Statsbudsjettet: Mener regjeringens kutt bør fjernes

I dag ble regjeringens forslag til statsbudsjett lagt fram. Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, synes i utgangspunktet at økningen i politibudsjettet ikke ser så verst ut.

- Men vi må se nærmere på hvor mye av pengene som blir spist opp av blant annet pensjonsreformen, sier han.

Regjeringen foreslår også kutt på 13,1 millioner fra redusert reisevirksomhet som følge av pandemien, kutt på 99,8 millioner fra ABE-reformen og et gevinstuttak fra politireformen på 54 millioner kroner.

- Når det gjelder gevinstuttak har vi tidligere ment, og vi mener fremdeles, at man ikke kan forskuttere en gevinst når man ikke kan måle denne per dags dato. Når det gjelder ABE-reformen mener vi dette er å gi med den ene hånda, og ta med den andre. Vi mener ABE-kuttet bør fjernes, sier Bolstad.

Forsvarlig politibemanning

Politiets Fellesforbund hadde to krav inn mot statsbudsjettet. Det ene var å sikre to politifolk per tusen innbyggere. Det andre var et krav på 57 millioner kroner, for å øke kapasiteten på etter- og videreutdanninger ved Politihøgskolen.

- Vi registrere at regjeringen foreslår å bevilge 68 millioner kroner til å videreføre 55 årsverk i politiet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Til tross for de 400 stillingene som ble gjort faste på budsjettet i 2021 og lagt i rammen, og videreføringen av ytterligere 55 årsverk, er vi bekymret for om dette er nok til å opprettholde en forsvarlig politibemanning i politidistriktene, sier Bolstad.

Han legger til at regjeringen for andre år på rad, presiserer at disse stillingene skal ut i de geografiske driftsenhetene, og at de har en klar forventning til at Politidirektoratet følger opp dette og ansetter i faste stillinger.

- Dette har vært en klar forutsetning for å nå intensjonen med nærpolitireformen, sier Bolstad.

Det ser derimot ut til at de ikke har fått gjennomslag for det andre kravet, om etter- og videreutdanning.

- Vi er skuffet over å ikke gjenfinne vårt krav på 57 millioner for å øke kapasiteten på etter- og videreutdanning på Politihøgskolen. Det ser vi ikke spor av i statsbudsjettet Vi har klare forventninger til at den nye regjeringen prioriterer dette for kommende budsjettår, sier Bolstad.

Opprettholde dekningsgraden

Politidirektør Benedicte Bjørnland mener at de 55 nye politistillingene vil bidra til å opprettholde dekningsgraden på to politifolk per tusen innbyggere.

-Med denne investeringen evner etaten å opprettholde dagens tilstedeværelse lokalt. I 2020 og 2021 har fokus vært på å styrke antall politistillinger ute i de geografiske driftsenhetene. Dette arbeidet må fortsette i årene som kommer. Samtidig handler lokal tilstedeværelse om mye mer enn antall personer på fysisk patrulje. Digital tilstedeværelse er også viktig, og innbyggerne etterspør oss også her, sier politidirektør Benedicte Bjørnland, i en pressemelding.

Hun legger til at POD også ønsker å fortsette å jobbe med å heve statusen og kvaliteten på etterforskningsfaget, i tillegg til å utjevne forskjeller mellom distrikt og etterforskningsenheter, men det er et systematisk og langsiktig arbeid.

Regjeringen har også foreslått å øke bevilgningen til politiet med fem millioner kroner til politiets nettpatrulje og digitalt politiarbeid. I tillegg blir fem millioner kroner prioritert innenfor dagens budsjettrammer til dette arbeidet.

-Politiet skal være tilgjengelig for innbyggerne der de er, både fysisk og digitalt. Når folk er på internett, så må de også kunne komme i kontakt med politiet der. Innbyggerne ønsker å kunne løse flere oppgaver knyttet til politiets tjenester på nett – og det skal vi tilrettelegge for i enda større grad fremover. Vi ønsker at folk skal kunne komme i kontakt med oss fysisk ved behov, og digitalt når de kan, sier Bjørnland.

-Nå må vi avvente å se hva som blir den nye regjeringens justeringer og prioriteringer, så vil vi som direktorat bidra med faglige vurderinger og iverksette regjeringens politikk, legger hun til.

LES OGSÅ: Statsbudsjettet 2022: Slik blir politibudsjettet