STUDENTROPET
Medfører en økning i poenggrensen mangel på mangfold?
Jeg er redd for at et stort søkerantall vil medføre at poenggrensen blir så høy at Politihøgskolen i stor grad vil bestå av teoretikere og at noe av mangfoldet dermed forsvinner.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Ifølge Politihøgskolen slår de i år rekord med antall søkere per studieplass. For 2020-kullet ble det bestemt at det skulle være 400 studieplasser kontra 550 studieplasser som det har vært siden 2018. I år var det hele 4280 søkere totalt på de 400 studieplassene. Dette utgjør 10,7 søkere per studieplass sammenlignet med 8,6 året før.
Det er ingen tvil om at Politihøgskolen utfra søkertallene er et populært studie. Jeg synes det er fantastisk morsomt at studiet engasjerer så mange og at så mange ønsker å utgjøre en forskjell i samfunnet. Jeg er derimot bekymret for hva dette engasjementet gjør med poenggrensen for studentene som søker Politihøgskolen. Flere søkere øker sannsynligheten for en høyere poenggrense. I fjor var poenggrensen på 51,70 for ordinære søkere i Stavern, 55 i Oslo og 49,8 i Bodø. I 2020 var poenggrensen allerede relativt høy til tross for færre søkere enn hva det var både i 2019 og i 2021. Antall søkere i år vil trolig medføre en ytterligere økning i poenggrensen.
Politihøgskolen er på lik linje med andre bachelorstudier en skole med mye teoretisk undervisning. Studiet skiller seg derimot fra mange andre bachelorstudier i form av at Politihøgskolen har opptakskrav utover karakterene.
Studiet består av mange praktiske caser, fysiske utfordringer og fag som bringer studentene ut av det ordinære klasserommet for å forberede dem til praksisåret og yrkeslivet. Politistudiet er et studie med fokus på medmenneskelig kontakt, kommunikasjon og konfliktløsning.
Jeg er redd for at et stort søkerantall vil medføre at poenggrensen blir så høy at Politihøgskolen i stor grad vil bestå av teoretikere og at noe av mangfoldet dermed forsvinner. Jeg frykter at en slik økning i poenggrensen vil kunne utelukke de som kanskje ikke er like flink rent teoretisk, men som innehar egenskaper som er viktige i politirollen – da dette ikke fanges opp av karakterene fra videregående. For eksempel de studentene som sitter på en økt språklig eller kulturell forståelse.
Mangfold i politiet er viktig, da politiet skal avspeile samfunnets idealer og ha en bred rekruttering. Spesielt viktig er mangfold for å forstå minoritetene i samfunnet, særlig med tanke på språklig og kulturell forståelse.
Er Politihøgskolens metode for utvelgelse den riktige? Er poenggrensen og måten skolen søker politistudenter grunnen til at en så liten prosentandel av søkerne har minoritetsbakgrunn? Hva gjør en gradvis økning i poenggrensen for hvert år, samt færre studieplasser ved det enkelte studiestedet, for mangfoldet på Politihøgskolen og innad i politiet? Burde det på lik linje med kjønnspoeng finnes språkpoeng for de studentene som er tverrspråklige eller minoritetspoeng for studenter med økt kulturell forståelse?
Jeg ønsker alle nye studenter som begynner til høsten velkommen, og krysser fingrene for at mangfoldet blir ivaretatt blant Politihøgskolen nye studenter.
LES OGSÅ: Manglende fokus på operative krav ved opptaket til Politihøgskolen
