Stortinget senker terskelen for bruk av tvang i psykiatrien

I 2017 ble det gjort flere endringer i loven om psykisk helsevern. 

Endringene innebar blant annet at en pasient kunne motsi behandling om vedkommende ble regnet som samtykkekompetent. 

Og med mindre det var «åpenbart» at pasienten manglet samtykkekompetanse, kunne ikke vedkommende tvangsbehandles. 

Dette er et av punktene Stortinget nå har besluttet å endre.

– Lovendringene innebærer hovedsakelig at terskelen og beviskravet for tvangsinnleggelser senkes. Målet er at pasienter skal få bedre behandling enn tidligere, før de potensielt rekker å bli alvorlig psykisk syke, sier Kjersti Toppe, som er stortingsrepresentant for Senterpartiet. 

– Har ikke fungert etter intensjonen 

Toppe satt selv i helsekomiteen da endringene i 2017 ble innført. Hun forteller at Senterpartiet da støttet lovendringen. 

– På den tiden ble Norge kritisert for hvordan vi håndterte tvang. Målet var å bedre ivareta pasienters selvbestemmelsesrett. Intensjonen var god, men nå ser vi at det ikke har fungert etter intensjonen, forteller Toppe. 

Selv om hensikten blant annet var å få ned antall tvangsinnleggelser, skjedde det motsatte.  

Samtidig har politiet opplevd en stor økning i antall psykiatrioppdrag siden 2016. 

– Erfaringene viser altså at terskelen for å gi og få hjelp har blitt for høy. Folk har blitt alvorlig syke før de har fått behandling. Det har også ført til en stor belastning på politiet. Vi kan ikke ha et system som fører til at folk blir sykere før de får hjelpen de trenger. Derfor legger vi om kursen, sier Toppe. 

– Vi tror endringene vil utgjøre en forskjell 

Lovendringene som ble vedtatt tirsdag omhandler flere helselover, blant annet psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven. 

Et av hovedpoengene er at begrepet «samtykkekompetanse» erstattes med  «beslutningskompetanse». 

– Det betyr at det ikke lenger holder å være samtykkekompetent. Pasienten må også vise en forståelse for hva beslutningen innebærer og konsekvensene av den. Dette skal selvsagt vurderes grundig før tvang potensielt benyttes, forklarer Toppe. 

Toppe mener endringene vil medføre at de som trenger hjelp vil få en bedre oppfølging enn i dag. 

Og selv om dette i utgangspunktet ikke er en justissak, tror hun det vil ha en positiv effekt for politiet. 

Det mener også tidligere justis- og beredskapsminister Emilie Mehl.

– En økende mengde psykiatrioppdrag er en sentral tematikk i flere av sakene som er viktig for politiet, eksempelvis generell bevæpning. Dette er en av de underliggende utfordringene som må løses. I dag er det mange som faller mellom to stoler, men vi tror disse lovendringene vil utgjøre en forskjell, sier Mehl. 

– Kan ha stor betydning for politiets jobb

Politiet har i lang tid uttrykt bekymring for den økende mengden psykiatrioppdrag. 

Tidligere politimester i Vest politidistrikt, Kaare Songstad, var en av dem som var tidlig ute med å trekke en sammenheng mellom økningen og lovendringen i 2017. 

– I Vest merket vi at det var en stor økning av slike oppdrag. Ofte var det snakk om de samme personene, som ga en pekepinn på at det dreide seg om folk som ble innlagt og skrev seg ut igjen, sier Songstad. 

Han forteller at de tok utviklingen på alvor og lagde grafer og analyserte tallene. Vest politidistrikt sendte også inn et brev til Politidirektoratet (POD) og ba om en ny vurdering av loven. 

– Det ble en stor belastning for oss, og vår hypotese var at dette hang sammen med lovendringen. Jeg er riktignok ingen fagperson i helse. Derfor kan jeg ikke si med sikkerhet at endringene som blir gjort nå er de rette. Men jeg er glad for at tematikken blir tatt på alvor, sier Songstad. 

Det er også leder i Politiets Fellesforbund (PF), Unn Alma Skatvold. 

PF har lenge uttrykt bekymring for at den økende mengden psykiatrioppdrag opptar flere ressurser i politiet. 

Skatvold mener derfor at det er viktig at det blir gjort endringer i hvordan samfunnet behandler psykisk syke, både for at de skal få hjelpen de trenger, og for at politiets interesser blir ivaretatt.

 – Politiet bruker uforholdsmessig mye ressurser på psykiatrioppdrag. Noe er helt klart politiets ansvar, men mye er også innenfor helsevesenets ansvar. Det er bra med et fokus på dette, for slike avgjørelser kan ha stor betydning for politiets jobb, sier hun. 

Uenighet i Stortinget 

Det var riktignok ikke fullstendig politisk enighet i lovforslaget som ble vedtatt tirsdag ettermiddag. Høyre er et av partiene som er i mot å senke terskelen for bruk av tvang.    

Stortingsrepresentant Sandra Bruflot forklarer at uenigheten dreier seg om det vanskelige forholdet mellom tvangsbehandling og menneskerettigheter. 

– Tvang er ikke noe man er for eller imot. Det er mange nyanser. Vi mener i utgangspunktet at tvang bør begrenses, selv om vi erkjenner at det finnes flere tilfeller hvor tvang kan være nødvendig, sier Bruflot. 

Hun understreker samtidig at hun mener det foreligger et godt nok handlingsrom i loven vi har hatt frem til i dag.   

– Vi bruker ikke handlingsrommet i dagens regelverk godt nok. Det handler om at man er redd for å gjøre feil, og det er menneskelig. Men vi mener at vi heller burde vært bedre til å utnytte de mulighetene vi allerede har, sier Bruflot. 

– Men nå skal disse lovendringene evalueres etter tre år. Det er viktig, og gir oss muligheten til å se om den nye loven gir de ønskede effektene, konkluderer hun.