Skal gjennomgå politiets gradssystem

Revisjonen har sitt utgangspunkt i et oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet om å foreta en ny gjennomgang av politiets kontinuitetsplaner, for å «sikre kontinuitet, drift og operativ evne under pandemien». Politidirektør Benedicte Bjørnland sier Politidirektoratet (POD) har et behov for å se på beredskapen i stort.

– Vi har vært i en pandemi i snart to år. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt oss planlegge for fravær på minst 20 prosent. Vi har allerede tatt høyde for langt høyere fravær enn det. Samtidig må vi forsikre oss om at vi har gripbare ressurser som tåler betydelig fravær. Vi må planlegge for at vi ikke kan lene oss på andre ressurser, som Forsvaret og Tollvesenet på grensen. Vi må ta høyde for at de i en framtidig krise må bruke ressursene sine selv, til egne oppdrag, sier Bjørnland til Politiforum.

Dette innebærer at POD ønsker å ta høyde for «kriser i krisen», som for eksempel klimaendringer.

Kan begrunne særalder

I ønsket om å bedre kunne sideforskyve ressursene, ligger det et behov om å kunne trekke på ledere under seksjonsledernivå, og bruke dem som en form for gripbar ressurs.

– I framtidige kriser kommer vi fortsatt til å ha behov for ledere som kun utøver ledelse, så dette vil typisk handle om avsnittsledernivå. I politiet er det over 500 avsnittsledere, og det er en ikke ubetydelig ressurs å kunne omdisponere disse til en form for politioperativt arbeid. Så er det viktig å påpeke at det ikke er definert hva dette vil fordre av operativ kompetanse, IP-godkjenning, og så videre, sier politidirektøren.

Dette vil igjen kunne begrunne særalder.

– Så ønsker vi at dette skal være tydelig for våre ansatte. Vi ønsker at vi ved gjennomgang og revisjon av gradssystemet vil gjøre det tydelig hvor grensen for særalder går, slik at vi slipper å vurdere stillingenes operativitet i hvert enkelt tilfelle, sier politidirektøren.

POD ønsker at revisjonen av gradene skal sees i sammenheng med stillingskoder.

– Slik at de vet at om de har denne graden og denne funksjonstittelen, så kvalifiserer de til særalder eller ikke. I dag gjøres det individuelle vurderinger knyttet til lederstillinger. Valget mellom politiavdelingsleder eller politioverbetjent gjøres på bakgrunn av stillingens individuelle innhold, forklarer Bjørnland.

– Dette berører det som Politiets Fellesforbund omtaler som «stillingskodesaken»?

– Sigve Bolstad og jeg er enige i at det blir upresist å snakke om en «stillingskodesak». Den såkalte stillingskodesaken favner etter hvert så mange ulike problemstillinger, herunder bruk av sivil seksjonslederstilling med tillagt politimyndighet i etterkant, lensmannskode og funksjonstittel politiavdelingsleder, særaldersgrenseloven og fortolkninger, med mer. Men det er riktig at en revisjon av gradssystemet forhåpentligvis vil rydde i flere uklare og til dels betente problemstillinger, svarer Bjørnland.

Vil ha klarhet

Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund (PF), hilser gjennomgangen velkommen.

– Det er positivt at særalder ikke lenger skal bestemmes individuelt ute i distriktene, men av stillingskoder. Vi ønsker at det skal være helt klart hvilke stillinger det er særalder på og ikke. Mye av dette skal bestemmes gjennom forhandlinger mellom partene sentralt, og gjennomgangen av gradssystemet handler mer om praktiseringen i etaten. Det er et mål for PF at grader og stillingskoder i større grad skal tydeliggjøre ledernivå og innhold. Det gjør de ikke i dag, sier han.

– Hvorfor mener PF det er viktig med en slik tydeliggjøring?

– Vi har to ulike oppgaver i etaten i dag. Ansatte i integrert påtalemyndighet har sine oppgaver, ledet av Riksadvokaten. De øvrige ansatte har sine, og er ledet av politidirektøren. Slik gradssystemet er i dag, synliggjøres ikke denne forskjellen. I dagens gradssystem kan det for eksempel virke som at en saksbehandler fra påtale har større ansvar enn for eksempel en politistasjonssjef som leder en politistasjon med 400 ansatte. Det gir et feil inntrykk, og PF mener derfor det er viktig å synliggjøre at graden skal si noe om ledernivå og innhold, svarer PF-lederen.

Bjørnland bekrefter at det er naturlig at gjennomgangen også inkluderer juristene i politiet.

Ferdig til sommeren

Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt skal lede arbeidsgruppa.

– Så ønsker vi en gruppe som ikke er for stor, med relevant kompetanse om politietaten. Jeg kan ikke si noe annet enn det, så skal Songstad få lov til å sette den sammen basert på innspillene som kommer. Foreningene kommer til å bli involvert. Enten i form av regelmessige oppdateringer i IDF eller i en referansegruppe, sier Bjørnland.

Foreningene vil kunne komme med innspill til mandatet for gjennomgangen, men Bolstad sier det foreløpig er for tidlig å si hva PF kommer til å spille inn. PODs mål er å ferdigstille gjennomgangen før sommeren, og på politiets intranett Kilden trekkes 17. juni som alternativ dato.

– Deretter vil det bli gjennomført forhandlinger for å få medarbeidere over i riktige stillingskoder og grader, gitt individuelt samtykke, og tilsvarende for utlysning av nye stilinger, sier Bjørnland til Kilden.

LES OGSÅ: Særaldersgrense-saken: PF raser mot Politidirektoratet