Statsbudsjettet: – Vi må unngå at barn og unge blir kriminelle

I dag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025, hvor den såkalte gjengpakke 2 står sentralt. Regjeringen vil styrke bekjempelsen av kriminalitet med 2,8 milliarder kroner neste år. Av disse skal 2,4 milliarder kroner gå til  å styrke arbeidet mot kriminelle nettverk, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet, og grunnfinansieringen av politiet. 

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier til Politiforum at man ser at de kriminelle gjengene jobber profesjonelt og systematisk, og at regjeringen derfor vil styrke politiets innsats for å knuse kriminelle nettverk. 

– Hvordan vil regjeringen sikre seg at disse midlene faktisk får effekt, og blir brukt på riktige steder? 

– Det er alltid en balanse for oss, mellom å gi spesifikke føringer, og frie midler som politiet skal disponere selv. Vi gir størstedelen av bevilgningen til fri rammeøkning, fordi det er ønsket fra politiets side, og viktig for god økonomistyring at pengene ikke bindes opp for mye fra politisk hold. Samtidig har vi prioritert noen ting, som det er spesifikke midler til, sier Mehl. 

Hun nevner blant annet at en del av beløpet er satt av til å sikre bemanning «på grasrota» i politiet, og at 232 millioner av økningen skal gå til politidistriktene, og legge til rette for økt bemanning hovedsakelig i de geografiske driftsenhetene. Hun legger til at midler fra grunnfinansieringen også vil kunne gå til bemanning. 

Regjeringen har også lagt opp til en spesifikk satsning på økonomisk kriminalitet og Økokrim, og på politidistriktenes økoteam. 

– Vi har også endret loven for å kunne bruke omvendt voldsalarm på et tidligere tidspunkt, og det er satt av penger til å fortsette dette tiltaket. Vi har en satsning på grensekryssende kriminalitet, spesifikt i Innlandet politidistrikt, hvor det er viktig at den nye politistasjonen blir slagkraftig, og får et godt samarbeid med svenske myndigheter, sier Mehl. 

– Regjeringen bevilger 2,4 milliarder til å styrke grunnbemanningen i politiet. Er du trygg på at dette ikke vil bli spist opp av økte kostnader til lønn og pensjon? 

– Vi har tett dialog med POD om hva kostnadsøkningene er. Det hadde vi inn mot revidert nasjonalbudsjett, nettopp for at bevilgningen skal dekke de beløpene. Jeg opplever at det ble godt mottatt i revidert nasjonalbudsjett. Jeg vil alltid følge med på budsjettsituasjonen i politiet, men ut fra beregningene vi har hatt nå er hele formålet å dekke denne typen utgifter. Vi vil også videreføre den kostnadsdekningen som vi ga i revidert nasjonalbudsjett, sier hun. 

Ukraina og russisk fiskerivirksomhet

– I pressemeldingen om statsbudsjettet skriver dere også at bevilgningen skal bidra til håndtering av ankomster fra Ukraina og økt kontroll av russiske fiskefartøy, og legger til at «dette setter politiet bedre i stand til å drive en effektiv kamp mot kriminalitet». Betyr det at dere mener ankomster fra Ukraina og russisk fiskerivirksomhet er innblandet i organisert kriminalitet? 

– Når det gjelder ankomster fra Ukraina, er det noe som belaster politiet mye, sammen med UDI og kommunene. Politiet har mye registreringsarbeid, og det er viktig at dette ikke går utover andre deler av samfunnsoppdraget. Nå har vi strammet inn på ankomster fra Ukraina, men det er viktig at bevilgningene står i stil til de oppgavene som skal løses, for å ikke ta politiet bort fra andre viktige oppgaver, sier Mehl. 

– Det er ikke sånn at vi tror at flyktningene spesifikt er en faktor i forbindelse med økt kriminalitet, men det er viktig at flyktningstrømmen ikke misbrukes av andre som vil komme inn til Norge, og at ikke flyktningene misbrukes som ledd i kriminalitet, sier hun. 

Når det gjelder økt kontroll av russiske fiskefartøy, henger det sammen med at Norge, etter at det ble sanksjonert mot Russland, har tre havner i Nord-Norge som er åpne for russisk fiskerivirksomhet.

– Det er av hensyn til forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet. Vi ser at det er behov for å styrke kontrollen av disse. Vi må forhindre at de russiske anleggene brukes som utgangspunkt for spionasje eller trusselaktivitet i nord. Derfor har vi sett behov for å øke politiets og PSTs tilstedeværelse der, sier Mehl. 

 Økonomisk kriminalitet

I statsbudsjettet foreslås det 90 millioner kroner til bekjempelse av økonomisk kriminalitet og til å ta kriminelle bakmenn. Regjeringen ønsker at politiet skal få nye verktøy, ta flere og større beslag og få ny teknologi for å avdekke og ta flere bakmenn. 

– Hvilke nye verktøy er det snakk om? 

– Mye av dette går Økokrim. Vi skal snart åpne en ny bedragerienhet på Gjøvik, og Økokrim sentralt ønsker å bruke mer kunstig intelligens i sitt arbeid. Så er det viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet å styrke spesialistkompetansen på økonomisk kriminalitet i politidistriktene. Denne satsningen legger til rette for det, og at de kan samarbeide enda bedre med Økokrim, sier Mehl. 

Hun legger til at organiserte kriminelle opererer stadig mer profesjonalisert, og at hun opplever at sakstilfanget for politiet er enormt. 

– Det å prioritere disse sakene kan være vanskelig, fordi politiet også har andre viktige saker. Så denne bevilgningen er viktig for å lette prioriteringsskvisen politiet står i daglig, sier Mehl. 

– Politiet kan ikke stoppe kriminalitet alene

– Regjeringen forslår også en samlet satsning på forebygging av barne- og ungdomskriminalitet på 405 millioner kroner. Av disse skal 100 millioner gå til å etablere beredskapsteam og styrke tilskuddet til skolemiljøteam. Vil politiet være en del av disse skolemiljøteamene? 

– Et skolemiljøteam er et tiltak på skolen, så det er i utgangspunktet ikke en politioppgave, men det er team man kan etablere i områder hvor man ser kriminalitet, eller hvor det er utenforskap og problemer. Det er flere enn politiet som har en forebyggende rolle, og disse skjolemiljøteamene vil være en partner og ressurs for politiet, hvor man er enda flere som kan fange opp ting tidlig, slik at ting ikke går i feil retning, sier Mehl. 

Hun er tydelig på at politiet ikke kan stoppe kriminalitet alene, og at hele samfunnet må være med. 

– Vi la fram gjengpakke 1 i revidert nasjonalbudsjett. Når vi nå legger fram gjengpakke 2 er det tiltak til både politi, domstol, barnevern og kommuner, og det speiler hvordan vi må jobbe for å slå ned på gjengkriminelle, og for å unngå at barn og unge blir kriminelle når de fortsatt er barn, sier hun. 

Mehl sier også at hennes klare mål er at det vil bli flere operative politifolk i Norge 

– Det er mitt klare mål, og så har jeg erfart at man aldri kan spå fremtiden. For eksempel krigen i Ukraina, som fikk store konsekvenser for politiet. Men mitt mål er at antall operative politifolk skal være på dagens nivå, eller forhåpentligvis øke. Hvis man ser på det totale antallet, er det flere sivile enn det var før. Men jeg mener vi også trenger flere politifolk, særlig i lokalsamfunn, for å oppdage kriminalitet. Det er viktig å ha et lokalt forankret politi. I Oslo ser vi hvor viktig den innsatsen er, hvor politiet har nærpolitiet på Grønland. De har fått mye informasjon, og bygger tillit hver eneste dag. Sånn mener jeg vi må tenke overalt, sier Mehl.