og at arbeidstakernes medbestemmelse og medvirkning styrkes. Arbeiderpartiet har blant annet lovet at partene skal sette seg ned for å se på vedtak knyttet til særaldersgrensene. Vi ser frem til å få muligheten til å oppfylle målet med hele politireformen. Det er viktig å sikre lik polititjeneste for innbyggerne over hele landet.

Et grep som vil bidra til å gi et bedre politi er å flytte beslutninger og ressurser fra Politidirektoratet og ut til distrikter og særorganer. Politiets Fellesforbund krever nå en gjennomgang av Politidirektoratets rolle. Det ble enstemmig vedtatt av forbundsstyret i begynnelsen av september. De siste årene har politiet blitt mer hendelsesstyrt, det forebyggende arbeidet har blitt for lavt prioritert og den lokale tilstedeværelsen har ikke vært tilstrekkelig – stikk i strid med reformens intensjon.

Det er blitt for mye sentral styring. Distriktene og særorganene må bli mer autonome og få mer makt og myndighet selv. Personalpolitikken, god ledelse og utviklingen av norsk politi må skje der yrkesutøvelsen skjer. Politiets Fellesforbund ønsker ikke å legge ned Politidirektoratet. Det er mange dyktige ledere og medarbeidere i direktoratet, med bred kunnskap og kompetanse om norsk politi, som jobber for å gjøre etaten bedre. Vi ønsker en gjennomgang som ser på hva Politidirektoratet var ment å skulle bli og hva det i dag er blitt til. På det grunnlaget kan vi utvikle norsk politi videre, til det beste for både ansatte og befolkningen.

En av de sakene vi har jobbet iherdig med de siste årene er etterforskningsløftet. Vår bekymring har vært at dersom dette ikke blir fulgt opp med økonomiske insentiver, som bedre lønnsbetingelser, så risikerer man at etterforskningsløftet ikke får den ønskede effekten. Det hjelper ikke med god metode og fagutvikling om man ikke er stand til å rekruttere og beholde kompetente og dyktige ansatte.

Under Politiets Fellesforbunds debatt på Arendalsuka i august lovet Politidirektoratet en omdisponering av 83 millioner til etterforskningsløftet. Politiets Fellesforbund og de øvrige fagforeningene ble nylig enige med direktoratet om at disse pengene skal benyttes til lønnsjustering innenfor etterforskningsfeltet i politidistriktene, Kripos og Økokrim. For Politiets Fellesforbund har det vært uaktuelt at etterforskningsløftet skulle «finansieres» av andre ansatte i politiets lønnsutvikling. Vi ble hørt og pengene tas nå fra egne budsjettmidler. Denne saken er et tydelig bevis på at systematisk arbeid over tid, sammen med våre dyktige lokallag, gir resultater. Det gjør meg som forbundsleder både stolt og glad.

Politiets Fellesforbund hadde seks prioriterte saker inn mot Stortingsvalget 2021. Etterforskningsløftet, full identitetsskjerming mot politiet, nasjonalt varslingsombud, yrkesskadeerstatning, generell bevæpning og at politiet har nok ressurser til å møte fremtidens utfordringer med kompetanse og slagkraft. Noen av disse sakene har vi fått gjennomslag for, mens andre jobber vi videre med. Nå som en ny regjering er på plass skal vi fortsette å være en sentral premissleverandør som setter dagsorden innenfor det offentlige rom og justispolitikken.

LES OGSÅ: Regjeringsplattformen: - I realiteten en videreføring av politireformen