Hva annet kan vi gjøre, enn å håpe?

Som student på politiutdanningens tredje studieår sitter jeg nå på tampen av en bachelorgrad. En tid som egentlig burde være preget av motivasjon for siste innsats, er nå farget av alle de bekymringer dagens koronasituasjon bringer med seg, men kanskje mest av alt det som venter etter tiden på skolen.

20,1 prosent av kullet uteksaminert i 2020 var ansatt per 30. september 2020 - kun ni personer i fast stilling. Om man ser på statistikken er det ingenting som tyder på at situasjonen kommer til å være noe bedre for kullet som går ut sommeren 2021. Snarere tvert imot.

Per 30. september 2017 hadde 49,4 prosent av 2017-kullet jobb i politiet, og i 2018 og 2019 var henholdsvis 37,2 prosent og 30,5 prosent av kullet i jobb på samme tid. Siden 2017 har det altså vært over en halvering av antall ferdigutdannede med jobb i politiet tre måneder etter uteksaminering.

Tallene for nyutdannede i politistilling per fjerde kvartal 2020 har i skrivende stund ikke kommet, vi får håpe at disse er bedre nytt enn tallene fra 30. september i fjor. (se merknad nederst i innlegget, red. anm.)

Det er regjeringen som har bestemt antallet studenter ved Politihøgskolen, men hvor er regjeringen når studentene skal ut i jobb? Når det slås fast i statsbudsjettet hvor mange politibetjenter det skal utdannes burde jo det henge sammen med hvor mange som faktisk blir ansatt i ettertid.

Fra de fire siste kullene er det 762 ferdigutdannede som står uten jobb i politiet. Det tilsvarer over et helt kull fra tiden før 2018! For det første ser jeg for meg at midlene brukt til å utdanne alle disse kunne vært brukt til noe nyttigere enn å utdanne politi som ikke får jobbe i politiet. For det andre er det et stort behov for penger for at disse, og kommende kull, skal kunne ansettes.

Vi har brukt snart tre år på et studie som krever enormt mye av oss. Vi har studielån og andre økonomiske utgifter som skal betales. Vi har familiesituasjoner som ikke gjør det enkelt å flytte langt av gårde for å bli ansatt i en administrativ stilling med kort opphold. Og ikke minst har vi ønske om og motivasjon for å endelig kunne komme oss ut i den jobben vi har utdannet oss til.

Politiutdanningen er rettet mot et spesifikt yrke, i motsetning til andre utdanninger der man kan være aktuell for flere ulike jobber når man har fullført studiet. Å jobbe som politi er naturligvis derfor både målet, og det man er egnet til, etter å ha gjennomført tre år på Politihøgskolen!

Her sitter jeg altså som student på verdens beste politiutdanning, og tenker over hvilke andre typer jobber jeg kan søke på etter skolen. Ikke fordi jeg ikke vil jobbe i politiet - det er nemlig ingenting jeg heller vil - men ut ifra tallene kan det se ut som om det er håpløst å få seg jobb etter endt utdanning. Hva annet kan vi gjøre, enn å håpe?

—

Merknad: Tallene for siste kvartal 2020 ble publisert på Politiet.no i slutten av januar. Tallene viser at 84,1 prosent av 2020-kullet med bestått utdanning hadde politistilling per 31. desember 2020 (575 personer), mens 18,8 prosent hadde fast jobb (129 personer). Tilsvarende tall for 2019-kullet på samme tidspunkt i 2019 er 28,8 og 2,5 prosent.