Slik etterforsket de dronehendelsene

Veggene er ganske nakne, med unntak av et par kalendere, et enslig bilde og et fargerikt borrelås-dartspill inspirert av «Angry birds». Stolene rundt møtebordet er sennepsgule og røde.

Starten på etterforskningen er preget av stor frustrasjon, men fører etter hvert til resultater som vekker oppsikt også utenfor politi-Norge.

Motstand internt

Riksadvokatens beslutning om å samordne etterforskningen, kombinert med politimesterens avgjørelse om å utløse planverket for ekstraordinære hendelser, har gjort at hele sakskomplekset med et brak faller ned på bordet til personseksjonen i Sør-Vest politidistrikt. Denne seksjonen har normalt ansvaret for å etterforske drap, grov vold og seksualforbrytelser. Politidistriktet er allerede preget av store rivninger internt på grunn av begrensede ressurser og kapasitetsutfordringer.

Leder av personseksjonen, Øyvind Dahl, husker godt starten.

— Vi får tilslaget på å etterforske dronehendelsene, som ikke er vårt normale ansvarsområde. Men det handler om å være tro til rollen vår og kulturen vi jobber i. Du kan jo ta og føle på stemningen når du får en slik sak og føler deg litt overveldet. Det er naturligvis en del usikkerhet rundt det; hva er mandatet, hva er intensjonen fra politimesteren, hva er du en del av?

I starten blir det derfor en del famling.

— Vi ser litt på hverandre: Hvor skal vi starte? Vi må samle inn informasjon, vi må kontrollere informasjonen, vi må kontrollere hver eneste observasjon inn. Vanligvis har vi jo kriminalteknikere som kan sjekke tekniske spor. Du har mobiltelefoner, trafikkdata, og slikt. Men her hadde vi jo ingen krimteknikere å sende ut. Inngangen til en ordinær etterforskning forelå jo ikke. Det var observasjoner som var helt usikre. Det handlet jo om å knekke det ned til rent faktisk innhenting av vitneavhør, få tak i hva de faktisk hadde sett. Var det et lys eller en drone? Hvor nært var det? sier Dahl.

Fryktet konsekvenser

Andre kilder forteller at Dahl, som sjef for personseksjonen, var kritisk til beslutningen og fryktet at droneetterforskningen skulle føre til at langt mer alvorlig kriminalitet ikke ble etterforsket.

— Det er ikke riktig at jeg tok kraftig til motmæle mot at beredskapsplanverket for ekstraordinære hendelser skulle tas i bruk i forbindelse med etterforskningen av droner, sier Dahl til Politiforum. Men føyer til:

— Etter hvert som man så at etterforskningen av disse hendelsene ville bli langvarig var jeg opptatt at man diskuterte alternative løsninger for å ressurssette innsatsen, for eksempel ved en prosjektorganisert etterforskningsinnsats hvor man styrket linjen. Dette for å kunne dedikere ressursene på en slik måte at andre prioriterte saker potensielt sett ikke ble skadelidende. Slike vurderinger vil alltid være viktige ved etterforskning av store saker som påvirker hele distriktet.

Dahl erkjenner at det var markant frustrasjon i starten av etterforskningen, men sier dette ble snudd ved hjelp av kreative løsninger og uortodokse etterforskningsmetoder.

— Vi lente oss på det kjente håndverket, kombinert med en kreativ tilnærming. Fra frustrasjon og mye utrygghet i starten, ble det etterhvert et trygt etterforskningsklima, sier Dahl.

Beredskapsdirektør Vangen i POD skryter av jobben som er gjort.

— Det var en ganske imponerende etterforskning i Sør-Vest politidistrikt, sier hun.

Vangen ble kjent med detaljene i etterforskningen da hun var tilstede på en presentasjon som etterforskningsteamet i Sør-Vest holdt for sentrale personer i Equinor.

— Da fikk jeg se hvor grundig de hadde jobbet.

Jobben som ble gjort i Sør-Vest politidistrikt for å få oversikt over den mulige droneaktiviteten, sammenholdt med etterretningsarbeid og analyse på annet hold, mener hun var viktig.

— Hvem som står bak og hva formålet er, er vel de to viktigste spørsmålene?

— Absolutt, svarer Vangen.

Få tekniske spor

På bordet i E-KO på politihuset i Stavanger er det et salig virvar av dataledninger, skjøteledninger og støpsler. På veggen er det kommet opp et Norgeskart som også viser norsk sokkel, med firkantede faktabokser som beskriver hendelser – ledsaget av piler som peker til områdene der droneobservasjonene er gjort.

Etterforskerne leter normalt etter metadata fra mobiltrafikk, bompasseringer og GPS-data som kan gjøre det mulig å spore enkeltpersoners bevegelser. Nå er tilgangen til sporbare data dårlig, og teamet må derfor finne nye innfallsvinkler. En undergruppe av etterforskere analyserer luftfartsbevegelser som kan forklare enkelte droneobservasjoner.

På det meste arbeider rundt 30 personer med etterforskningen. I tillegg kommer representanter fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningsbataljonen og andre etater som tidvis er tilstede og bistår. Kripos er også inne med analysebistand. De andre sokkelpolitidistriktene er i tillegg tilstede med liaisonrepresentanter.

— Vi har 115 innmeldte observasjoner. Det er opprettet fire straffesaker, alle med ukjent gjerningsperson, forteller hovedetterforsker Maria Nygaard Slettebø. — Vi har i de sakene hatt skjellig grunn til mistanke om brudd på Petrolelumsloven. Det er derfor vi har opprettet straffesakene.

Tallet over antall dronebservasjoner i siste halvår i fjor er skyhøyt over det som er vanlig.

— Gjennom hele 2020 og 2021 mottok vi ingen meldinger om droneobservasjoner fra norsk sokkel, som det største av sokkelpolitidistriktene. Siden juli i fjor har vi fått 115. Men hva det skyldes, er vi fremdeles ikke i en posisjon til å kunne si noe med tyngde om, sier seksjonsleder Amund Preede Revheim ved Nordsjø- og miljøseksjonen i Sør-Vest politidistrikt.

Foretok 150 avhør

Etterforskningen startet med et stort antall avhør – 150 i tallet, ifølge hovedetterforsker Slettebø. Rundt 80 av de totalt 115 sakene ble lagt til side etter de innledende avhørene og ikke fulgt opp med ytterligere etterforskningsskritt.

— Da vi fikk avhørt folk, så vi at det var en stor grad av usikkerhet hos vitnene når de kom i avhør hos politiet, sammenliknet med den innledende meldingen inn til politiet. Men vi satt igjen med en håndfull saker der vitnene var veldig sikre på hva de hadde sett, observasjonene var gjort på dagtid og det de beskrev var en drone. Da ble neste skritt å se på om det var andre etterforskningsskritt vi kunne foreta for eventuelt å bekrefte de ulike observasjonene, sier påtalefaglig etterforskningsleder (PÅL), politiadvokat Christine Kleppa.

Politiets etterforskningsgruppe greidde imidlertid aldri å få verifisert noen av droneobservasjonene.

— Det har vi aldri kommet i en posisjon til å kunne verifisere. Det vi har stått igjen med er vitneobservasjoner. Vi har ikke hatt grunn til å trekke i tvil observasjonene, men samtidig kan vi ikke fastslå ting med sikkerhet siden vi ikke har noen andre bevis som faktisk støtter opp om at det de så var en drone, sier Kleppa.

Jaktet stjerner og planeter

Politifaglig etterforskningsleder (PEL) Hanne Bækkelund forteller at politiet i de tilfellene hvor de hadde sikrere vitneobservasjoner, gikk bredere ut.

— Og da så vi jo på hvor den mulige dronen eventuelt hadde blitt sendt ut fra. Så langt fra land, er det mest nærliggende å tro at de ville kunne være sendt ut fra et fartøy. Vi hadde et veldig tett samarbeid med Etterretningsbataljonen. De hadde dialog videre med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). FOH hadde også en egen liaison, som var her og deltok på møtene i E-KO. De kunne også gi oss informasjon om maritim trafikk ut ifra en viss radius, sier hun.

— I de tilfellene hvor vi hadde tatt de innledende avhørene og vitnene var usikre på hva de hadde sett, innhentet vi også bilde- og videomateriale der dette forelå. Men vi har ikke sett noe fotomateriale som viser bilder av droner. Vi har mange bilder og videoer, men ingen vi er sikre på viser en drone, ifølge Bækkelund.

I avhør viste det seg ofte at det som ble meldt inn som en droneobservasjon, hadde skjedd når det var veldig mørkt, og at det de hadde sett var et lite lys. — Da har du ikke det samme å jobbe med, sier Bækkelund.

Neste skritt ble å opprette en egen undergruppe i etterforskningsorganisasjonen, kalt «himmellegemer», for å analysere om enkelte droneobservasjoner egentlig bare var naturlige fenomener på himmelen.

— Det må være første gang i politihistorien, sier Revheim til Politiforum.

— Det ga oss ganske mye. Vi hentet inn en som var interessert i fagområdet, sier Bækkelund.

— Han jobbet fulltid med å analysere observasjoner som vi sendte til ham og der han undersøkte om det vitner hadde sett kunne være en stjerne eller planet på himmelen. Han sammenholdt vitneobservasjonene med tid og sted og informasjon om hvordan stjernebildet så ut på det tidspunktet, sier Slettebø.

Naturlige forklaringer

En observasjon som ble etterforsket, var fra helidekket på Gullfaks C-plattformen den 10. september 2022.

Dette ble antatt å være en eller to droner, men viste seg å trolig være Gullfaks B-plattformen og et fartøy som var lokalisert like ved.

En annen observasjon var fra Kristin-feltet ved 05.30-tiden om morgenen 19. september 2022.

— Tre vitner melder om «unormalt sterkt lys» og «sterkt, blankt lys». De er usikre på avstand. Luftfartsprosjektet hos oss samarbeider med Avinor og konkluderer med at det ikke er noen fly over eller i nær tilknytning til Kristin-feltet fra tidspunktet for observasjonene, sier Slettebø.

Deretter blir observasjonen vurdert av «himmellegeme-prosjektet».

— Konklusjonen de hadde, var at flere holdepunkter tilsa at det vitnene hadde sett, var planeten Jupiter. Jupiter sto 15 grader over horisontlinjen og lyste sterkt denne høsten på grunn av nærhet til Jorden. Det var så langt vi kom med å konkludere hva de hadde sett, sier Sør-Vests hovedetterforsker.

På spørsmål om dronene kunne være en kartleggingsfase før mulig, planlagt sabotasje, svarer politiadvokat Kleppa dette:

— Vi har ikke noen tradisjon for å kommentere hva slags hypoteser vi arbeider etter. Men det er jo klart at den sikkerhetspolitiske situasjonen var et bakteppe her. Men hovedfokuset for etterforskningen var å forsøke å finne ut om det var droner eller om det kunne være andre ting, og eventuelt hvem som stod bak. Vi skjønte jo tidlig at veldig mange av observasjonene mest sannsynlig var andre ting enn droner.

— Men når det smeller i Østersjøen, tar dere høyde for at det samme kan skje også på norsk sokkel?

— Det er nok et spørsmål som andre må gå inn på, bryter Revheim inn. — Men det som er en del av vurderingene, er jo om det foreligger en risiko i form av en potensiell trussel og hva den utgjør i forhold til sårbarhet og verdi. Disse sakene har jo ikke scoret så høyt i alvorlighetsgrad strafferettslig sett. Men vi har også lagt vekt på konteksten, hvilken verdi norsk olje- og gassproduksjon har i den situasjonen som er i Europa, og hvilken sårbarhet som foreligger ved bruk av droner, også ved bruk som observasjonsplattform. Alt dette går jo inn i vår totalvurdering. Men detaljene er det ikke riktig at vi går inn i, på vårt nivå, fortsetter han.

PST overtar, men bare delvis

18. oktober 2022 beslutter Riksadvokaten at alle etterforskningssaker av droneobservasjoner på land skal koordineres av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). I dagene forut for beslutningen, er flere russiske statsborgere blitt pågrepet av politiet for droneflyving, og flere skal det bli.

Utad blir det gitt inntrykk av at PST overtar absolutt alle dronesakene. Etter hva Politiforum får opplyst, er det imidlertid i praksis fortsatt de ulike politidistriktene som etterforsker sakene på landsiden.

Men gitt Riksadvokatens beslutning står PST fritt til å overta de dronesakene de selv ønsker. Dette gjelder i praksis bare de sakene der det foretas pågripelser av russiske statsborgere.

— PST har bare fire dronesaker, sier talsmann i PST, Martin Bernsen.

Mandag 24. oktober pågripes den brasilianske statsborgeren José Assis Giammaria (37) på vei til jobben som gjesteforsker ved Norges arktiske universitet i Tromsø. PST mener han egentlig er russer og arbeider for den russiske militære etterretningstjenesten GRU, og mistenker ham for ulovlig etterretning som kan skade både norske og utenlandske sikkerhetsinteresser. Senere kommer det fram at mannen er oberst i GRU, og heter Mikhail Valerjevitsj Mikusjin (44).

Til tross for denne pågripelsen og flere dronesaker som involverer russiske statsborgere, kombinert med et stort antall uoppklarte droneobservasjoner, mener PST det ikke er noe grunnlag for å si at Russland eller andre stater står bak.

— PST er kjent med rapporteringene om droner rundt norske petroleumsinstallasjoner, men vi har per nå ingen indikasjoner på at dette er statlig styrt, sier avdelingsdirektør for kontraetterretning i PST, Inger Haugland, til Politiforum.

— Når det gjelder sakene hvor russere med droner er pågrepet, har dette blitt gjort med grunnlag i sanksjonsforskriftene. Spørsmålet i disse sakene er om russiske statsborgere kan fly droner i Norge. Dette er det opp til rettsinstansene å vurdere. Heller ikke i disse sakene vurderer vi at det er en stat som står bak droneaktiviteten, sier Haugland.

Ved fremleggelsen av ny nasjonal trusselvurdering mandag 13. februar, slo PST fast at russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester representerer den mest alvorlige trusselen mot Norge. Men PST vurderer det likevel «som lite sannsynlig at Russland vil gjennomføre en sabotasjeaksjon på norsk territorium i 2023».

«Dersom Russlands vilje til å eskalere konflikten med NATO og Vesten øker, kan imidlertid sabotasjehandlinger mot strategiske mål i Norge bli et mer aktuelt scenario. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon vurderer PST det slik at petroleumssektoren er et særlig utsatt mål. Samtidig kan også andre samfunnskritiske funksjoner være aktuelle sabotasjemål, eksempelvis infrastruktur tilknyttet kraftsektoren eller ekomsektoren», skriver PST.

DEL 5: HVEM SKAL STANSE DRONENE? kan du lese her

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.